Add parallel Print Page Options

13 Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene.

Og David sa til hele Israels menighet: Dersom det tykkes eder godt, og det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels land, og dessuten til prestene og levittene i de byer de har med jorder omkring, at de skal samle sig hos oss,

og la oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi ikke efter den.

Da sa hele menigheten at så burde gjøres; for hele folket syntes det var rett.

Så samlet David hele Israel fra Sihor[a] i Egypten til bortimot Hamat for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim.

Og David og hele Israel drog op til Ba'ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda, for å føre op derfra Gud Herrens ark, han som troner på kjerubene, hvor hans navn nevnes.

Og de satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kjørte vognen.

Og David og hele Israel lekte for Guds åsyn av all makt både til sanger og citarer og harper og trommer og cymbler og trompeter.

Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut for å ta fatt i arken; for oksene var blitt ustyrlige.

10 Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt sin hånd ut mot arken, så han døde der for Guds åsyn.

11 Men David blev ille til mote fordi Herren hadde slått Ussa ned; derfor er dette sted blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag.

12 Den dag blev David opfylt av frykt for Gud og sa: Hvorledes skulde jeg kunne føre Guds ark inn til mig?

13 Og David flyttet ikke arken inn til sig i Davids stad, men lot den føre bort til gititten Obed-Edoms hus.

14 Guds ark blev stående hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre måneder; og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hvad hans var.

14 Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.

Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.

David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.

Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo

og Jibhar og Elisua og Elpelet

og Nogah og Nefeg og Jafia

og Elisama og Be'eljada og Elifelet.

Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.

Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.

10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.

11 Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.

12 Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.

13 Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.

14 Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,

15 og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.

16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.

17 og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

15 Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.

Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider.

Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den.

Og David kalte Arons barn og levittene sammen:

av Kahats barn Uriel, den øverste, og hans brødre, hundre og tyve,

av Meraris barn Asaja, den øverste, og hans brødre, to hundre og tyve,

av Gersoms barn Joel, den øverste, og hans brødre, hundre og tretti,

av Elisafans barn Semaja, den øverste, og hans brødre, to hundre,

av Hebrons barn Eliel, den øverste, og hans brødre, åtti.

10 av Ussiels barn Amminadab, den øverste, og hans brødre, hundre og tolv.

11 Så kalte David til sig prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja og Joel, Semaja og Eliel og Amminadab.

12 Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den!

13 Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte.

14 Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op.

15 Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord.

16 Så bød David de øverste blandt levittene at de skulde stille sine brødre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille på, idet de lot gledesangen tone.

17 Da stilte levittene frem Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre Meraris barn Etan, sønn av Kusaja,

18 og sammen med dem deres brødre av annen rang, Sakarja, Ben og Ja'asiel og Semiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma'aseja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel, dørvokterne.

19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulde slå på kobbercymbler;

20 Sakarja og Asiel og Semiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma'aseja og Benaja skulde spille på harper efter Alamot[b],

21 og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel og Asasja på citarer efter Sjeminit[c] for å lede sangen.

22 Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen; for han var kyndig i det.

23 Berekja og Elkana var dørvoktere ved arken.

24 Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken.

25 Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel.

26 Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer.

27 David var klædd i en kåpe av hvitt bomullstøi, og likeså alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret på.

28 Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.

29 Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

16 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.

Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.

Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.

Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:

Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene

og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.

Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:

Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

10 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

11 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,

13 I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.

15 Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!

17 Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

18 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,

19 da I var en liten flokk, få og fremmede der.

20 Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.

21 Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!

24 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!

25 For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.

26 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.

27 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.

28 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!

29 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!

30 Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.

31 Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.

32 Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!

33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.

34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.

37 Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,

38 og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.

39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.

40 forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,

41 og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,

42 og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.

43 Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.

Footnotes

  1. 1 Krønikebok 13:5 JOS 13, 3.
  2. 1 Krønikebok 15:20 sannsynligvis en toneart, SLM 46, 1.
  3. 1 Krønikebok 15:21 sannsynligvis en toneart, SLM 6, 1.