Add parallel Print Page Options

10 I perserkongen Kyros' tredje år kom det i en åpenbaring et ord til Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar; dette ord er sant og varsler stor trengsel. Og han merket sig ordet og gav akt på synet.

På den tid hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker;

nogen kostelig mat åt jeg ikke, og kjøtt og vin kom ikke i min munn, og heller ikke salvet jeg mig, før de tre uker var til ende.

På den fire og tyvende dag i den første måned, mens jeg stod ved bredden av den store elv, det er Hiddekel[a],

så jeg op, og da fikk jeg se en mann som stod der; han var klædd i linklær, og hans lender var omgjorde med et belte av gull fra Ufas;

hans legeme var som krysolitt, hans ansikt skinte som lynet, hans øine var som ildsluer, hans armer og ben var som blankt kobber å se til, og lyden av hans ord var som et veldig drønn.

Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de menn som var med mig, så ikke synet, men en stor redsel falt på dem, og de flyktet og skjulte sig.

Så blev jeg alene tilbake. Og da jeg så dette store syn, blev jeg rent maktesløs, og mitt ansikt mistet sin friske farve, så jeg så rent ille ut, og jeg hadde ingen kraft mere.

Og jeg hørte lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, sank jeg sanseløs fremover med ansiktet mot jorden.

10 Da merket jeg en hånd som rørte ved mig, den hjalp mig op, så jeg skjelvende hvilte på mine knær og hender.

11 Og han sa til mig: Daniel, du høit elskede mann! Gi akt på de ord jeg vil tale til dig, og reis dig op igjen! For nu er jeg sendt til dig. Og da han talte således til mig, stod jeg skjelvende op.

12 Og han sa til mig: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte din hu til å vinne forstand og til å ydmyke dig for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt, og for dine ords skyld er jeg kommet.

13 Perserrikets fyrste[b] stod mig imot i en og tyve dager; men da kom Mikael, en av de fornemste fyrster[c], og hjalp mig, så jeg fikk overhånd der hos kongene av Persia.

14 Og nu er jeg kommet for å oplyse dig om hvad som skal vederfares ditt folk i de siste dager[d]; for dette er atter et syn som sikter til de dager.

15 Og da han talte således til mig, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var målløs.

16 Og se, en som lignet et menneske, rørte ved mine leber, og jeg åpnet min munn og talte og sa til ham som stod foran mig: Herre! Ved det syn jeg har hatt, er svære smerter kommet over mig, så jeg ikke lenger har nogen kraft;

17 hvorledes skulde da min herres tjener, en slik som jeg, kunne tale med en slik som min herre er? Hos mig finnes fra nu av ingen kraft, og det er ikke ånde tilbake i mig.

18 Og atter rørte en som så ut som et menneske, ved mig og styrket mig, og han sa: Frykt ikke, du høit elskede mann! Fred være med dig! Vær du bare frimodig! Og som han talte med mig, blev jeg styrket og sa: Tal, herre! For du har styrket mig.

19 Da sa han: Vet du nu hvorfor jeg er kommet til dig? Nu må jeg vende tilbake for å stride mot Persias fyrste[e]; og når jeg drar ut, da kommer Grekenlands fyrste.

20 Men først vil jeg kunngjøre dig hvad som er optegnet i sannhets bok. Og det er ikke en eneste som hjelper mig mot dem, uten Mikael, eders fyrste;

11 jeg stod også ved hans side som hjelper og som vern i mederen Darius' første år. / [DNL 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

Og nu vil jeg kunngjøre dig hvad som visst og sant vil hende: Ennu skal det opstå tre konger[f] i Persia, og den fjerde[g] skal samle større rikdom enn alle de andre, og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han opbyde alt mot Grekenlands rike.

Så skal det opstå en veldig konge[h], og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.

Men aldri så snart er han stått frem, så skal hans rike brytes i stykker og deles efter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans efterkommere og ikke være så mektig som da han rådet; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem.

Og Sydens konge[i] skal bli mektig, og en av hans fyrster[j] skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike; hans rike skal være et stort rike.

Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge[k] for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han[l] eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne[m], skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid.

Men et av skuddene fra hennes røtter[n] skal trede op på hans plass; og han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges[o] festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt.

Endog deres guder med deres støpte billeder, med deres kostbare kar av sølv og gull, skal han føre bort til Egypten; siden skal han i nogen år la Nordens konge få være i fred.

Så skal Nordens konge dra mot Sydens konges rike, men måtte vende tilbake til sitt land igjen[p].

10 Og hans sønner[q] skal ruste sig til strid og samle en veldig krigshær, og den skal dra inn i landet og oversvømme og overskylle det; så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt frem til hans festning[r].

11 Da skal Sydens konge[s] bli harm og dra ut og stride mot Nordens konge, og han skal stille op en stor hær, men den skal gis i hans[t] hånd.

12 Når denne hær er sprengt, skal han bli overmodig; han skal felle titusener, men allikevel ikke få overmakten.

13 Og Nordens konge[u] skal komme igjen og stille op en hær som er ennu større enn den første; og når nogen år er gått til ende, skal han komme med en stor hær og store forråd.

14 Og i de tider skal mange reise sig mot Sydens konge[v], og voldsmenn[w] av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle.

15 Og Nordens konge skal komme og opkaste en voll og innta en sterk festning[x], og Sydens makt skal ikke kunne holde stand, og enn ikke hans[y] utvalgte mannskap har kraft til å holde stand.

16 Og den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal kunne stå sig mot ham; han skal feste fot i det fagre land[z] og føre ødeleggelse med sig.

17 Og han[aa] skal ta sig fore å komme med hele sitt rikes makt[ab], men er villig til å inngå forlik, og det skal han også få i stand; og en kvinne, sin egen datter[ac], skal han gi ham, forat hun skal volde ødeleggelse; men det skal ikke komme i stand og ikke lykkes for ham.

18 Så skal han vende sig mot øene og innta mange, men en hærfører[ad] skal gjøre ende på hans hån og endog la hans hån falle tilbake på ham selv.

19 Da skal han vende sig mot festningene i sitt eget land, men han snubler og faller og er ikke mere til.

20 Og på hans plass skal det opstå en[ae] som skal la en skattekrever[af] dra gjennem rikets pryd[ag]; og nogen dager efter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig[ah].

21 Og på hans plass skal det opstå et foraktelig menneske[ai], som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner sig kongedømmet ved list og svik.

22 Og de oversvømmende hærer[aj] skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten[ak];

23 for efterat han har inngått forbund med ham, skal han fare frem med svik; han skal dra ut og få overmakten med få folk.

24 Uventende skal han falle inn i landets fruktbareste bygder og gjøre ting som hans fedre og hans fedres fedre ikke har gjort; hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk, og mot faste byer skal han legge op onde råd, og det vil vare en tid.

25 Han skal opbyde sin makt og sitt mot mot Sydens konge og komme med en stor hær; men Sydens konge skal også ruste sig til krig med en overmåte stor og sterk hær; men han skal ikke kunne holde stand; for det blir lagt op onde råd mot ham.

26 De som eter ved hans bord, skal felle ham; hans hær skal strømme frem, og det skal bli et stort mannefall.

27 Begge konger[al] har ondt i sinne, og mens de sitter ved samme bord, skal de tale løgn; men det skal ikke lykkes, for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.

28 Han[am] skal vende tilbake til sitt land med meget gods, og han skal legge op råd mot den hellige pakt, og efterat han har utført dem, skal han vende tilbake til sitt land.

29 Til fastsatt tid skal han atter dra mot Syden; men den siste gang skal det ikke gå som første gang;

30 for skib fra Kittim[an] skal komme imot ham, og han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt.

31 Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg[ao], og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet.

32 Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut.

33 Og de forstandige blandt folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang.

34 Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå sig i lag med dem på skrømt.

35 Og nogen av de forstandige skal falle, sa de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.

36 Og kongen skal gjøre som han vil, og ophøie sig og heve sig over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, og han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende; for det som er fast besluttet, vil bli fullbyrdet.

37 På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst[ap] eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle.

38 Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting;

39 og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn.

40 Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skib og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem.

41 Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn.

42 Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unda.

43 Han skal tilegne sig skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.

44 Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange.

45 Og han skal slå op sine palasstelt mellem havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.

12 På den tid skal Mikael stå frem, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noget folk blev til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes opskrevet i boken.

Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne op, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky.

Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.

Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.

Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som stod der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredd.

Og en av dem sa til den mann som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann: Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?

Og jeg hørte hvad den mann sa som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann; han løftet sin høire hånd og sin venstre hånd op mot himmelen og svor ved ham som lever evindelig: En tid og tider og en halv tid[aq], og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes.

Og jeg hørte det, men forstod det ikke, og jeg sa: Herre! Hvad er det siste av disse ting?

Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.

10 Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.

11 Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt op, skal det gå tusen, to hundre og nitti dager.

12 Salig er den som bier og når frem til tusen, tre hundre og fem og tretti dager.

13 Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå op til din lodd ved dagenes ende.

Footnotes

  1. Daniel 10:4 d.e. Tigris; 1MO 2, 14.
  2. Daniel 10:13 d.e. onde engel. DNL 10, 19.
  3. Daniel 10:13 DNL 12, 1. JUD 1, 9. ÅPE 12, 7.
  4. Daniel 10:14 1MO 49, 1.
  5. Daniel 10:19 DNL 10, 13.
  6. Daniel 11:2 Kambyses, Smerdes og Darius Hystaspis.
  7. Daniel 11:2 Xerxes.
  8. Daniel 11:3 Aleksander den store.
  9. Daniel 11:5 Egyptens konge, Ptolemeus Lagi.
  10. Daniel 11:5 Syrias konge, Seleukus Nikator.
  11. Daniel 11:6 den egyptiske konge Ptolemeus Filadelfus gav den syriske konge Antiokus Teos sin datter Berenike til ekte.
  12. Daniel 11:6 Ptolemeus.
  13. Daniel 11:6 Antiokus, Berenike og hennes venner blev drept.
  14. Daniel 11:7 Ptolemeus Euergetes, en bror av Berenike.
  15. Daniel 11:7 Nordens konge er den syriske konge Seleukus Kallinikus.
  16. Daniel 11:9 Kallinikus' tog mot Egypten mislyktes aldeles.
  17. Daniel 11:10 Kallinikus' sønner, Seleukus Keraunus og Antiokus den store.
  18. Daniel 11:10 den egyptiske konge Ptolemeus Filopators festning Rafia.
  19. Daniel 11:11 Ptolemeus Filopator.
  20. Daniel 11:11 Ptolemeus Filopator.
  21. Daniel 11:13 Antiokus den store. DNL 11, 10.
  22. Daniel 11:14 Egyptens konge Ptolemeus Epifanes.
  23. Daniel 11:14 ugudelige jøder som falt fra Egypten og holdt sig til Antiokus.
  24. Daniel 11:15 Sidon.
  25. Daniel 11:15 Egyptens konges.
  26. Daniel 11:16 DNL 8, 9.
  27. Daniel 11:17 Antiokus den store.
  28. Daniel 11:17 imot Egyptens konge.
  29. Daniel 11:17 Kleopatra, datter av Antiokus.
  30. Daniel 11:18 Lucius Scipio.
  31. Daniel 11:20 Seleukus Filopator, konge i Syria.
  32. Daniel 11:20 Heliodorus.
  33. Daniel 11:20 Judea.
  34. Daniel 11:20 Seleukus blev drept med gift av Heliodorus.
  35. Daniel 11:21 Antiokus Epifanes, som hadde vært gissel hos romerne.
  36. Daniel 11:22 d.e. den egyptiske hær.
  37. Daniel 11:22 den egyptiske konge Ptolemeus Filometor.
  38. Daniel 11:27 Ptolemeus Filometor og Antiokus.
  39. Daniel 11:28 Antiokus.
  40. Daniel 11:30 d.e. romerske. DNL 11, 28.
  41. Daniel 11:31 d.e. templet.
  42. Daniel 11:37 en især av kvinner dyrket avgud.
  43. Daniel 12:7 DNL 7, 25.