Add parallel Print Page Options

Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.

Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.

Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde.

Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer,

men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.

Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig?

Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.

Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel.

Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror?

10 Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden.

11 Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd!

12 Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden.

13 Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.

14 Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel.

15 Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel.

16 Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod[a], østenfor Eden.

17 Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn.

18 Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek.

19 Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla.

20 Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap.

21 Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite.

22 Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama.

23 Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får;

24 for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger.

25 Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set[b]; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel.

26 Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.

Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse.

Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt.

Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set.

Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre.

Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han.

Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos.

Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han.

Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan.

10 Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre.

11 Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han.

12 Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel.

13 Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre.

14 Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han.

15 Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared.

16 Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

17 Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han.

18 Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok.

19 Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre.

20 Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han.

21 Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah.

22 Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre.

23 Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år.

24 Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig.

25 Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek.

26 Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre.

27 Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han.

28 Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn,

29 og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet.

30 Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre.

31 Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han.

32 Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.

Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,

så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.

Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det[c] kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år.

I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.

Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.

Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

Men Noah fant nåde for Herrens øine.

Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.

10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.

12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!

15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.

16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.

17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.

18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.

19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.

20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.

21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.

22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;

likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,

gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

10 Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

11 I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

12 og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

13 På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

14 de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

15 Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

16 Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

17 Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.

18 Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.

19 Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.

20 Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

21 Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

22 Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

23 Og han[d] utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken.

24 Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

Footnotes

  1. 1 Mosebok 4:16 d.e. landflyktighet.
  2. 1 Mosebok 4:25 d.e. satt i en annens sted.
  3. 1 Mosebok 6:3 mennesket.
  4. 1 Mosebok 7:23 Gud.