Add parallel Print Page Options

13 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.

Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.

Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.

Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.

Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.

Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!

Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?

Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?

Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?

10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.

11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?

12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser[a] blir til skanser av ler.

13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner[b]? Jeg vil legge mitt liv i min hånd[c].

15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.

16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.

17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!

18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.

19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.

20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:

21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!

22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?

25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -

26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger

27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,

28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.

14 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.

Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.

Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!

Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!

Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,

så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!

For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;

om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,

så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.

10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?

11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,

12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.

13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!

14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;

15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.

16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.

17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.

18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,

19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;

20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.

21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.

22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.

Footnotes

  1. Jobs 13:12 d.e. bevisgrunner.
  2. Jobs 13:14 søke å redde mitt liv.
  3. Jobs 13:14 sette det på spill.