Add parallel Print Page Options

17 Min ånd[a] er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.

Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag[b]?

Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

Den som forråder venner, så de blir til bytte[c], hans barns øine skal tæres bort.

Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

16 Til dødsrikets bommer farer de[d] ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet.

18 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte[e] fortærer hans lemmer.

14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

20 Over hans dag[f] forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.

21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

19 Da tok Job til orde og sa:

Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?

Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.

Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.

Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?

Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!

Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.

Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.

Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.

10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.

11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.

12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.

13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.

14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.

15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.

16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.

17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.

18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.

19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.

20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.

21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.

22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?

23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,

24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!

25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,

27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv[g].

28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -

29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.

20 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Footnotes

  1. Jobs 17:1 livskraft.
  2. Jobs 17:3 d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.
  3. Jobs 17:5 for sine forfølgere.
  4. Jobs 17:16 mine forhåpninger.
  5. Jobs 18:13 d.e. sykdom som volder døden.
  6. Jobs 18:20 d.e. hans undergangs dag.
  7. Jobs 19:27 av lengsel herefter, 2KO 5, 2.