Add parallel Print Page Options

21 Da tok Job til orde og sa:

Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

16 Ja[a], men deres lykke står ikke i deres egen hånd. -[b]De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.

17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

19 Men Gud[c] gjemmer hans straff til hans barn. -[d]Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste[e]?

23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

22 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

19 De rettferdige så det[f] og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:

20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet[g].

23 Da tok Job til orde og sa:

Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk[h].

Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov[i] aktet jeg på hans munns ord.

13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det[j], så bever jeg for ham.

16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.

Footnotes

  1. Jobs 21:16 vil I si.
  2. Jobs 21:16 Her begynner Jobs svar.
  3. Jobs 21:19 vil I si.
  4. Jobs 21:19 Dette er Jobs svar.
  5. Jobs 21:22 d.e. englene.
  6. Jobs 22:19 JBS 22, 16.
  7. Jobs 22:30 når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.
  8. Jobs 23:2 d.e. jeg søker dog å dempe min klage.
  9. Jobs 23:12 RMR 7, 23.
  10. Jobs 23:15 JBS 23, 14.