Add parallel Print Page Options

32 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.

Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus[a] og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,

og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.

Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.

Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.

Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.

Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!

Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.

De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.

10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.

11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.

12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.

13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!

14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.

15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.

16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?

17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.

18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.

19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.

20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.

21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;

22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.

33 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

34 Og Elihu tok atter til orde og sa:

Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann[b]

og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham[c]. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.

34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene[d] og bruker mange ord om Gud.

Footnotes

  1. Jobs 32:2 1MO 22, 21.
  2. Jobs 34:7 JBS 15, 16.
  3. Jobs 34:33 nemlig for hans gjengjeldelse.
  4. Jobs 34:37 d.e. han håner; JBS 27, 23.