Markus 1:1-22
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.
2 Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;
3 det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
4 - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,
5 og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
6 Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.
7 Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.
8 Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.
9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;
10 og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.
11 Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.
12 Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,
13 og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.
14 Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,
15 og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!
16 Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;
17 og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!
18 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.
19 Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,
20 og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.
21 Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.
22 Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
Read full chapter