Add parallel Print Page Options

13 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.

14 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den[a] sig til kjenne.

34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.

15 Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.

De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.

Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.

En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.

Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.

I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.

De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.

De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.

Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.

10 Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.

11 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter!

12 En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.

13 Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.

14 Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.

15 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.

16 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.

17 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.

18 En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.

19 Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.

20 En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.

21 Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.

22 Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.

23 En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!

24 Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede.

25 Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.

26 Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.

27 Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver[b], skal leve.

28 Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.

29 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.

30 Øinenes lys[c] gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.

31 Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.

32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.

33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.

Footnotes

  1. Salomos Ordsprog 14:33 den visdom de har, d.e. deres dårskap.
  2. Salomos Ordsprog 15:27 d.e. bestikkelse.
  3. Salomos Ordsprog 15:30 d.e. et vennlig blikk.