Add parallel Print Page Options

16 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.

Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.

Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.

Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.

Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.

Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.

Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.

Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.

Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.

10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.

11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.

12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.

13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.

14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.

15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.

16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.

17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.

18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.

19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.

20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.

21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.

22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.

23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.

24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.

25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.

27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.

28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.

29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.

30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.

31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.

32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.

33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.

17 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.

18 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.