Add parallel Print Page Options

27 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!

La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!

Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.

Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?

Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.

Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.

Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.

10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.

11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!

12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.

13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!

14 Den som velsigner sin venn med høi røst[a] tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.

15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.

16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.

17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.

18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.

19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.

20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.

21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.

22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.

23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!

24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.

25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,

26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,

27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

28 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham[b].

18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine[c], får mange forbannelser.

28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

29 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.

Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.

En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.

En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.

En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.

En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.

Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.

Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.

Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.

10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.

11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.

12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.

13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.

14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.

15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.

16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.

17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!

18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.

19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.

20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.

21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.

22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.

23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.

24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.

25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.

26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.

27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.

Footnotes

  1. Salomos Ordsprog 27:14 på en hyklersk måte.
  2. Salomos Ordsprog 28:17 nemlig for å redde ham.
  3. Salomos Ordsprog 28:27 nemlig for den fattiges nød.