Add parallel Print Page Options

13 Til sangmesteren; en salme av David.

Hvor lenge, Herre, vil du glemme mig evindelig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for mig?

Hvor lenge skal jeg huse sorgfulle tanker i min sjel, kummer i mitt hjerte den hele dag? Hvor lenge skal min fiende ophøie sig over mig?

Se hit, svar mig, Herre min Gud! Opklar mine øine, forat jeg ikke skal sove inn i døden,

forat ikke min fiende skal si: Jeg fikk overhånd over ham, forat ikke mine motstandere skal fryde sig når jeg vakler!

Men jeg setter min lit til din miskunnhet; mitt hjerte skal fryde sig i din frelse; jeg vil lovsynge Herren, for han har gjort vel imot mig.

14 Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

15 En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg?

Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte,

som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin næste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær,

den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren, som sverger sig selv til skade og ikke bryter sitt ord,

den som ikke låner sine penger ut mot rente[a] og ikke tar gave mot den uskyldige. Den dette gjør, skal ikke rokkes evindelig.

Footnotes

  1. Salmenes 15:5 til den fattige bror.