Add parallel Print Page Options

130 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

131 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.

Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.

Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!