Add parallel Print Page Options

37 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

10 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

11 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

12 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

13 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

14 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

16 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

17 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

18 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

20 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

22 For de han[a] velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes.

23 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

24 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

26 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

27 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende[b] til evig tid.

28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

29 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

33 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

34 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

35 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

36 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

37 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

38 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

40 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.

38 En salme av David; til ihukommelse.

Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

39 Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David.

Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.

Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.

Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:

La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!

Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.

Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.

Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.

Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!

10 Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.

11 Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.

12 Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. Sela.

13 Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.

14 Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!

Footnotes

  1. Salmenes 37:22 Gud.
  2. Salmenes 37:27 SLM 37, 3.