Add parallel Print Page Options

46 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot[a]; en sang.

Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.

En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

47 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop.

For Herren, den Høieste, er forferdelig, en stor konge over all jorden.

Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter.

Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela.

Gud fór op under jubelrop, Herren under basuners lyd.

Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng!

For Gud er all jordens konge; syng en sang som gjør vis!

Gud er konge over folkene, Gud har satt sig på sin hellige trone.

10 Folkenes fyrster samler sig med Abrahams Guds folk; for jordens skjold hører Gud til, han er såre ophøiet.

48 En sang, en salme; av Korahs barn.

Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden[b], den store konges stad.

Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

10 Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

11 Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

12 Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

13 Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

14 Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

15 For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.

Footnotes

  1. Salmenes 46:1 sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.
  2. Salmenes 48:3 Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.