Add parallel Print Page Options

58 Til sangmesteren; "Forderv ikke"[a]; av David; en gyllen sang.

Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort[b] enten de er friske eller i brand.

11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.

12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.

59 Til sangmesteren; "Forderv ikke"[c]; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham[d].

Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,

fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!

For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!

Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!

Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.

De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?

Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.

10 Mot hans[e] makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg.

11 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.

12 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!

13 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!

14 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.

15 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

16 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.

17 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.

18 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.

60 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut[f]; en gyllen sang av David til å læres,

da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

Footnotes

  1. Salmenes 58:1 SLM 57, 1.
  2. Salmenes 58:10 førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.
  3. Salmenes 59:1 SLM 57, 1.
  4. Salmenes 59:1 1SA 19, 11 fg.
  5. Salmenes 59:10 den mektige fiendes.
  6. Salmenes 60:1 sannsynligvis melodien.