Add parallel Print Page Options

102 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig[a].

10 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

11 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

12 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

13 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

14 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

15 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

16 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

17 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

18 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

19 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

20 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

21 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

22 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

23 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

24 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

25 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

26 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

27 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

28 men du er den samme, og dine år får ingen ende.

29 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

103 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!

Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

han som metter din sjel[b] med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen[c].

Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.

12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.

15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.

16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.

17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.

19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!

21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!

22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!

104 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

26 Der går skibene, Leviatan[d], som du skapte til å leke sig der.

27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja[e]!

Footnotes

  1. Salmenes 102:9 JES 65, 15.
  2. Salmenes 103:5 eg. din pryd.
  3. Salmenes 103:5 når den skifter sin ham.
  4. Salmenes 104:26 SLM 74, 14.
  5. Salmenes 104:35 d.e. lov Herren.