Add parallel Print Page Options

111 Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de opriktiges råd og i menigheten.

Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem.

Høihet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast evindelig.

Han har sørget for at hans undergjerninger ihukommes; Herren er nådig og barmhjertig.

Han har gitt dem føde som frykter ham; han kommer sin pakt i hu evindelig.

Han har kunngjort sine gjerningers kraft for sitt folk idet han har gitt dem hedningers arv.

Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste;

de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet.

Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig tid; hans navn er hellig og forferdelig.

10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom; god forstand har alle de som gjør derefter. Hans pris varer til evig tid.

112 Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud.

Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes.

Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig.

Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.

Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen.

For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne.

Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.

Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.

Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære.

10 Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.

113 Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!

Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!

Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.

Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.

Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,

som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,

som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet

for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,

han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!

114 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,

da blev Juda hans[a] helligdom, Israel hans rike.

Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.

Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.

Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,

I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?

For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,

han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!

115 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!

Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?

Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.

Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.

Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.

Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,

13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.

14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!

15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!

16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.

17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;

18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!

116 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.

For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.

Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.

Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!

Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.

Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.

Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.

For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.

Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.

11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.

12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?

13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.

15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.

16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.

17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.

18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,

19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!

117 Lov Herren, alle hedninger, pris ham, alle folk!

For hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja!

118 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!

Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.

Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?

Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.

Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.

Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.

10 Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

11 De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

12 De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

13 Hårdt støtte du[b] mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig.

14 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.

16 Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.

17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.

18 Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.

19 Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.

20 Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.

21 Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.

22 Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.

23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.

24 Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!

25 Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!

26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.

27 Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!

28 Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.

29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Footnotes

  1. Salmenes 114:2 Herrens.
  2. Salmenes 118:13 min fiende.