Add parallel Print Page Options

121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

Read full chapter