Add parallel Print Page Options

128 En sang ved festreisene. Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.

Frukten av dine henders arbeid skal du nyte; lykksalig er du, og det går dig vel.

Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus, dine barn som oljekvister rundt om ditt bord.

Se, således blir den mann velsignet som frykter Herren.

Herren skal velsigne dig fra Sion, og du skal skue med lyst Jerusalems lykke alle ditt livs dager.

Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!

129 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

130 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.