Add parallel Print Page Options

130 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

131 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.

Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.

Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!

132 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

Se, vi hørte om den[a] i Efrata[b], vi fant den i skogsbygden[c].

Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.

17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

Footnotes

  1. Salmenes 132:6 d.e. paktens ark.
  2. Salmenes 132:6 1MO 35, 19.
  3. Salmenes 132:6 Kirjat-Jearim.