Add parallel Print Page Options

143 En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet,

og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn.

For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde.

Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig.

Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning.

Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela.

Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven!

La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel!

Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly.

10 Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land!

11 For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel,

12 og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener.

144 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

La lynet lyne og spred dem[a], send dine piler og skrem dem!

Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

145 En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid.

Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.

Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig.

En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne.

På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde.

Og om dine sterke og forferdelige gjerninger skal de tale, og dine store gjerninger vil jeg fortelle.

Minneord om din store godhet skal de la strømme ut og synge med fryd om din rettferdighet.

Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet.

Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger.

10 Alle dine gjerninger skal prise dig, Herre, og dine fromme skal love dig.

11 Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde,

12 for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære.

13 Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennem alle slekter.

14 Herren støtter alle dem som faller, og opreiser alle nedbøiede.

15 Alles øine vokter på dig, og du gir dem deres føde i sin tid.

16 Du oplater din hånd og metter alt levende med velbehag[b].

17 Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.

18 Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.

19 Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem.

20 Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.

21 Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn evindelig og alltid.

Footnotes

  1. Salmenes 144:6 fiendene.
  2. Salmenes 145:16 d.e. med det som er dem velbehagelig.