Add parallel Print Page Options

41 Til sangmesteren; en salme av David.

Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham.

Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.

Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.

Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.

Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom.

Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade:

En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere.

10 Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.

11 Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem.

12 Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig.

13 Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig.

14 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.

42 Til sangmesteren; en læresalme av Korahs barn.

Som en hjort skriker efter rinnende bekker, så skriker min sjel efter dig, Gud!

Min sjel tørster efter Gud, efter den levende Gud; når skal jeg komme og trede frem for Guds åsyn?

Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i mig, hvorledes jeg drog frem i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høitidsskare.

Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og bruser i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham for frelse fra hans åsyn.

Min Gud! Min sjel er nedbøiet i mig; derfor kommer jeg dig i hu fra Jordans land og Hermons høider, fra det lille fjell[a].

Vanndyp kaller på vanndyp ved duren av dine fossefall; alle dine brenninger og dine bølger går over mig.

Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos mig, bønn til mitt livs Gud.

10 Jeg må si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk?

11 Det er som om mine ben blev knust, når mine fiender håner mig, idet de hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

12 Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

Footnotes

  1. Salmenes 42:7 landet østenfor Jordan.