Add parallel Print Page Options

43 Gi mig rett, Gud, og før min sak mot folk uten barmhjertighet, frels mig fra falske og urettferdige menn!

For du er den Gud som er mitt vern. Hvorfor har du forkastet mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk?

Send ditt lys og din sannhet, la dem lede mig, la dem føre mig til ditt hellige berg og til dine boliger,

så jeg kan komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud, og prise dig på citar, Gud, min Gud!

Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! For jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

44 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

10 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

11 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

12 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

13 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

15 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

16 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

17 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

19 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

20 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

21 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

22 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

23 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

24 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

25 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

26 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

27 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

45 Til sangmesteren; efter "Liljer"[a]; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet.

Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel.

Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig.

Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet!

Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk.

Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.

10 Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

11 Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

12 og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham.

13 Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket.

14 Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull.

15 I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig.

16 De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.

17 I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.

18 Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

Footnotes

  1. Salmenes 45:1 kanskje melodien.