Add parallel Print Page Options

65 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

10 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

11 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

12 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

14 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

66 Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!

Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!

Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.

All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.

Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.

Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.

Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.

I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,

han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!

10 For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.

11 Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.

12 Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.

13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,

14 det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.

15 Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.

16 Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.

17 Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.

18 Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.

19 Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.

20 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!

67 Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang.

Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, sela,

forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse.

Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.

Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. Sela.

Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.

Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.

Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham.