Add parallel Print Page Options

Til sangmesteren, efter Gittit[a]; en salme av David.

Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!

Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.

Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,

hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!

Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.

Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,

får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,

himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.

10 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!

Til sangmesteren, efter Mutlabbén[b]; en salme av David.

Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

10 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

11 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

12 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

13 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

14 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

15 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

16 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

17 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon[c]. Sela.

18 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

19 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

20 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

21 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.

10 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?

Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.

For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.

Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.

Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.

Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.

Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.

10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.

11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.

12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!

13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?

14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.

15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!

16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!

17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til

18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.

Footnotes

  1. Salmenes 8:1 kanskje en toneart som har hatt sitt navn av byen Gat.
  2. Salmenes 9:1 betydningen ukjent.
  3. Salmenes 9:17 kanskje et musikalsk uttrykk.