Sakarias 9-10

Det Norsk Bibelselskap 1930

9 Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land^[a]; også i Damaskus skal det slå sig ned - for Herren har øie med menneskene og med alle Israels stammer -

² likeså i Hamat, som grenser til det, også i Tyrus og Sidon, fordi de der er så kloke.

³ Tyrus bygget sig en festning, og det dynget op sølv som støv og fint gull som skarn på gatene.

⁴ Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild.

⁵ Askalon ser det og frykter, og Gasa, som vrir sig i angst, likeså Ekron, fordi dets håp^[b] er blitt til skamme; Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo.

⁶ I Asdod skal det bare bo fremmed pakk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet,

⁷ jeg vil ta offerblodet^[c] ut av deres munn og det vederstyggelige offerkjøtt bort fra deres tenner; og da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt^[d].

⁸ Og jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går, og ingen voldsherre skal mere komme over dem; for nu ser jeg med egne øine hvorledes det er.

⁹ Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse^[e], fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole.

¹⁰ Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.

¹¹ For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.

¹² Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også idag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.

¹³ For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra'im på buen, og jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan^[f], og jeg gjør dig lik en kjempes sverd.

¹⁴ Og Herren skal åpenbare sig over dem, og hans pil skal fare ut som lynet; Herren, Israels Gud, skal støte i basunen og fare frem i sønnenstormene.

¹⁵ Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem, og de skal opsluke sine fiender og trå dem under føtter som slyngestener^[g]; de skal drikke deres blod og larme som av vin, og de skal bli fulle av blodet som offerskålen, som alterets hjørner^[h].

¹⁶ Og Herren deres Gud skal frelse dem på den dag, han skal frelse sitt folk som en hjord; for de er som edelstener i en krone og stråler over hans land^[i];

¹⁷ for hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin jomfruer blomstre op.

10 Bed Herren om regn når tiden for vårregnet er inne! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.

² For husgudene^[j] talte usant, og spåmennene skuet løgn; tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd; derfor måtte folket dra avsted som får og li ondt, fordi der ingen hyrde var.

³ Mot hyrdene^[k] er min vrede optendt, og bukkene^[l] vil jeg hjemsøke; for Herren, hærskarenes Gud, ser til sin hjord, Judas hus, og gjør den lik sin stolte stridshest.

⁴ Fra det^[m] skal hjørnestenene komme, fra det naglene^[n] , fra det krigsbuene - fra det skal alle herskere utgå.

⁵ Og de skal være lik kjemper som trår sine fiender ned i krigen likesom skarnet på gatene; ja, stride skal de, for Herren er med dem, og de som rider på hester, skal bli til skamme.

⁶ Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og gi dem et bosted; for jeg forbarmer mig over dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem; for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.

⁷ Og Efra'ims menn skal være lik kjemper, og deres hjerter skal bli glade som av vin; deres barn skal se det og glede sig, deres hjerter skal fryde sig i Herren.

⁸ Jeg vil pipe til dem og samle dem, for jeg har utfridd dem; og de skal bli tallrike, som de har vært.

⁹ Og jeg vil så dem ut blandt folkene, men i de fjerne land skal de komme mig i hu; og de skal leve med sine barn og komme tilbake.

¹⁰ Og jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rum nok for dem.

¹¹ Han^[o] skal dra frem gjennem havet, gjennem farer, og slå ned bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut, og Assurs stolthet skal støtes ned, og kongespiret skal vike fra Egypten.

¹² Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de gå frem, sier Herren.