10 Filistrene stred mot Israel, og Israels menn flyktet for filistrene, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet.

² Og filistrene var like i hælene på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisua, Sauls sønner.

³ Og striden blev hård der hvor Saul stod; og bueskytterne kom over ham, og han blev grepet av redsel for skytterne.

⁴ Da sa Saul til sin våbensvenn: Dra ditt sverd og gjennembor mig med det, så ikke disse uomskårne skal komme og fare ille med mig! Men våbensvennen vilde ikke; han var for redd. Da tok Saul sitt sverd og styrtet sig i det.

⁵ Og da våbensvennen så at Saul var død, styrtet også han sig i sitt sverd og døde.

⁶ Således døde Saul og hans tre sønner og hele hans hus; de døde alle sammen.

⁷ Og da alle israelittene i dalen så at de var flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de sine byer og flyktet; og filistrene kom og bosatte sig i dem.

⁸ Dagen efter kom filistrene for å plyndre de falne; da fant de Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.

⁹ De plyndret ham og tok hans hode og hans våben og sendte bud rundt omkring i filistrenes land for å forkynne det glade budskap for sine avguder og for folket.

¹⁰ Og hans våben la de i sin guds hus, og hans hjerneskall hengte de op i Dagons hus.

¹¹ Da hele Jabes i Gilead fikk høre alt det filistrene hadde gjort med Saul,

¹² drog alle våbenføre menn avsted og tok Sauls og hans sønners kropper og førte dem til Jabes; og de begravde deres ben under terebinten i Jabes og holdt faste i syv dager.

¹³ Således døde Saul for den troløshets skyld som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt sig efter Herrens ord, og likeledes fordi han hadde søkt til dødningemanere for å spørre dem til råds.

¹⁴ Men han spurte ikke Herren; derfor lot han ham dø og førte kongedømmet over til David, Isais sønn.

11 Så kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kjød og blod som du.

² Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

³ Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel.

⁴ Så drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets [oprinnelige] innbyggere.

⁵ Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg - det er Davids stad.

⁶ Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og fører. Og Joab, Serujas sønn, steg først op og blev høvding.

⁷ David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad.

⁸ Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen.

⁹ David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

¹⁰ Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig støtet ham i hans kongedømme for å gjøre ham til konge efter Herrens ord om Israel.

¹¹ Dette er Davids helter, så mange de var: Jasobam, Hakmonis sønn, høvedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne på en gang.

¹² Efter ham kom Eleasar, sønn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter.

¹³ Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene,

¹⁴ stilte de sig midt på jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier.

¹⁵ Engang drog tre av de tretti høvdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes hær lå da i leir i Refa'im dalen.

¹⁶ David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.

¹⁷ Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?

¹⁸ Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.

¹⁹ Og han sa: Min Gud, la det være langt fra mig å gjøre dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.

²⁰ Så var det Absai, bror til Joab; han var fører for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.

²¹ Fremfor de tre var han dobbelt æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op.

²² Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo en løve ihjel.

²³ Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

²⁴ Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter.

²⁵ Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere.

²⁶ De djerveste i hæren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem;

²⁷ haroritten Sammot; pelonitten Heles;

²⁸ teko'itten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser;

²⁹ husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai;

³⁰ netofatitten Maharai; netofatitten Heled, sønn av Ba'ana;

³¹ Itai, Ribais sønn, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja;

³² Hurai fra Ga'as-dalene; arbatitten Abiel;

³³ baharumitten Asmavet; sa'albonitten Eljahba;

³⁴ gisonitten Bene-Hasem; hararitten Jonatan, sønn av Sage;

³⁵ hararitten Akiam, sønn av Sakar; Elifal, sønn av Ur;

³⁶ mekeratitten Hefer; pelonitten Akia;

³⁷ karmelitten Hesro; Na'arai, sønn av Esbai;

³⁸ Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri;

³⁹ ammonitten Selek; berotitten Nahrai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn;

⁴⁰ jitritten Ira; jitritten Gareb;

⁴¹ hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai;

⁴² rubenitten Adina, sønn av Sisa, overhode for rubenittene, og foruten ham tretti;

⁴³ Hanan, sønn av Ma'aka, og mitnitten Josafat;

⁴⁴ asteratitten Ussia; Sama og Je'uel, sønner av aroeritten Hotam;

⁴⁵ Jediael, sønn av Simri, og hans bror Joha, tisitten;

⁴⁶ Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, sønner av Elna'am, og moabitten Jitma;

⁴⁷ Eliel og Obed og Ja'asiel Hammesobaja.

12 Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennu måtte holde sig der av frykt for Saul, Kis' sønn. De hørte til de helter som hjalp ham i krigen;

² de var væbnet med bue og opøvd i å slynge stener og skyte piler med buen, både med høire og venstre hånd; de hørte til Sauls stammefrender, til benjaminittene.

³ Det var Akieser, den øverste av dem, og Joas, sønner av gibeatitten Sema'a, og Jesuel og Pelet, sønner av Asmavet, og Beraka og anatotitten Jehu

⁴ og gibeonitten Jismaja, en av de tretti helter og høvding over de tretti, og Jirmeja og Jahasiel og Johanan og gederatitten Josabad,

⁵ Elusai og Jerimot og Bealja og Semarja og harusitten Sefatja,

⁶ koharittene Elkana og Jissija og Asarel og Joeser og Jasobam,

⁷ og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor.

⁸ Og av gadittene gikk nogen over til David i fjellborgen i ørkenen, djerve helter, krigsvante stridsmenn væbnet med skjold og spyd; de var å se til som løver, og de var snare som rådyr på fjellene.

⁹ Eser var den første, Obadja den annen, Eliab den tredje,

¹⁰ Mismanna den fjerde, Jirmeja den femte,

¹¹ Attai den sjette, Eliel den syvende,

¹² Johanan den åttende, Elsabad den niende,

¹³ Jirmeja den tiende, Makbannai den ellevte.

¹⁴ Disse hørte til Gads barn og var høvedsmenn i hæren; den ringeste av dem var over hundre og den største over tusen.

¹⁵ Det var disse som gikk over Jordan i den første måned, da elven gikk over alle sine bredder, og som drev alle dalboerne på flukt både mot øst og mot vest.

¹⁶ Det kom også nogen av Benjamins og Judas barn til David, helt til fjellborgen.

¹⁷ David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer I til mig med fred og vil hjelpe mig, da skal mitt hjerte høre eder til, og vi skal holde sammen; men kommer I for å forråde mig til mine fiender, skjønt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det!

¹⁸ Da kom Ånden over Amasai, høvedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David, og med dig holder vi fred, du Isais sønn! Fred være med dig, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper dig. Da tok David imot dem og satte dem til høvedsmenn for sin krigerflokk.

¹⁹ Av Manasse gikk nogen over til David da han sammen med filistrene drog ut i strid mot Saul, uten at han dog kom til å hjelpe dem; for filistrenes høvdinger hadde holdt råd og så sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss våre hoder, om han nu går over til sin herre Saul.

²⁰ Da han så drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse.

²¹ Disse hjalp David mot røverflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev høvedsmenn i hæren.

²² For dag efter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det blev til en stor hær, som en Guds hær.

²³ Dette er tallet på de krigsvæbnede flokker som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham efter Herrens ord:

²⁴ Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og åtte hundre, væbnet til strid;

²⁵ av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre;

²⁶ av Levis barn fire tusen og seks hundre,

²⁷ og dessuten Jojada, høvdingen for Arons ætt, og med ham tre tusen og syv hundre,

²⁸ og likeså Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve høvedsmenn;

²⁹ og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den største del av dem holdt sig til Sauls hus;

³⁰ og av Efra'ims barn tyve tusen og åtte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier;

³¹ og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til å dra avsted og gjøre David til konge;

³² og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord;

³³ av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik;

³⁴ og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd;

³⁵ og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre;

³⁶ og av Aser menn som drog ut i strid for å fylke sig til slag, firti tusen;

³⁷ og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsvåben, hundre og tyve tusen.

³⁸ Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel; også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge.

³⁹ Og de var der hos David i tre dager og åt og drakk; for deres landsmenn hadde laget til måltid for dem.

⁴⁰ Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel.