1 Korintierne 12-16

En Levende Bok

Gud gir oss forskjellige slags evner

12 Og nå, kjære søsken, vil jeg ta opp spørsmålet om hvordan Guds Ånd virker, og om de forskjellige evner Gud har gitt oss. Det er viktig at dere kjenner til dette. ² Dere vet jo, at før dere begynte å tro på Kristus, ble dere drevet av onde ånder og tilba døde avguder.^{[a] 3} Derfor vil jeg at dere nå skal lære Guds Ånd å kjenne. Grunnregelen er at den som er fylt av Guds Ånd, aldri kan forbanne Jesus, mens den som bekjenner at Jesus er Herre^[b], alltid er fylt av Guds Ånd.

⁴ Guds Ånd virker på forskjellige måter, men husk på at det bare finnes en Gud. Selv om vi har fått mange forskjellige evner, så kommer alle fra den samme Ånd. ⁵ Selv om vi hjelper hverandre på forskjellige måter, er det den samme Herren Jesus vi tjener. ⁶ Selv om vi utfører forskjellige slags oppgaver gjennom Åndens kraft, er det den samme Gud som virker i oss, uavhengig av oppgavenes art.

⁷ Den evnen som Guds Ånd har gitt hver og en, er til for at vi skal hjelpe andre. ⁸ En av oss får evner ved Guds Ånd til å tale visdomsord fra Gud, en annen får evner ved den samme Ånd til å bringe fram kunnskap fra Gud. ⁹ En får sterk tro ved Guds Ånd, en annen får ved den samme Ånd evner til å helbrede syke. ¹⁰ En får kraft til å gjøre mirakler. En får evner til å holde fram forskjellige budskap fra Gud, en annen får evner til å skille mellom ånder. En får evner til å snakke fremmede språk, og en annen får evner til å tyde det budskapet som Gud vil ha fram i fremmede språk. ¹¹ Alle disse evnene kommer altså fra en og samme Ånd, og han gir evnene til hver og en slik han selv vil.

Mange lemmer, men bare en kropp

¹² Den menneskelige kroppen består av mange forskjellige lemmer. Til tross for sine ulike funksjoner utgjør de bare en kropp. På samme måten er det med kroppen til Kristus, der de troende utgjør de ulike lemmene. ¹³ Vi har alle blitt døpt med en og samme Ånd, for at vi skal tilhøre den samme kroppen. Det spiller ingen rolle om vi er jøder eller andre folk, slaver eller frie, for vi har alle blitt fylte med en og samme Ånd.

¹⁴ Ja, verken den menneskelige kroppen eller kroppen til Kristus består av bare et lem, men av mange. ¹⁵ Billedlig talt kan derfor ikke foten si: ”Jeg tilhører ikke kroppen, etter som jeg ikke er en hånd”. Foten er jo likevel et lem på kroppen. ¹⁶ På samme måten kan ikke øret si: ”Jeg tilhører ikke kroppen, etter som jeg ikke er øye”. Øret er jo likevel et lem på kroppen. ¹⁷ Dersom hele kroppen var øye, hvordan ville vi da kunne høre? Dersom hele kroppen var øre, hvordan ville vi da kunne kjenne noen lukt? ¹⁸ Nå har Gud skapt kroppen vår med mange forskjellige lemmer, og hvert lem sitter nøyaktig der det skal. ¹⁹ Dersom kroppen besto av bare et eneste lem, ville det jo ikke være noen kropp. ²⁰ Nå har Gud føyd sammen mange lemmer, og lar de sammen danne en kropp.

²¹ Øyet kan ikke si til hånden: ”Jeg trenger deg ikke.” Hodet kan ikke si til føttene: ”Jeg trenger dere ikke.” ²² Tvert imot, noen av de lemmene som ser ut til å være de svakeste og minst viktige, de er de mest nødvendige. ²³ Visse lemmer på den menneskelige kroppen mener vi er mindre fine, men nettopp de tar vi best vare på. Visse lemmer vil vi ikke vise fram, og de klær vi ekstra nøye. ²⁴ De lemmene som vi ikke skjuler, får være som de er. På samme måten vil Gud at vi som sammen utgjør kroppen til Kristus, skal vise ekstra respekt for de lemmene på kroppen som synes å være mindre viktige. ²⁵ Gud vil ikke at det skal bli splittelse mellom de forskjellige lemmene i kroppen, men at alle skal vise omsorg for hverandre. ²⁶ Dersom en del av kroppen må lide, vil dere alle kjenne smerte. Dersom en del av kroppen blir satt pris på, vil dere alle være glade.

²⁷ Dere som tilhører Gud utgjør altså sammen kroppen til Kristus, og hver for seg er dere viktige og nødvendige lemmer på denne kroppen. ²⁸ Her er noen av de lemmene som Gud plasserer i sin menighet: Han har gjort noen til disipler som skal grunnlegge menigheter på nye steder. Andre til profeter som skal holde fram budskap fra ham. Noen har fått oppgaven til å undervise andre.^[c] Så har også noen fått evner til å gjøre mirakler, helbrede syke, til å hjelpe mennesker i nød, organisere arbeidet i menigheten eller å snakke i fremmede språk. ²⁹ Kan alle være disipler? Kan alle holde fram budskapet fra Gud? Kan alle undervise? Kan alle gjøre mirakler? ³⁰ Kan alle helbrede syke? Kan alle snakke i fremmede språk, eller kan alle tyde disse språkene? ³¹ Nei, hvert lem i kroppen har sin oppgave. Be Gud å gi dere de evnene som er til størst nytte i menigheten.

Nå skal jeg vise dere en egenskap vi alle må ha dersom de evnene Gud har gitt oss skal bli til nytte for andre.

Størst av alt er kjærligheten

13 Dersom jeg har fått evner til å snakke fremmede språk, både jordiske og himmelske, men ikke viser kjærlighet, da ligner jeg en gongong eller cymbal som bare lager støyende, tom lyd. ² Dersom jeg har fått evner til å bringe fram budskap fra Gud, kjenner til alle Guds hemmeligheter og har kunnskap fra Gud, om jeg har tro som er så sterk at jeg kan flytte fjell, men ikke viser kjærlighet, da er mine evner verdiløse. ³ Dersom jeg gir alt jeg eier, til de fattige, til og med er villig til å dø for troen, men ikke viser kjærlighet, da har jeg likevel ikke gjort noe av verdi.

⁴ Den som elsker andre, viser tålmodighet og omsorg. Han er ikke misunnelig eller skrytende eller hovmodig. ⁵ Han er ikke støtende eller egoistisk. Han blir ikke ergerlig for bagateller, og er ikke langsint. ⁶ Den som elsker andre, blir ikke glad når de gjør noe dumt, men blir glad når de holder seg til det sanne budskapet. ⁷ Den som elsker, gir ikke opp. Han tror på andre, håper i det lengste og er tålmodig til å holde ut gjennom alt.

⁸ Kjærliheten vil alltid eksistere. Det å holde fram budskap fra Gud, snakke i fremmede språk eller fortelle kunnskap fra Gud, er derimot evner som det ikke alltid vil være bruk for. ⁹ Den kunnskapen vi får fra Gud, og de budskapene han gir oss å bringe fram, gir oss bare et glimt av Gud. ¹⁰ Når Jesus kommer igjen, da trenger vi ikke lenger disse evnene som er begrenset til vår verden.

¹¹ La meg forklare dette med et bilde: Da jeg var barn, snakket, tenkte og resonnerte jeg som et barn. Etter at jeg ble voksen, tenker jeg ikke lenger som et barn. ¹² På samme måten er det med vår kunnskap om Gud. Vi er fortsatt som barn, vi ser bare i et uklart speilbilde. Når Jesus kommer igjen, skal vi møte Gud ansikt til ansikt. Da skal vi lære Gud å kjenne like pressist som han kjenner oss.

¹³ Tre ting kommer alltid til å være viktige: Å tro på Jesus, å holde fast ved håpet om vår endelige frelse og å vise kjærlighet til våre medmennesker. Det aller viktigste er at vi viser kjærlighet.

Budskapet fra Gud er viktigere enn å snakke i fremmede språk

14 Be altså at Gud må hjelpe dere til å elske andre mennesker. Be også om at han gir dere de evnene som trengs i menigheten, helst evnene til å bringe fram budskap fra ham.

² Den som snakker i et ukjent språk, snakker ikke til menneskene, men til Gud. Ingen mennesker forstår det han sier, etter som Guds Ånd lar ham snakke i gåter.^{[d] 3} Den som bringer fram budskap fra Gud, snakker til menneskene, ordene hans styrker troen til andre gjennom advarsel eller oppmuntring. ⁴ Den som snakker et ukjent språk, blir selv styrket i troen på Jesus, men den som bringer budskap fra Gud, hjelper hele menigheten til å få en sterkere tro.

⁵ Jeg vil at dere alle skal snakke fremmede språk, men jeg vil enda mer at dere bringer forskjellige budskap fra Gud. Det å kunne holde fram et budskap fra Gud med hjelp av Guds Ånd, er nemlig viktigere enn å kunne snakke fremmede språk, dersom de ikke har fått evnen til å tyde det fremmede språket slik at troen i menigheten blir styrket.

⁶ Kjære søsken, tenk om jeg kom til dere og bare snakket et ukjent språk. Ville det hjelpe dere? Må jeg ikke heller fortelle om det Gud har vist meg eller om kunnskapen han har betrodd meg? Må jeg ikke heller gi dere budskap fra ham eller undervise dere? ⁷ La meg forklare dette med et nytt bilde: Dersom et instrument, en fløyte eller en harpe, gir fra seg uklare toner som ikke kan skilles fra hverandre, hvordan skal de da kunne høre hvilken melodi som blir spilt? ⁸ Dersom et signal fra trompeten er utydelig, hvordan skal da soldatene kunne gjøre seg klare til strid? ⁹ På samme måten er det med dere når dere snakker. Dersom tungen former uforståelige ord, hvordan skal da noen kunne forstå hva dere mener? Det blir jo bare nonsens.

¹⁰ Verden er full av språk. Alle inneholder lyder som det går an å forstå for dem som snakker språket. ¹¹ Dersom en person snakker til meg på et språk med lyder som jeg ikke kan tyde, da står vi der som fremmede for hverandre. ¹² På samme måten er det med dere når dere snakker i fremmede språk i menigheten. Når dere med iver ber om at Gud må gi dere forskjellige evner, skal dere be om slike evner som de andre i menigheten kan forstå, slik at troen kan bli styrket. ¹³ Den som allerede har fått evnene til å snakke i fremmede språk, skal be om at Gud gir ham evnene til å tyde det han sier. ¹⁴ Når vi snakker i et ukjent språk, forstår vi ikke selv det vi sier, etter som det er vår Ånd som ber og fornuften ikke tar del i det.

¹⁵ Hva skal vi da gjøre? Jo, vi skal be på to måter. Vi skal be med vår Ånd, men også med ord som alle forstår. Vi skal synge med vår Ånd, men også med tekster som alle forstår. ¹⁶ Dersom du takker Gud bare med din Ånd, hvordan vil personene rundt deg da kunne ta del i din takk til Gud? De forstår ikke det du sier. ¹⁷ Det er bra at du takker Gud, men det hjelper ikke de andre til å få en sterkere tro. ¹⁸ Selv er jeg takknemlig for at Gud har gitt meg evner til å snakke i fremmede språk, og jeg bruker evnene mine oftere enn noen av dere. ¹⁹ Når jeg derimot møter andre troende, vil jeg heller snakke fem ord som alle forstår og kan lære av, enn ti tusen ord i et ukjent språk.

²⁰ Kjære søsken, vær ikke så barnslig begeistret over evnene dere har fått, at dere ikke er i stand til å bruke dem på en voksen måte. Det eneste området dere skal være barnslige og uskyldige på, er når det gjelder å gjøre det som er ondt. ^21-22 Dere må innse at evnen til å bringe fram budskap fra Gud er viktigere enn å kunne snakke fremmede språk. Å snakke i et ukjent språk er nemlig ikke et tegn fra Gud som fører til at menneskene tror. Det står i Skriften:

Bringer de derimot fram et budskap fra Gud, er det et tegn som styrker troen hos mennesker som hører. ²³ Tenk dere at alle er samlet og alle samtidig snakker i fremmede språk. Dersom det da kommer inn personer som ikke forstår det dere holder på med, eller noen som slett ikke tror på Jesus, da mener de selvfølgelig at dere er fullstendig fra sans og samling. ²⁴ Dersom alle derimot har forskjellige budskap å bringe fram fra Gud, og det da kommer inn noen som ikke tror på Jesus, eller noen som ikke forstår de åndelige sannhetene, da får tilhørerne dårlig samvittighet av det de hører, og innser at de lever i synd. ²⁵ Deres innerste tanker kommer til å bli avslørt, de kaster seg ned og tilber Gud og roper: ”Hos dere er virkelig Gud til stede.”

Regler for møter og gudstjenester hos de troende

²⁶ Hvordan skal møtene og gudstjenestene foregå, kjære søsken? Jo, når dere kommer sammen, skal hver og en bidra med sine ulike evner: En synger, en underviser, en forteller noe som Gud har vist ham, en snakker fremmede språk, og en annen tolker det Gud vil si gjennom det fremmede språket. Målet med alt dere gjør, skal være at menigheten får en enda sterkere tro på Jesus. ²⁷ Når dere snakker i fremmede språk i gudstjenestene skal bare to eller tre si noe hver gang, og alltid en om gangen. Dessuten må noen tyde det som blir sagt. ²⁸ Dersom ingen av dem som er til stede, har fått evnen til å tyde, da må den som snakker fremmede språk, tie i gudstjenesten og bare snakke til Gud.

²⁹ På samme måten må bare to eller tre holde fram budskapet fra Gud i en og samme gudstjeneste. De andre skal teste om budskapet virkelig er fra Gud. ^30-31 Dere må snakke en om gangen. Dersom Gud åpenbarer noe for en annen i møtet, da skal den første slutte å snakke. På denne måten kan flere få anledning til å holde fram det budskapet de har fått fra Gud, og hele menigheten kan lære og bli oppmuntret. ³² Den som har fått evnen til å holde fram budskap fra Gud, har også fått evnen til å ha herredømme over det han skal si. ^33-34 Gud liker ikke at det er uorden og rot, for han er den som skaper fred. Derfor skal heller ikke kvinnene sitte og diskutere høyt i møtene og gudstjenestene. Denne regelen følger alle menighetene der de troende kommer sammen. Kvinnene skal gjøre slik det står i Skriften^[e], og la mennene lede møtene. ³⁵ Dersom de begynner å lure på noe, kan de spørre mennene sine når de kommer hjem, ettersom det ikke er akseptert at en kvinne snakker under gudstjenestens gang.^[f]

³⁶ Hva kommer det av at noen av dere ikke vil følge de reglene som blir praktisert i andre menigheter? Har dere rett til selv å bestemme hvordan Guds budskap skal tolkes? Hvor var det budskapet kom fra i begynnelsen? ³⁷ Alle dere som tror at Guds Ånd har gitt dere evnene til å holde fram forskjellige budskap fra Gud, eller at dere har fått andre evner av ham, dere burde være de første til å innse at det jeg skriver til dere, er en befaling fra Herren Jesus selv. ³⁸ Dersom noen ikke vil akseptere det som er fra Herren, skal heller ikke dere godkjenne de personene.

³⁹ Som en konklusjon på alt dette vil jeg si, kjære søsken: Be Gud om evnene til å holde fram budskap fra ham og ikke hindre noen fra å snakke i fremmede språk. ⁴⁰ Se bare til at alt skjer verdig og med orden.

Kristus har stått opp fra de døde

15 Kjære søsken, la meg få minne dere om det glade budskapet om Jesus. Dette budskapet som jeg fortalte, og som dere tok imot og bygger troen på. ² Budskapet vil en dag frelse dere for evig, dersom dere holder fast på det. Dersom dere ikke holder fast på det, da er troen uten mening.

³ Kjernen i budskapet som jeg ga videre til dere, og som jeg selv hadde fått høre og ta imot, var følgende: Kristus døde for å ta straffen for syndene våre på seg. Det skjedde akkurat slik Gud hadde forutsagt i Skriften^[g]. ⁴ Han ble begravd, men på den tredje^[h] dagen sto han opp fra de døde. Igjen skjedde det akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften. ⁵ Han viste seg for Peter og seinere for de øvrige disiplene^[i]. ⁶ Etter dette viste han seg for mer enn 500 troende ved en og samme anledning. De fleste av disse lever fortsatt, men noen er døde. ⁷ Litt seinere viste han seg for Jakob^[j], og deretter for alle disiplene. ⁸ Aller sist viste han seg også for meg, jeg som ikke er noe annet enn et uverdig lite menneskekryp. ⁹ Ja, jeg er den minst betydningsfulle av alle utsendingene, og burde egentlig ikke få lov til å kalle meg utsending i det hele tatt, etter som jeg har forfulgt Guds menighet.^[k]

¹⁰ På grunn av Guds kjærlighet og tilgivelse er jeg nå en utsending av Jesus Kristus. Den nåde Gud viste meg var ikke bortkastet. Nei, jeg har arbeidet hardere enn noe andre utsendinger, noe jeg naturligvis ikke selv skal ta æren for. Det er Gud som i sin godhet har arbeidet gjennom meg. ¹¹ Hvem av de andre utsendingene de lytter til, spiller ingen rolle, etter som både jeg og de andre forteller nøyaktig samme budskapet om Kristus, nemlig det som jeg nå har minnet dere om, og som dere bygger troen på.

Vi skal stå opp fra de døde

¹² Dersom alle utsendingene forteller at Kristus har stått opp fra de døde, hvordan kan da visse personer hos dere påstå at døde ikke står opp igjen? ¹³ Dersom ingen kan stå opp fra de døde, da har jo heller ikke Kristus blitt levende igjen. ¹⁴ Dersom Kristus ikke ble levende igjen, da er alt det som vi har fortalt dere, bare tomt prat, og dere grunnlegger troen på rene fantasier. ¹⁵ Ja, vi som er utsendinger, har i så fall til og med løyet om Gud. Vi har jo bevitnet at Gud vakte Kristus opp fra de døde. Har vi påstått det til tross for at han ikke gjorde det? Altså har ikke Kristus blitt vakt opp fra de døde, dersom døde ikke kan stå opp. ¹⁶ Kristus kan jo ikke ha blitt levende igjen dersom døde ikke kan stå opp. ^17-18 Dersom Kristus aldri sto opp fra de døde, da er troen uten mening. Det betyr at dere ikke har fått tilgivelse for syndene deres og at det ikke finnes noe evig liv å se fram til. Da må også de som trodde på Kristus når de døde, ha gått evig fortapt. ¹⁹ Nei, mine kjære venner, dersom håpet om frelse som Kristus har gitt oss, bare gjelder livet her på jorden, da er det virkelig synd på oss.

²⁰ Nå er det faktisk slik at Kristus har stått opp fra de døde. Han er den første blant alle døde som en dag skal stå opp. ²¹ Døden kom inn i menneskeslekten gjennom et menneske. Derfor ble også oppstandelsen til gjennom et menneske. ²² Alle dør på grunn av sitt slektskap med Adam. På samme måte står de opp til et nytt liv de som lever i fellesskap med Kristus. ²³ De døde står opp etter en fast rekkefølge. Først sto Kristus opp, og når han kommer tilbake, skal alle de som tilhører ham, stå opp. ²⁴ Så kommer dommens dag da Kristus skal overgi all makt til Gud, Far i himmelen, etter at han har tilintetgjort alle makter og krefter. ²⁵ Kristus må nemlig regjere til han har lagt alle fiender under sine føtter.^{[l] 26} Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden. ²⁷ Det står i Skriften^[m] om Kristus: ”Gud har gitt ham makt over alle ting.”^[n] Uttrykket ”makt over alle ting” betyr naturligvis ikke at Kristus har makt over Gud, etter som det er Gud som har gitt makten til sin sønn. ²⁸ Når Sønnen har fått makt over alle ting, skal han overlate all makt til Gud, slik at Gud blir Herre over alt og alle.

²⁹ Noen av dere lar seg døpe for de døde. Dersom de døde ikke skal stå opp igjen, hvorfor behøver dere da å døpe dere for dem?^{[o] 30} Hvorfor skulle da jeg og mine medarbeidere, dag ut, og dag inn, risikere livet for å spre et budskap som ikke er sant? ³¹ Ja, kjære søsken, dere som er min stolthet på grunn av fellesskapet med vår Herre Jesus Kristus, jeg har gang på gang vært nær ved å miste livet. ³² Dere vet for eksempel hvordan jeg kjempet mot villdyrene^[p] i Efesos. Hvilken mening skulle det være i å risikere livet på den måten, dersom jeg som andre hadde tenkt at det ikke er noe etter døden? Nei, mine kjære venner, dersom de døde ikke kan stå opp, da kan vi like gjerne følge oppfordringen:

³³ Ikke la dere bli lurt av dem som sier at døde ikke skal stå opp. Dere kjenner alle til ordtaket: ”Av dårlig selskap kommer dårlige vaner.”^{[r] 34} Begynn derfor å tenke klart igjen. Slutt med å leve i synd. Hos noen av dere virker det som om dere fullstendig har glemt det dere har lært om Gud. Dere burde skamme dere!

Vi skal få en ny kropp

³⁵ Nå vil kanskje noen protestere med å si: ”Hvordan kan et menneske stå opp fra de døde? Hva slags kropp vil det få?” ^36-37 Førsøk å tenke etter! Forstår du ikke at det er som når de sår et frø? Frøet må først dø om livet skal spire fram. Den planten som vokser opp, er slett ikke lik det frøet de la i jorden, enten det nå var et hvetekorn eller noe annet frø. ³⁸ Gud har bestemt hvordan hver vekst skal se ut. Forskjellige frø gir forskjellige vekster. På samme måten har han bestemt hvordan våre nye kropper skal se ut. ³⁹ Allerede her på jorden finnes det forskjellige slags kropper. Menneskene har en type kropp, og dyrene har en annen type kropp. De dyrene som lever på land, har en type kropp, og de som flyr under himmelen eller svømmer i vannet, har en annen. ⁴⁰ Det finnes også himmelske legemer, og de har en annen skjønnhet enn de jordiske. ⁴¹ Solen har sin lysstyrke, og månen har sin. Ja, også stjernene lyser med ulik styrke seg imellom.

⁴² Altså behøver du bare å se deg rundt i naturen for å forstå hvordan det skal bli når vi står opp fra de døde. Det som blir lagt ned i jorden, er en forgjengelig kropp, men den skal stå opp til evig liv. ⁴³ Det som blir lagt ned i jorden, er en kropp uten herlighet, men den skal stå opp for å få del i Guds herlighet. Det som blir lagt ned i jorden, er en kropp som er svak, men den skal stå opp fylt av guddommelig kraft. ⁴⁴ Den fysiske kroppen blir begravd, men det står altså opp en kropp som får liv gjennom Guds Ånd. På samme måten som det finnes fysiske kropper, så finnes det kropper som får liv gjennom Guds Ånd.

⁴⁵ Det står i Skriften^[s]: ”Det første mennesket, Adam, ble en skikkelse som fikk liv.”^[t] Den andre Adam^[u], det vil si Jesus Kristus, ble en Ånd som gir liv. ⁴⁶ Gud gir oss altså først en fysisk kropp, og deretter får vi en kropp som får liv gjennom Guds Ånd. ⁴⁷ Det første mennesket, Adam, kom fra jorden og ble skapt av jord. Det andre mennesket, Kristus, kom fra himmelen. ⁴⁸ Så lenge vi er på jorden, har vi derfor samme type kropp som Adam. Når vi kommer til himmelen, får vi samme type kropp som Kristus. ⁴⁹ Først ble vi lik Adam, han som kom fra jorden. Deretter blir vi lik Kristus, han som kom fra himmelen.

⁵⁰ Hva jeg mener med dette, kjære søsken, er altså: Den kroppen som vi har nå, er ikke den vi skal ha i den nye verden der Gud regjerer. En forgjengelig kropp kan ikke vare for evig. ⁵¹ La meg nå fortelle en hemmelighet som Gud har vist oss: Noen av oss kommer ikke til å dø. Men vi skal alle få nye kropper. ⁵² Det kommer til å skje raskt som et lyn, på et øyeblikk, når Guds trompet lyder på den siste dagen. Når trompeten lyder, skal alle troende som er døde, stå opp til evig liv, og vi som fortsatt lever, skal i samme øyeblikk få nye kropper. ^53-54 Våre jordiske kropper blir forandret til himmelske kropper, slik at vi som en gang var dødelige, kan leve i evighet. Når vi har fått disse udødelige kroppene, da har det som Gud forutsa i Skriften gått i oppfyllelse: ”Døden er overvunnet og finnes ikke mer.

⁵⁶ Dødens makt kommer av at vi synder, og synden får sin inspirasjon fra loven som Gud ga Moses^[w]. ⁵⁷ Vi takker Gud for at vår Herre Jesus Kristus har gitt oss seier over døden, etter som han tok straffen for syndene våre på seg ved å dø og etterpå stå opp igjen.

⁵⁸ Hold derfor fast ved troen på Herren Jesus, kjære søsken. Gi ikke opp, men arbeid helhjertet for ham. Dere vet jo at det dere gjør for Herren, ikke er bortkastet.

Innsamlingen til de troende i Jerusalem

16 Når det gjelder innsamlingen til de troende i Jerusalem, skal dere følge de instrukser jeg ga til menighetene i Galatia^[x]. ² Hver søndag skal hver og en ta sin del av ukens lønn og legge pengene til side hjemme hos seg selv. Legg til side så mye dere har råd til. Vent ikke med å samle pengene sammen til jeg kommer. ³ Velg ut noen personer som er skikket og kan reise til Jerusalem med gaven. Når jeg kommer, skal jeg skrive et brev som de kan ta med seg til lederne i menighetene i Jerusalem. ⁴ Dersom det er bedre at jeg også reiser dit, så kan vi gjøre selskap.

Reiseplanene for Paulus og medarbeiderne hans

⁵ Jeg planlegger å reise gjennom Makedonia^[y]. Når jeg har gjort det, tenker jeg å komme til dere. ⁶ Sannsynligvis stanser jeg hos dere en tid, kanskje hele vinteren. Etter det kan dere hjelpe meg med det jeg behøver for min videre reise, hvor enn det måtte bli. ⁷ Denne gangen vil jeg ikke bare gjøre et kort besøk og så reise videre, men jeg håper å kunne stanse en god stund om Herren tillater det. ⁸ Jeg stanser her i Efesos til pinse. ⁹ Det er store muligheter for oss til å arbeide nettopp nå, selv om vi også har fått mange fiender.

¹⁰ Dersom Timoteus kommer til dere, pass da på at han får ta det litt rolig hos dere. Han arbeider for Herren Jesus slik jeg gjør. ¹¹ Derfor må dere behandle ham med respekt. Hjelp ham med det han trenger når han skal reise videre, og send gode ønsker om fred med ham på reisen, slik at han kan komme tilbake til meg. Jeg ser fram til å treffe både ham og de andre som reiser sammen med ham. ¹² Når det gjelder vår bror Apollos, så ba jeg ham om å reise til dere sammen med de andre, men han mente at det ikke var den rette tiden akkurat nå. Han kommer til dere seinere når han får anledning.

Avsluttende advarsler og hilsen

¹³ Våk over dere selv, og pass på at dere holder fast ved troen. Vær modige og sterke. ¹⁴ Husk på alltid å behandle hverandre med kjærlighet.

¹⁵ Jeg vil be dere om en ting, kjære søsken. Dere vet jo at Stefanas og familien hans var de første i provinsen Akaia^[z] som begynte å tro på Kristus. De bruker nå hele livet sitt til å hjelpe de troende. ¹⁶ Pass på at dere virkelig viser disse personene anerkjennelse. Det samme med alle som jobbar hardt sammen med dem. ¹⁷ Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikus har kommet til meg. ¹⁸ Nå behøver jeg ikke savne dere like mye. De har oppmuntret meg på alle måter, og jeg vet at de har oppmuntret også dere. Slike menn skal vi virkelig sette pris på.

¹⁹ Menighetene i provinsen Asia^[aa] hilser til dere. Akvilas og Priska og hele den menighet som samles i hjemmet deres, hilser hjertelig til alle dere som lever i fellesskap med Herren Jesus. ²⁰ Alle de troende her hilser til dere. Gi hverandre et velkomstkyss som tegn på at dere tilhører Herren.^[ab]

²¹ Her skriver jeg, Paulus, min hilsen, med egen hånd. ²² Om noen ikke elsker Herren Jesus, da skal Gud dømme ham til evig straff. Kom, Herre Jesus!^[ac]

²³ Med ønsker om at alt godt og kjærligheten fra Herren Jesus skal være med dere alle. ²⁴ Min kjærlighet er med dere som lever i fellesskap med Jesus Kristus.