Add parallel Print Page Options

Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.

Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu,

I er jo ennu kjødelige. For når det er avind og trette iblandt eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis?

For når en sier: Jeg holder mig til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker?

Hvad er da Apollos? eller hvad er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det efter som Herren gav enhver.

Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst;

derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.

Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn efter sitt eget arbeid.

For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.

10 Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre!

11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

12 Men om nogen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høi, strå,

13 da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve.

14 Om det verk som en har bygget, står sig, da skal han få lønn;

15 om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennem ild.

16 Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder?

17 Om nogen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er I.

18 Ingen dåre sig selv! Om nogen iblandt eder tykkes sig å være vis i denne verden, han bli en dåre, forat han kan bli vis;

19 for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt,

20 og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.

21 Derfor rose ingen sig av mennesker! for alt hører eder til,

22 enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten det er verden eller liv eller død, enten det er det som nu er, eller det som komme skal - alt hører eder til,

23 men I hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter!

For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.

Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv;

for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren.

Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.

Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli opblåst, for den ene mot den andre.

For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det?

I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder!

For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.

10 Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

11 Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,

12 idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;

13 Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.

14 Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.

15 For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet.

16 Jeg formaner eder derfor: Bli mine efterfølgere!

17 Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, forat han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.

18 Men somme er blitt opblåst, i den tanke at jeg ikke skulde komme til eder;

19 men jeg kommer snart til eder, om Herren vil, og får da lære å kjenne ikke ordene, men kraften hos dem som er opblåst;

20 for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

21 Hvad vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?

I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.

Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.

For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,

at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,

overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?

Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.

La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!

Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -

10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;

11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?

13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

Våger nogen av eder, når han har sak mot sin næste, da å søke dom hos de urettferdige og ikke hos de hellige?

Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker?

Vet I ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting!

Når I da har saker om timelige ting, så setter I dem til dommere som ikke aktes for noget i menigheten!

Til skam for eder sier jeg det. Så finnes det da ikke nogen vis mann iblandt eder, ikke en eneste én, som kan skille tretten for sin bror?

men bror fører sak mot bror, og det for vantros domstol!

Det er jo i det hele allerede et tap for eder at I har saker mot hverandre. Hvorfor lider I ikke heller urett? hvorfor tåler I ikke heller skade?

Men I gjør urett og skade, og det mot brødre!

Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen,

10 eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.

11 Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.

12 Jeg har lov til alt - men ikke alt gagner; jeg har lov til alt - men jeg skal ikke la noget få makten over mig.

13 Maten er for buken, og buken for maten; og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet;

14 og Gud har opvakt Herren og skal også opvekke oss ved sin kraft.

15 Vet I ikke at eders legemer er Kristi lemmer? skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra!

16 Eller vet I ikke at den som holder sig til skjøgen, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød.

17 Men den som holder sig til Herren, er én ånd med ham.

18 Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.

19 Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til?

20 for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!

Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

13 og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

15 Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

16 For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

17 Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

18 En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

19 Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

20 Hver bli i det kall han blev kalt i!

21 Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

22 For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

23 I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

24 I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

25 Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

26 Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

27 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

28 Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

30 og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

31 og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

32 Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

33 men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

34 Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

35 Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

36 Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

38 Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

39 En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

40 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.

Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;

om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.

Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.

For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -

så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.

Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.

Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!

10 For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?

11 da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!

12 Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.

13 Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.

Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?

Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.

Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.

Har vi ikke rett til å ete og drikke?

Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?

Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?

Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?

Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?

I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,

10 eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.

11 Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?

12 Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.

13 Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?

14 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.

15 Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.

16 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!

17 For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.

18 Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.

19 For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,

20 og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;

21 for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;

22 for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.

24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!

25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;

27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.

10 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet

og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,

og de åt alle den samme åndelige mat

og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;

allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!

La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!

La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

10 Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!

11 Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.

12 Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!

13 Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

14 Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!

15 Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!

16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?

17 Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.

18 Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?

19 Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?

20 Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.

21 I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.

22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?

23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

24 Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!

25 Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;

26 for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.

27 Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.

28 Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!

29 Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

30 Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

31 Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

32 Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,

33 likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.

11 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.

Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;

men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.

For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.

For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.

For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;

mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.

11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;

12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.

13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?

14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,

15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.

16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.

18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;

19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.

20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;

21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.

22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,

24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!

25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!

26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.

28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;

32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;

34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.

Paulus ber om enhet i menigheten

Da jeg først begynte å undervise dere, kjære søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til troende som virkelig har lært Gud å kjenne og blir drevet av hans Ånd. Nei, jeg måtte tale til dere som til mennesker som fortsatt blir drevet av sin menneskelige natur. Dere hadde begynt å tro på Kristus, men var i modenhet som nyfødte barn. Derfor måtte jeg gi maten i form av melk og begynne med en grunnleggende undervisning. Fast føde klarte dere ikke å ta til dere. Ja, dere klarer ennå ikke å fordøye den mer grundige undervisningen. Dere blir fortsatt styrt av den gamle naturen. Dersom dere er misunnelige på hverandre, krangler og splitter dere opp i grupper, da viser dere at dere fortsatt blir drevet av den gamle naturen og lever på samme vis som dem som ikke kjenner Gud? Er det ikke den gamle naturen som får dere til å si: ”Jeg tilhører Paulus” eller ”Jeg tilhører Apollos”?

Hverken Apollos eller jeg er noe særlig. Gud har bare brukt oss for å hjelpe dere til å begynne å tro. Hver og en av oss har utført det oppdraget vi fikk fra Herren Jesus.

Jeg plantet Guds budskap i hjertene deres. Så kom Apollos og vannet med sin undervisning. Men det var Gud som fikk troen til å spire. Hverken den som planter eller den som vanner, er avgjørende i denne sammenhengen. Den eneste som er viktig, er Gud, for det er bare han som kan få troen til å spire. 8-9 Både den som planter og den som vanner, er medarbeidere til Gud. De arbeider sammen på Guds åker, som er hans menighet. Hver for seg skal alle få lønn for arbeidet sitt.

Menigheten er Guds bygning

Menigheten kan også bli sammenlignet med et hus som Gud holder på å bygge. 10 Gud ga meg den forrett å bli en erfaren byggmester. Ved å fortelle det glade budskapet om Jesus har jeg lagt selve fundamentet for dere. Senere bygger andre videre med sin undervisning. Hver og en som bygger en menighet, må tenke på hvordan han bygger. 11 Han kan aldri legge et nytt fundament. Grunnvollen for menigheten er og blir Jesus Kristus selv. 12 Derimot kan han undervise på ulike måter om den grunnvollen som allerede er lagt. Billedlig talt bygger vi på denne grunnvollen med gull, sølv og edelsteiner, eller med tre, gress og halm. 13 Når Jesus kommer igjen for å dømme alle, vil det vise seg om byggmesteren brukte rett materiale. Om vi fortsatt bruker vår billedlige tale, vil Jesus la ilden teste om undervisningen hadde varig verdi eller ikke. 14 Den byggmester som bygget med et materiale som består testen gjennom ild, skal få lønn for arbeidet sitt. 15 Dersom han har bygget med materialer som ikke tåler ilden, blir han uten lønn. Selv skal han bli frelst, men hele livsverket hans går opp i røyk.

Ikke ødelegg menigheten på grunn av splittelse

16 Forstår dere ikke at dere til sammen, billedlig talt, utgjør Guds tempel, etter som Guds Ånd bor i dere? 17 Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud straffe ham. Guds hus er jo hellig, etter som det tilhører ham. Dere er hans tempel. 18 Ikke bedra dere selv. Den som er vis og klok på denne verdens måter, må endre sin visdom dersom han skal kunne forstå Guds visdom. 19 Denne verdens visdom er jo bare nonsens for Gud. Det står i Skriften[a]: ”Han lar de kloke vikle seg inn i sine egne utspekulerte tanker”,[b] 20 og: ”Herren vet hvordan menneskene tenker. Han vet at de mangler forstand.”[c] 21-23 Skryt derfor ikke over at dere er sympatisører til spesielle personer. Dere tilhører jo Kristus, og Kristus tilhører Gud. Derfor eier dere alt som tilhører Gud, Paulus, Apollos, Peter og hele verden. Det spiller ingen rolle om dere lever eller dør. Nåtiden og framtiden er deres. Ja, alt er deres, etter som dere tilhører Kristus.

Paulus og Apollos er tjenere for Kristus

Dere skal altså se på oss som tjenere for Jesus Kristus. Vi er forvaltere som har fått i oppdrag å fortelle om Guds plan, den som til nå har vært hemmelig for menneskene. Den viktigste egenskapen hos en forvaltere er at han er ærlig og ikke forspiller sin herres rikdom. Om jeg har vært trofast i oppdraget mitt eller ikke, kan verken dere eller noen andre vurdere. Nei, jeg våger ikke en gang å stole på min eget dømmekraft. Min samvittighet er ren, men det betyr jo ikke at jeg har gjort alt rett. Den eneste som kan avgjøre hvordan jeg har maktet oppdraget mitt, er Herren Jesus selv. Dra derfor ingen forhastede konklusjoner om mennesker. Vent til Herren Jesus kommer igjen for å dømme alle. Han skal trekke alt fram i lyset og vurdere de innerste tanker hos hvert menneske. På den dagen vil Gud gi hver og en den ros og ære han fortjener.

Bilde om tjenere og forvaltere som jeg har brukt på meg selv og Apollos, viser at dere ikke skal skryte av enkelte personer, mens dere nedvurderer andre. Nei, følg oppfordringen: ”hold dere til Skriften”[d] da skal dere forstå. Finnes det noe som gjør dere bedre enn andre? Alt det gode dere har fått fra Gud, var ikke det en fri gave? Hvorfor skryter dere da og er overlegne, akkurat som om det kom fra dere selv?

Når dere skryter slik, får jeg følelsen av at dere er mette og forsynt til tross for at dere er underernært på sunn undervisning. Dere framstiller dere som rike og synes å ha blitt konge på haugen uten oss. Ja, jeg ønsker at dere allerede var konger, slik at vi kunne regjere sammen med dere. Men nå virker det i stedet som om Gud har gitt oss som er utsendingene for Jesus[e], den laveste statusen av alle. Vi er som fanger under dødsdom som blir vist fram for å bli henrettet med hele verden på tilskuerplass, ja, både for mennesker og engler.

10 Vi er disipler og lever fullt og helt for Kristus. I folks øyne er vi dumme. Dere derimot er akkurat passe hengivne og forstandige. Vi mangler makt her i verden, men dere er mektige. Alle tenker godt om dere, men oss ler de av. 11 Vi går til og med sultne og tørste, mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bostedsadresse. 12 Vi arbeider hardt med våre egne hender for å forsørge oss. Når noen håner oss, ber vi om at Gud må gi dem som håner oss alt godt. Når vi blir forfulgt, finner vi oss i det uten å klage. 13 Når de snakker stygt om oss, svarer vi vennlig. Vi blir behandlet som skrot på verdens skraphaug, søppel som menneskene har kastet fra seg.[f]

14 Jeg skriver ikke dette for å få dere til å gå skamfull omkring. Nei, jeg vil bare at dere skal kjenne til virkeligheten slik den er, etter som dere er mine kjære barn. 15 For selv om dere hadde et stort antall som underviste dere om Kristus, er det bare jeg som er deres åndelige far. Det var jeg som fikk anledningen til å fortelle det glade budskapet om Jesus Kristus til dere, slik at dere begynte å tro. 16 Etter som jeg er deres far, ber jeg dere nå ha meg som ideal. 17 Det er derfor jeg sender min trofaste medarbeider Timoteus til dere. Han er min elskede sønn, etter som jeg fikk hjelpe ham til tro på Herren Jesus. Han vil minne dere om grunnsetningene jeg har stilt opp for dem som tilhører Jesus Kristus, og som jeg underviser om i alle menighetene.

18 Det virker som enkelte av dere har blitt selvsikre, etter som de tror at jeg aldri mer vil komme tilbake til Korint. 19 Jeg vil komme til dere, og det ganske snart, om Herren vil. Da skal jeg finne ut om disse selvsikre typene virkelig er fylte av Guds kraft, eller om ordene deres bare er tomt skryt. 20 Dersom Gud får regjere i oss, blir vi fylte av hans kraft og snakker ikke i lange tirader med tomme ord. 21 Hva foretrekker dere selv, mine kjære barn? Skal jeg komme for å vise dere til rette, eller skal jeg komme for å vise dere ømhet og kjærlighet?

Seksuelle utskeielser i menigheten

Jeg må ta opp en annen sak med dere. Det blir påstått at det forekommer seksuelle utskeielser blant dere. Ja, til og med slik umoral som vi ikke en gang hører snakk om blant dem som ikke kjenner Gud. Dere har en mann i menigheten som har et forhold til sin fars kone. Enda går dere rundt og er stolte! Dere burde heller sørge og skamme dere, og se til at denne mannen blir ekskludert fra fellesskapet?

Selv har jeg allerede bestemt hvilken straff han må få, og det til tross for at jeg ikke befinner meg hos dere. Selv om jeg er langt borte, følger jeg alltid med i det som skjer hos dere. Gå fram på denne måten: Alle som tror på Herren Jesus, må samle seg. Da vil jeg i tankene mine være hos dere. Så skal dere i kraft av den autoritet som Herren Jesus har gitt oss, ekskludere mannen fra fellesskapet. La Satan ta hånd om ham, slik at kroppen brytes ned. Da vil han kanskje vende seg bort fra synden, slik at Ånden i ham kan bli frelst den dagen vår Herre Jesus kommer igjen.

Nei, dere har virkelig ikke noe å skryte av. Forstår dere ikke at dersom denne personen får lov til å leve i synd, vil synden spre seg i hele menigheten? En liten klump gjær får hele deigen til å gjære. Rens ut all gammel gjær, slik at dere på nytt blir en ren deig. Jesus Kristus, vårt påskelam, er slaktet for oss. Vi har blitt et brød som er bakt uten gjær. La oss derfor feire høytid, renset for all gammel gjær, fra all ondskap og styggedom. Lev helt og fullt for Gud og hold dere til det sanne budskapet om Jesus. Ja, pass på at dere på nytt blir ett brød som er bakt uten gjær.

I mitt første brev skrev jeg til dere at dere må holde dere borte fra mennesker som lever i seksuell løssluppenhet. 10 Jeg mente naturligvis ikke at dere skal unngå alle mennesker her i verden som lever i seksuell umoral, alle som er egoistiske, snyter andre på penger eller tilber avgudene. Nei, da må dere jo forlate jorden for godt. 11 Det jeg mente i brevet mitt, var at dere ikke skal ha nær omgang med en troende som begynner å leve i seksuell løssluppenhet, blir egoistisk, tilber avguder, snakker nedsettende om sine medmennesker, drikker seg full eller snyter andre på penger. Slike mennesker skal dere ikke en gang spise sammen med.

12-13 De som ikke tilhører menigheten, er det ikke vår sak å dømme. De vil Gud straffe på dommens dag. Derimot er det deres oppgave å dømme dem som tilhører menigheten. Dersom et medlem gjør det som er ondt, skal dere ekskludere den personen fra fellesskapet.

Trekk ikke en annen troende for domstolen

Jeg har for øvrig hørt at det finnes noen blant dere som trekker andre for domstolen når de blir uvenner. Hvordan kan dere komme på en slik idé å la personer som ikke følger Guds vilje, få avgjøre tvistene deres i stedet for å la troende dømme mellom dere? Vet dere ikke at de som tilhører Gud, en dag skal dømme verden? Skulle dere ikke da selv kunne oppklare de mindre konfliktene blant dere? Vet dere ikke at vi en dag skal dømme englene? Da må vi vel kunne ordne opp i de hverdagslige tvistene. Nå drar dere altså i stedet hverandre for domstolen for småsaker, og lar utenforstående personer som dere egentlig ikke har tillit til, dømme mellom dere. Dere burde være skamfull! Finnes det ingen i menigheten som er klok nok til å dømme mellom sine troende søsken? Hadde dere det, slapp dere å leve i konflikt med hverandre midt blant de som ikke tror på Gud?

7-8 Ja, at dere drar hverandre for domstolen er et stort nederlag for dere som tror. Hvorfor er dere i konflikt med troende søsken om materielle ting? Hvorfor vil dere ta fra andre det som er deres? Burde dere ikke selv i stedet å akseptere å bli dårlig behandlet, og la de ta fra dere det som er deres?

9-10 Har dere helt glemt at den som ikke følger Guds vilje, heller ikke vil få tilhøre hans folk? Bedra ikke dere selv. Ingen som lever i seksuell løssluppenhet, tilber avguder, er utro i ekteskapet eller som lar seg bruke til homoseksualitet, får tilhøre Gud. Heller ikke tyver, egoistiske mennesker, de som drikker seg fulle, de som snakker dårlig om sine medmennesker eller de som snyter andre på penger, får tilhøre Gud. 11 Enkelte av dere levde tidligere på denne måten, men nå er dere døpt og har blitt vasket rene fra syndene. Dere tilhører Gud og har blitt skyldfri innfor ham på grunn av det som Herren Jesus Kristus og vår Guds Ånd har gjort for dere.

Tenk på at Guds Ånd bor i kroppen deres

12 En del av dere sier: ”Jeg er fri og kan gjøre som jeg vil.” Tenk på at ikke alt er bra for oss mennesker. Den som hevder at han er fri og kan gjøre som han vil, han tar en stor risiko for å bli slave under sine egne begjær. 13 Jeg kan være enige med disse menneskene når de sier: ”maten er til for magen og magen for maten”. Men husk på at Gud en dag skal gjøre slutt på både mat og mage. Derimot tar de fullstendig feil når de sier at det er tillatt å leve i seksuell løssluppenhet. Kroppen er ikke skapt for slikt. Den er til for å ære og tjene Herren Jesus, etter som han er Herre også over kroppene våre. 14 Kroppene våre skal ved Guds kraft bli vekket opp fra de døde en dag, akkurat som Herren Jesus ble vekket opp. 15 Dessuten er de troende kroppen til Kristus. Det betyr at den enkelte av oss utgjør de ulike lemmene i kroppen hans. Skal jeg da ta et lem av Kristus og forene det med en prostituert? Aldri i livet! 16 Dere vet vel at den som ligger med en prostituert, blir smeltet sammen med henne i en kroppslig enhet? Det står i Skriften: ”Når en mann blir forent med en kvinne, da blir de to til ett.” 17 Den som blir forent med Herren Jesus, smelter sammen til en åndelig enhet med ham.

18 Hold dere derfor borte fra all seksuell løssluppenhet. Andre synder skjer utenfor kroppen, men den som lar seg bruke til seksuell løssluppenhet, synder mot sin egen kropp. 19 Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Guds Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått av Gud? Kroppen tilhører altså ikke dere selv, men Gud. 20 Han har jo kjøpt dere fri fra slaveriet under synden, og har allerede betalt løsepengene for dere. Se derfor til å ære Gud med kroppen.

Spørsmål om ekteskapet

Jeg vil nå forsøke å svare på de spørsmålene dere stilte angående sex og ekteskap. Ja, det er best for en troende ikke å gifte seg. Men etter som så mange kjenner lysten til å leve seksuelt aktivt, bør hver og en som ønsker å gifte seg, gjøre det. Gifte par bør ha et regelmessig sexliv. Det er både mannen og kvinnen sin rett som gifte. En gift kvinne tilhører mannen, og ikke seg selv. På samme måte tilhører en gift mann sin kone, og ikke seg selv. Gjør ikke noen kunstige avbrudd i de seksuelle relasjonene bortsett fra korte perioder, og da bare dersom begge er enige. Dette kan være naturlig dersom en eller begge vil konsentrere seg om å leve i bønn. Etterpå må dere igjen leve normalt, ellers kan Satan friste dere fordi lengselen etter sex blir for sterk. Jeg befaler dere slett ikke å gjøre slike avbrudd i samlivet, men sier bare at dere godt kan gjøre det dersom dere virkelig vil. Helst skulle jeg ønske at alle levde som ugifte, slik jeg gjør. Men vi er ikke alle like. Gud har gitt oss forskjellige gaver. Noen har fått evnen til å leve som ugift, andre ikke.

Til dere som er enslige eller enker vil jeg si at det er bedre at dere fortsetter som ugifte, akkurat som jeg. Dersom dere ikke kan leve uten en seksuell relasjon, skal dere gifte dere. Det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

10 Til dere som nå er gifte, har jeg derimot en befaling, etter som denne kommer fra Herren Jesus selv: Kvinnen må ikke skille seg fra sin mann. 11 Mannen må heller ikke skille seg fra sin kvinne. Dersom dere likevel skulle skille dere, må dere fortsette som ugifte eller forsone dere med hverandre.

12 Her skulle jeg gjerne komme med mitt eget tillegg, som ikke er en direkte befaling fra Herren: Dersom en troende mann har en kone som ikke deler hans tro, men likevel vil leve i fellesskap med ham, skal han ikke skille seg fra henne. 13 Det samme gjelder en troende kvinne som har en mann som ikke deler hennes tro, men likevel vil leve sammen med henne. Da skal hun ikke skille seg fra ham. 14 Den mannen som ikke tror, opplever Guds atmosfære gjennom det at han er gift med sin troende kone. Den kvinnen som ikke tror, opplever Guds atmosfære gjennom det at hun er gift med sin troende mann. Ellers ville jo ikke barna deres høre til Guds folk, men nå tilhører de Gud. 15 Dersom de som ikke tror heller vil skille seg, så la dem gjøre det. Da er den troende mannen eller kvinnen ikke lenger bundet. Gud vil at alle skal leve i fred med den de er gift med. 16 Det finnes ingen garanti for at den troende parten i ekteskapet kan få den andre til å tro gjennom det å fortsette å leve sammen.

Bli i den situasjonen som var før dere begynte å tro

17 En generell regel er at hver og en bør fortsette å leve i den situasjonen han var i, da Gud innbød ham til å bli en troende. Det er slik jeg underviser i alle menighetene. 18 Den som var jøde da han ble innbudt for å tilhøre Gud, han kan fortsette å være jøde. Den som ikke var jøde, kan fortsette å ikke være det. Mennene som ikke er jøder, behøver ikke å gå gjennom den jødiske seremonien med omskjærelse. 19 Det spiller ingen rolle for Gud om en mann er omskåret eller ikke. Det viktige er at vi lever slik Gud vil.

20 Dere skal altså fortsette i den situasjonen dere befant dere i da Gud innbød dere for å tilhøre ham. 21 Var du slave da du fikk Guds innbydelse for å tilhøre ham, skal du ikke bekymre deg over det. Naturligvis skal du gripe sjansen til å bli fri dersom du får et slikt tilbud. 22 Den slaven som gjennom sin tro tilhører Herren Jesus, kan glede seg over at Herren har kjøpt ham fri fra slaveriet under synden. Den som er fri og tilhører Herren Jesus, må huske på at han er blitt slaven til Jesus Kristus. 23 Ja, Gud har kjøpt dere alle fri fra slaveriet under synden, og har allerede betalt skylden for dere. Se derfor til at dere ikke blir slaver under de regler som menneskene setter opp. 24 Fortsett, kjære søsken, å tjene Gud i den situasjonen dere befant dere i da dere takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham.

Råd til den som er ugift

25 Når det gjelder dem som aldri har vært gift, har jeg ingen ekstra befaling fra Herren Jesus. Herren har i sin godhet gitt meg oppdraget til å undervise, og derfor kan dere stole på de råd jeg gir dere. 26 Jeg sier altså at det er best å være ugift med tanke på de forfølgelsene de troende blir utsatt for. 27 Den som allerede er gift, skal naturligvis ikke skille seg. Men om du ikke er gift, skal du ikke forsøke å finne noen å gifte deg med. 28 De menn og kvinner som likevel bestemmer seg for å gifte seg, bryter ikke Guds vilje. Men de kommer til å bli rammet av mange vanskeligheter, noe jeg ønsker at de kunne slippe å gå gjennom.

29-31 La meg si en ting, kjære søsken. Den nåværende verden kommer snart til å gå under. Det er ikke lange tiden igjen. Derfor må den mannen som er gift, ikke bare leve for sitt ekteskap. Uansett om noen er trist til mote eller jublende glad, skal de ikke bare være opptatt av følelsene sine. Den som handler, skal ikke bare være opptatt med det økonomiske. Den som holder på med materielle ting, skal ikke bli så opptatt med dette at tingene betyr alt for ham.

32 Jeg vil spare dere for mange ekstra bekymringer. En ugift mann har tid å tjene Herren Jesus og gjøre det som gleder Herren. 33 Men en gift mann må tenke på hjem, familie og gjøre det som gleder kona hans. 34 Han blir splittet i sine interesser. På samme måten har en ugift kvinne eller jente tid å tjene Herren, etter som både hennes kropp og sjel tilhører Gud. Men en gift kvinne må tenke på hjem og familie og gjøre det som gleder mannen hennes.

35 Jeg har ikke gitt dere disse reglene for å begrense friheten for dere, men for å hjelpe dere. Det eneste jeg vil, er at dere skal kunne tjene Herren Jesus og leve fullt og helt for ham uten å bli opptatt med en masse andre ting.

36 Dersom et par er trolovet og har bestemt seg for ikke å gifte seg, men mannen mener at han handler galt mot sin forlovede, eller om han ikke kan avstå fra sex, og derfor mener at de bør gifte seg, da skal de gifte seg. De bryter ikke Guds vilje. 37 Dersom et trolovet par derimot klarer å holde fast ved sine beslutninger om å ikke gifte seg, og ikke er tvunget til det av noen andre, da handler de rett om de fortsatt blir ugifte. 38 De som gifter seg, handler altså rett, og de som ikke gifter seg, handler enda bedre.

39 En gift kvinne er bundet til mannen sin så lenge han lever. Dersom hennes mann dør, kan hun gifte om seg med hvem hun vil, bare det er med en troende. 40 Etter min mening er det bedre for henne å leve som ugift. Og jeg tror at det er Guds Ånd som uttrykker seg gjennom meg når jeg sier dette.

Offer til avguder

La oss nå gå over til spørsmålet om kjøtt som har blir ofret til avgudene. Dere skriver at dere kjenner det rette svaret. Husk på at den som innbiller seg at han vet alt, lett kan bli hovmodig. Dersom dere virkelig elsker hverandre, vil dere hjelpe hverandre til å få en sterkere tro. Den som sier at han vet alt, kjenner ikke til så veldig mye. Den som elsker Gud, er kjent av ham.

Når det gjelder spørsmålet om dere skal spise kjøtt som har blitt ofret til avgudene, vet vi at en avgud ikke er noen gud, og at det bare finnes en virkelig Gud. Mange tilber såkalte guder, både i himmelen og på jorden, og det finnes et stort antall av disse gudene og herrene. Likevel vet vi at det bare finnes en Gud, Far i himmelen, som har skapt alt og vil at vi skal leve for ham. Vi vet at det bare finnes en Herre, Jesus Kristus, som fikk i oppdrag av Gud å skape alt, og som gjør det mulig for oss å leve for Gud.

En del troende har ikke forstått at disse gudene ikke er ekte guder. De tilba avgudene før de begynte å tro på Jesus, og når de nå ser kjøtt som har blitt ofret til avgudene, ser de på dette som et fortsatt offer. Når de spiser av kjøttet, går de mot sine egne samvittigheter, for de har fortsatt ikke lært seg hvordan de skal tenke. Det er sant at maten ikke har noe med vårt forhold til Gud å gjøre. Derfor er det fullstendig uvesentlig om vi spiser av kjøttet eller ikke. Men dere må passe på at den friheten dere påstår dere har, ikke får en vaklende troende til å miste troen på Jesus. 10 Om nye troende, som ennå ikke vet hvordan de skal tenke, ser deg som har ”det rette svaret” spise kjøtt i et avgudstempel, kommer de ikke da til å trekke den slutningen at de også kan spise? For disse kan dette innebære at de faller tilbake til sin gamle avgudsdyrkelse. 11 Ved at du kjenner til ”det rette svaret” får du altså en svak troende til å gå evig fortapt, en som er din egen bror eller søster som Kristus døde for! 12 Husk på at den som gjør urett mot sine troende søsken og lurer dem til å gå mot sin egen samvittighet, han synder mot Kristus. 13 Mitt svar er altså: Dersom maten du spiser får en troende bror eller søster til å synde, da skal du heller konsekvent avstå fra å spise kjøtt. Risiker ikke at et annet menneske forlater troen på Jesus og går til grunne for evig på grunn av deg.

Paulus nekter å ta imot lønn

Noen påstår at jeg ikke har de samme rettighetene som de andre utsendingene, og at jeg ikke er en sann utsending av Jesus. Jeg har virkelig med egne øyne sett vår Herre Jesus, og dere er selv resultatet av det arbeidet jeg har utført for ham. Ja, dersom jeg ikke har vært en utsending for Jesus til andre, så har jeg i det minste vært det for dere. At dere tilhører Herren Jesus er jo beviset på at han har sendt meg for å spre budskapet om ham. Derfor vil jeg stille noen spørsmål til dem som kritiserer meg:

Har ikke Barnabas og jeg den samme retten som de andre utsendingene til å bo hos dere og spise av maten deres? Har ikke vi den samme retten til å ta med oss en troende kone på reisene våre som de andre utsendingene og Herren Jesu egne brødre og Peter? Er det bare vi som må arbeide for å forsørge oss selv? Dersom noen blir soldat, har han ikke da rett til lønn? Dersom noen planter og bygger en vingård, vil han ikke da spise av druene? Dersom noen vokter en saueflokk, vil han ikke da drikke av melken?

8-9 Eller dere sier kanskje at dette bare er en menneskelig måte å forsvare seg på? Da glemmer dere at disse reglene faktisk kommer fra Gud. I loven han ga til Moses, står det: ”Du skal ikke binde munnen på den oksen som tresker.” Dere tror vel ikke at det bare var oksene Gud tenkte på? 10 Nei, han tenkte naturligvis på oss som arbeider for ham. Reglene om at den som pløyer og den som tresker skal få sin del av avlingen, står fast for å vise at vi som arbeider på Guds åker, skal ha lønn for det vi gjør.

11 Vi har sådd et åndelig budskap i hjertene deres. Er det da for mye forlangt at vi får høste litt av de materielle godene dere rår over? 12 Dere gir jo andre det de trenger når de kommer for å undervise dere. Har ikke vi som først lot dere høre Guds budskap, en enda større rett til det samme? Vi har aldri utnyttet denne retten, men forsøkt å klare oss selv så godt vi kan. Vi ville vise dere at vi har rene motiv, slik at ikke noe skulle hindre dere fra å ta imot det glade budskapet om Jesus Kristus.

13 Dere vet at prestene i Guds tempel får spise av den maten som blir brakt dit som offergave, og at de får spise en viss del av kjøttet fra dyrene de ofret på alteret? 14 På samme måten har Herren Jesus bestemt at de som sprer det glade budskapet om ham, skal bli forsørget av arbeidet sitt. 15 Som sagt har jeg aldri benyttet meg av denne fordelen. Jeg skriver ikke dette for å kreve noe av dere nå heller. Nei, jeg ville heller sulte i hjel enn å ta imot noe fra dere, for jeg er ganske stolt over å spre budskapet uten betaling. 16 At jeg sprer budskapet, er derimot ikke noe jeg vil skryte av. Det er noe jeg ganske enkelt er nødt til å gjøre. Gud ville straffe meg om jeg ikke spredde det glade budskapet om Jesus!

17 Dersom jeg selv hadde bestemt meg for å spre budskapet, da kunne jeg kreve å få lønn av dere. Nå er det et oppdrag fra Gud, og derfor er det min plikt å spre budskapet. 18 Skal jeg slett ikke få noen lønn? Jo, min lønn er å få spre det glade budskapet om Jesus uten kostnad for noen og uten å kreve det jeg egentlig har rett til.

Paulus ønsker å vinne så mange som mulig

19 Jeg er altså fri og uavhengig av alle mennesker. Jeg har likevel gjort meg til slave for alle, for at jeg skal kunne vinne så mange som mulig for Jesus Kristus. 20 Når jeg er sammen med jødene, er jeg som en av dem, for at de skal begynne tro på Kristus. Til tross for at jeg selv ikke lenger er nødt til å følge den jødiske loven, respekterer jeg alle bud i loven når jeg er sammen med jødene, etter som jeg vil vinne dem for Kristus. 21 Når jeg er sammen med folk som ikke er jøder, lever jeg som dem for å vinne dem for Kristus. Dette betyr ikke at jeg ikke følger noen lov fra Gud, for jeg lyder den kjærlighetens lov som Kristus har gitt oss. 22 Når jeg er sammen med dem som ennå har svak tro på Kristus, unngår jeg å utnytte min frihet til å gjøre noe som kan lokke dem til å forlate troen. Jeg gjør alt for å identifisere meg med de menneskene jeg møter, slik at jeg i det minste kan frelse noen. 23 Alt dette gjør jeg for at det glade budskapet om Jesus skal bli spredd til så mange som mulig, og for at jeg selv en dag skal oppnå alt det gode som Gud har lovet dem som tror på Jesus.

24 Tenk på løperne i en stor idrettskonkurranse. Alle kjemper hardt for å vinne gullmedaljen som venter på vinneren, men bare en får førsteplassen. Gjør som disse løperne. Kjemp slik at dere en dag vinner den utmerkelsen som venter den som holder fast ved troen på Jesus. 25 Vær beredt til å avstå fra alt annet. Idrettsutøveren kjemper for å vinne en seierskrans som snart visner og dør. Vi kjemper for å få det evige livets seierskrans. 26 Selv løper jeg ikke hit og dit uten mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, for å vinne seiersprisen tvinger jeg min egen kropp til å bli en slave under Guds vilje. Jeg vil jo ikke spre Guds budskap til andre, og så etterpå selv miste det evige livet.

Advarsel mot avgudsdyrkelse

10 Når det gjelder avgudsdyrkelse må jeg minne dere, kjære søsken, om det som skjedde med Israels folk da de var i ørkenen. Gud staket ut veien ved å sende en sky som fulgte dem og han lot alle gå gjennom Rødehavet. Alle ble knyttet til Moses gjennom sin erfaring med skyen og havet. Billedlig talt ble de alle døpt til fellesskap med Moses gjennom skyen og havet. Alle spiste av den maten som kom ned fra himmelen, Alle drakk av det vannet som på en overnaturlig måte kom ut av fjellet. Dette skjedde flere ganger, akkurat som om fjellet gikk sammen med dem. Dette fjellet er et symbol for Kristus, som går sammen med dere. Gud var misfornøyd med de fleste av Israels folk, og derfor lot han dem dø i ørkenen.

Ja, alt det som skjedde Israels folk, er eksempler som advarer oss mot å bli lokket av det onde, slik som de ble lokket i uføret. Ikke delta i avgudsdyrkelse slik som mange av dem gjorde. Det står i Skriften: ”Folket slo seg ned for å spise av offerkjøttet og drikke. Etterpå reiste de seg for å danse for avguden.” Vi må heller ikke hengi oss til seksuell løssluppenhet som mange gjorde, noe som førte til at Gud drepte 23 000 personer på en eneste dag. Vi må heller ikke sette Herren på prøve som mange av de gjorde, noe som førte til at de ble drept av slangebitt. 10 Vi må heller ikke klage og gjøre opprør mot Gud som mange av dem gjorde, noe som førte til at de ble drept av den ødeleggende engelen.

11 Alt det som skjedde med Israels folk, er som sagt advarende eksempler. De ble skrevet ned for å hjelpe oss som lever i denne tiden da verden går mot slutten. 12 Innbill deg ikke at nettopp du aldri kommer til å falle for en fristelse, men pass på at du ikke synder. 13 Til dere som allerede kjenner dere fristet, vil jeg si at dere ikke er utsatt for verre fristelser enn andre mennesker. Gud skal hjelpe dere slik at dere klarer å stå imot fristelsene. Det har han lovet. Hver gang dere kjenner dere fristet, vil Gud vise en utvei slik at dere ikke behøver å falle.

14 Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelse, kjære venner. 15 Dere er jo forstandige mennesker. Avgjør selv om det jeg nå vil si, er sant. 16 Når vi feirer minnet om at Kristus døde for oss, og takker Gud for begeret med vin, har vi ikke da fellesskap med Kristus, han som ofret sitt blod for oss? Når vi bryter brødet, har vi ikke da fellesskap med Kristus, han som lot kroppen sin bli brutt i stykker for oss? 17 Det at vi alle spiser fra ett og samme brød som har blitt brukket i biter, er et symbol for fellesskapet mellom de troende som utgjør kroppen til Kristus. 18 Tenk også på Israels folk. Når de spiser av det som blir ofret på alteret, får de ikke da fellesskap med Gud og hverandre?

19-20 Hva vil jeg nå si med dette? At de som ofrer til avguder får fellesskap med avgudene? Nei, slett ikke! En avgud er bare et dødt avgudsbilde. Kjøtt som er ofret til avguder, er bare vanlig kjøtt. Når disse personene ofrer, ofrer de til onde ånder og får fellesskap med dem. Jeg vil at dere skal holde dere til Gud, og ikke ha fellesskap med onde ånder. 21 Dere kan ikke i det ene øyeblikket delta i et måltid der dere feirer minnet om den døden som Herren Jesus led, for så i neste øyeblikk å delta i et måltid der dere hyller onde ånder. Dere må velge hvem dere vil ha fellesskap med! 22 Eller våger dere å utfordre Herren Gud slik som Israels folk gjorde? Tror dere at vi mennesker er større en ham?

La ikke din frihet gå ut over andre

23 Noen av dere sier altså: ”Den som er fri, kan gjøre som han vil.” Tenk heller på at alt ikke er bra for oss mennesker. Den som hevder at han er fri og kan gjøre som han vil, løper en stor risiko for å ødelegge troen hos andre. 24 Slutt derfor å bare tenke på dere selv, og forsøk heller å gjøre det som er best for andre.

25 Når det gjelder kjøtt, skal dere holde dere til følgende regel: Dere kan spise alt som blir solgt i kjøttbutikken. Dere behøver ikke å bekymre dere for om det er ofret til noen avgud. 26 Det står i Skriften: ”Hele jorden og alt som finnes på den, tilhører Herren.” 27 Blir dere bedt hjem til noen som ikke tror på Kristus, behøver dere ikke å bekymre dere for å svare ja. Dere kan spise alt som blir servert for dere uten å spørre om det har blir ofret til noen avgud. 28 Dersom noen advarer dere og sier: ”Dette er offerkjøtt”, da skal dere ikke spise. Dersom dere spiser, kan den personen tro at dere mener det er tillatt å hylle en avgud. 29 Det er ikke for deres egen samvittighets skyld dere skal la være, men for den andres. Kanskje du protesterer og sier: ”Hvorfor skal jeg gi opp min frihet bare fordi en person sier at den troende ikke kan spise offerkjøtt? 30 Det rekker vel med at jeg takker Gud for maten og viser at den kommer fra ham. Da kan vel ingen klage?” 31 Mitt svar er: Hva dere enn gjør, skal dere gjøre det til Guds ære. Det gjelder også når dere spiser eller drikker. 32 Lokk derfor aldri en person til å gjøre det som er ondt, det være seg om det er jøde, greker eller en som tilhører Guds menighet. 33 Selv forsøker jeg på alle måter å ta hensyn til alle. Jeg gjør ikke det som er best for meg selv, men tenker på andre slik at de også kan begynne å tro på Kristus og bli frelst. Følg derfor mitt eksempel, på samme måte som jeg følger Kristus sitt eksempel.

Råd for møter og gudstjenester

11 1-2 Jeg må likevel berømme dere, kjære søsken, for at dere følger mitt eksempel og holder fast ved den undervisningen jeg ga videre til dere. Når det gjelder møtene og gudstjenestene deres[g], er det likevel en ting jeg vil dere skal vite. Kristus er leder og hode for hver mann, og mannen er leder og hode for sin kone, mens Gud er leder og hode for Kristus. Derfor skjemmer mannen ut Kristus, han som er hans hode, dersom han har noe på hodet sitt når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud. En kvinne derimot, skjemmer ut mannen sin, han som er hennes hode, dersom hun ikke har noe på hodet sitt når hun ber eller bringer fram et budskap fra Gud. Dersom hun nekter å ha noe på hodet sitt, kan hun like gjerne barbere av seg hele håret. Etter som det er en skam for en kvinne å få håret sitt klippet av eller barbert bort, må hun ha noe på hodet. Mannen behøver ikke å ha noe på hodet når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud, for han ble skapt i Guds bilde og avspeiler herligheten hans. Kvinnen derimot avspeiler mannens herlighet. Den første mannen ble jo ikke født av en kvinne, men kvinnen kom fra mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.[h] 10 Derfor må kvinnen ha noe på hodet sitt når dere er samlet. Det er et tegn for englene på den plassen hun har fått.[i]

11 Husk på at for dem som lever i fellesskap med Herren Jesus, er mennene like avhengige av kvinnene som kvinnene er avhengige av mennene. 12 For selv om den første kvinnen kom fra mannen, så har hver eneste mann etter det blitt født av en kvinne. Både menn og kvinner er skapt av Gud.

13 Hva sier dere selv om dette? Er det rett at en kvinne ber høyt til Gud for andre, uten å ha noe på hodet? 14-15 Nei, jeg tror dere mener det er ganske naturlig for kvinnene å dekke sitt hode når dere er samlet. Dere sier jo at det er en ære for en kvinne å ha langt hår, og at hun har fått håret som et slags slør. Dersom en mann opptrer med langt hår, da mener dere at han skjemmer seg ut. 16 Kanskje noen vil begynne å krangle om dette, da skal dere vite at både vi og alle Guds menigheter holder på denne regelen.

Mangel på fellesskap i menigheten

17 Når det gjelder neste spørsmål, kan jeg derimot ikke rose og ære dere. Det virker som om møtene og gudstjenestene deres gjør mer skade enn nytte for fellesskapet. 18 Først og fremst har jeg hørt at dere splitter dere opp i grupper når dere har møter i menigheten. Jeg frykter for at ryktet er sant. 19 Iblant må det til og med finnes forskjellige grupper i menigheten, for at det skal bli klart hvem som virkelig holder fast ved troen. 20 Jeg har også hørt at dere i møtene og gudstjenestene ikke kan holde et felles måltid for å feire minnet om Jesu død. 21 Ingen deler med de andre, men hver og en setter straks i gang med å spise av sin egen mat. Derfor må de fattige sitte sultne, mens de rike metter seg og drikker til de blir ruset. 22 Hva er dette for en oppførsel? Har dere ikke egne hjem der dere kan spise og drikke? Har dere så lite respekt for medlemmene i Guds menighet at dere lar de fattige sitte der og føle skam fordi de ikke har noe å spise? Nei, når det gjelder dette, kan jeg virkelig ikke rose og ære dere!

23 La meg få minne dere om det som Herren Jesus selv underviste meg om, og som jeg seinere førte videre til dere: Den natten da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød. 24 Han takket Gud for maten, brøt brødet i biter og sa: ”Dette er kroppen min som blir ofret for dere. Dette måltidet skal dere feire til minne om min lidelse og død.” 25 Etter måltidet tok han også begeret med vin og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. Hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om min lidelse og død.”

26 Derfor, hver gang dere spiser dette brødet og drikker fra dette begeret, forteller dere verden at Herren led og døde for oss. Det skal vi fortsette med helt til han kommer igjen. 27 Det er altså ikke hvilket som helst brød, eller hvilken som helst vin. Den som spiser Herrens brød og drikker fra begeret på en uverdig måte, han synder mot Herren, som ofret kroppen og blodet for oss. 28 Før dere spiser av brødet og drikker av begeret, skal dere derfor teste dere selv. 29 For om dere spiser og drikker uten å tenke på at dette handler om Herrens kropp[j], da blir dere straffet av Gud. 30 Det er derfor det finnes så mange svake og syke iblant dere, noen til og med er døde. 31 Dersom vi bare først tester oss selv, slipper vi å bli straffet på denne måten. 32 Husk også på at når Herren straffer oss som er troende, er det for å vise oss til rette. Han vil få oss til å slutte å synde, slik at vi slipper å bli straffet for evig sammen med dem som nekter å tro på ham.

33 Når dere spiser sammen for å feire minnet om Jesu død, skal dere altså vente på hverandre, kjære søsken. 34 Dersom noen er sulten, skal han spise hjemme først, slik at dere kan spise sammen på en verdig måte og ikke bli straffet av Herren. Resten skal jeg undervise dere om når jeg kommer.

Footnotes

  1. 3:19 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  2. 3:19 Se Job 5:13.
  3. 3:20 Se Salmenes bok 94:11.
  4. 4:6 ”Hold dere til Skriften” var sannsynligvis et kjent utrykk. ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  5. 4:9 Blir også kalt apostler.
  6. 4:13 Se Klagesangene 3:45.
  7. 11:3 De hadde både store og små møter og gudstjenester, ofte i forskjellige hjem.
  8. 11:9 Se Første Mosebok 1:27 og 2:18-23.
  9. 11:10 På gresk: Derfor skal kvinnen ha en ”makt” på hodet for englenes skyld. Denne ”makten” kan sikte til den retten Gud gir kvinnen å be og holde fram budskap fra ham. En annen tolkning er at kvinnen skal bære slør når hun ber, slik at hun ikke da avspeiler mannens herlighet, men er fri til å be og holde fram budskap fra Gud til hans ære.
  10. 11:29 ”Herrens kropp” viser til Jesu kropp som ble ofret for oss, eller på menigheten, som er kroppen hans på jorden.