Add parallel Print Page Options

Dengang Herren vilde ta Elias op til himmelen i en storm, gikk Elias og Elisa fra Gilgal.

Og Elias sa til Elisa: Bli her! For Herren har sendt mig til Betel. Men Elisa sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de ned til Betel.

Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!

Så sa Elias til ham: Elisa, bli her! For Herren har sendt mig til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så kom de til Jeriko.

Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, frem til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!

Så sa Elias til ham: Bli her! For Herren har sendt mig til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de begge avsted.

Og femti av profetenes disipler gikk avsted og blev stående midt imot dem langt borte; men selv stod de begge ved Jordan.

Da tok Elias sin kappe og rullet den sammen og slo på vannet, og det skilte sig til begge sider, og de gikk begge over på det tørre.

Da de nu var gått over, sa Elias til Elisa: Si hvad du ønsker jeg skal gjøre for dig før jeg blir tatt bort fra dig! Elisa sa: La en dobbelt del[a] av din ånd tilfalle mig!

10 Han svarte: Det er en stor ting du ber om; hvis du ser mig når jeg blir tatt bort fra dig, skal du få det du ber om. Ellers får du det ikke.

11 Mens de så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen op til himmelen.

12 Elisa så det; da ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mere. Da tok han fatt i sine klær og rev dem i to stykker.

13 Så tok han op Elias' kappe, som var falt av ham, og han vendte tilbake og stod ved Jordans bredd.

14 Og han tok Elias' kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Således slo også Elisa på vannet, så det skilte sig til begge sider, og han gikk over.

15 Da profetenes disipler i Jeriko, som stod midt imot ham, så ham gjøre dette, sa de: Elias' ånd hviler over Elisa. Og de kom ham i møte og bøide sig til jorden for ham.

16 Og de sa til ham: Der er her hos dine tjenere femti sterke menn; la dem gå avsted og lete efter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: I skal ikke sende nogen avsted.

17 Men da de lenge blev ved å trenge inn på ham, sa han: Send dem da avsted! Så sendte de femti mann avsted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

18 Og de vendte tilbake til ham, mens han ennu opholdt sig i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til eder at I ikke skulde gå?

19 Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler.

20 Da sa han: Hent mig en ny skål og legg salt i den! Så gjorde de det.

21 Og han gikk ut til det sted hvor vannet vellet frem, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nu har jeg gjort dette vann godt; det skal ikke mere volde død eller for tidlige fødsler.

22 Og vannet blev godt og har så vært til denne dag, efter det ord som Elisa hadde talt.

23 Derfra gikk han op til Betel, og mens han gikk opefter veien, kom det nogen smågutter ut fra byen; de spottet ham og ropte til ham: Kom her op, din snauskalle! Kom her op, din snauskalle!

24 Da han så vendte sig om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn; da kom det to bjørner ut av skogen og sønderrev to og firti av barna.

25 Derfra gikk han til Karmel-fjellet og vendte derfra tilbake til Samaria.

Footnotes

  1. 2 Kongebok 2:9 5MO 21, 17.
'2 Kongebok 2 ' not found for the version: En Levende Bok.

Elijah Taken Up to Heaven

When the Lord was about to take(A) Elijah up to heaven in a whirlwind,(B) Elijah and Elisha(C) were on their way from Gilgal.(D) Elijah said to Elisha, “Stay here;(E) the Lord has sent me to Bethel.”

But Elisha said, “As surely as the Lord lives and as you live, I will not leave you.”(F) So they went down to Bethel.

The company(G) of the prophets at Bethel came out to Elisha and asked, “Do you know that the Lord is going to take your master from you today?”

“Yes, I know,” Elisha replied, “so be quiet.”

Then Elijah said to him, “Stay here, Elisha; the Lord has sent me to Jericho.(H)

And he replied, “As surely as the Lord lives and as you live, I will not leave you.” So they went to Jericho.

The company(I) of the prophets at Jericho went up to Elisha and asked him, “Do you know that the Lord is going to take your master from you today?”

“Yes, I know,” he replied, “so be quiet.”

Then Elijah said to him, “Stay here;(J) the Lord has sent me to the Jordan.”(K)

And he replied, “As surely as the Lord lives and as you live, I will not leave you.”(L) So the two of them walked on.

Fifty men from the company of the prophets went and stood at a distance, facing the place where Elijah and Elisha had stopped at the Jordan. Elijah took his cloak,(M) rolled it up and struck(N) the water with it. The water divided(O) to the right and to the left, and the two of them crossed over on dry(P) ground.

When they had crossed, Elijah said to Elisha, “Tell me, what can I do for you before I am taken from you?”

“Let me inherit a double(Q) portion of your spirit,”(R) Elisha replied.

10 “You have asked a difficult thing,” Elijah said, “yet if you see me when I am taken from you, it will be yours—otherwise, it will not.”

11 As they were walking along and talking together, suddenly a chariot of fire(S) and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah went up to heaven(T) in a whirlwind.(U) 12 Elisha saw this and cried out, “My father! My father! The chariots(V) and horsemen of Israel!” And Elisha saw him no more. Then he took hold of his garment and tore(W) it in two.

13 Elisha then picked up Elijah’s cloak that had fallen from him and went back and stood on the bank of the Jordan. 14 He took the cloak(X) that had fallen from Elijah and struck(Y) the water with it. “Where now is the Lord, the God of Elijah?” he asked. When he struck the water, it divided to the right and to the left, and he crossed over.

15 The company(Z) of the prophets from Jericho, who were watching, said, “The spirit(AA) of Elijah is resting on Elisha.” And they went to meet him and bowed to the ground before him. 16 “Look,” they said, “we your servants have fifty able men. Let them go and look for your master. Perhaps the Spirit(AB) of the Lord has picked him up(AC) and set him down on some mountain or in some valley.”

“No,” Elisha replied, “do not send them.”

17 But they persisted until he was too embarrassed(AD) to refuse. So he said, “Send them.” And they sent fifty men, who searched for three days but did not find him. 18 When they returned to Elisha, who was staying in Jericho, he said to them, “Didn’t I tell you not to go?”

Healing of the Water

19 The people of the city said to Elisha, “Look, our lord, this town is well situated, as you can see, but the water is bad and the land is unproductive.”

20 “Bring me a new bowl,” he said, “and put salt in it.” So they brought it to him.

21 Then he went out to the spring and threw(AE) the salt into it, saying, “This is what the Lord says: ‘I have healed this water. Never again will it cause death or make the land unproductive.’” 22 And the water has remained pure(AF) to this day, according to the word Elisha had spoken.

Elisha Is Jeered

23 From there Elisha went up to Bethel. As he was walking along the road, some boys came out of the town and jeered(AG) at him. “Get out of here, baldy!” they said. “Get out of here, baldy!” 24 He turned around, looked at them and called down a curse(AH) on them in the name(AI) of the Lord. Then two bears came out of the woods and mauled forty-two of the boys. 25 And he went on to Mount Carmel(AJ) and from there returned to Samaria.