Font Size
2 Kongebok 22-23
Det Norsk Bibelselskap 1930
2 Kongebok 22-23
Det Norsk Bibelselskap 1930
22 Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem; hans mor hette Jedida; hun var datter av Adaja og var fra Boskat.
2 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret i alle deler på sin far Davids vei; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.
3 I kong Josias' attende år hendte det at kongen sendte statsskriveren Safan, sønn av Asalja, Mesullams sønn, til Herrens hus og sa:
4 Gå op til ypperstepresten Hilkias og be ham telle sammen alle de penger som er kommet inn til Herrens hus, og som vokterne ved dørtreskelen har samlet inn hos folket,
5 og overgi dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, forat de igjen kan gi dem til dem som utfører arbeidet - dem som arbeider i Herrens hus for å bøte husets brøst,
6 til tømmermennene og bygningsmennene og murerne, og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å sette huset i stand.
7 Men det skal ikke holdes regnskap med dem for de penger som overgis til dem; for de farer redelig frem.
8 Da sa ypperstepresten Hilkias til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias gav boken til Safan, og han leste den.
9 Så kom statsskriveren Safan tilbake til kongen og meldte: Dine tjenere har tømt ut de penger som fantes i huset, og overgitt dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus.
10 Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde gitt ham en bok. Og Safan leste den for kongen.
11 Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær.
12 Og kongen bød presten Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:
13 Gå og spør Herren for mig og for folket og for hele Juda om det som står i denne bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er optendt mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet.
14 Så gikk presten Hilkias og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammervokteren Sallum, sønn av Tikva, Karkas' sønn; hun bodde Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne.
15 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:
16 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alt det som står i den bok som Judas konge har lest,
17 fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede er optendt mot dette sted, og den skal ikke utslukkes.
18 Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nu hørt disse ord;
19 men fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Herrens åsyn da du hørte hvad jeg har talt mot dette sted og dets innbyggere - at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse - og fordi du sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren.
20 Derfor vil jeg samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted. Med dette svar kom de tilbake til kongen.
23 Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham.
2 Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.
3 Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.
4 Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel[a].
5 Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.
6 Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver.
7 Han rev ned tempel-bolernes[b] huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte.
8 Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.
9 Dog fikk haugenes prester ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem, men de åt usyret brød blandt sine brødre.
10 Han gjorde også Tofet[c] i Hinnoms barns dal urent, så ikke nogen skulde la sin sønn eller datter gå gjennem ilden for Molok.
11 Han hadde bort de hester som Judas konger hadde innvidd til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim[d]; og solens vogner brente han op med ild.
12 Alterne på taket over Akas' sal, som Judas konger hadde gjort, og de alter som Manasse hadde gjort i begge forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned; og han smuldret dem og hadde dem bort derfra og kastet støvet av dem i Kidrons bekk.
13 De offerhauger som lå midt imot Jerusalem på høire side av Ødeleggelsens berg, og som Israels konge Salomo hadde bygget for Astarte, sidoniernes vederstyggelighet, og for Kamos, Moabs vederstyggelighet, og for Milkom, Ammons barns vederstyggelighet, dem gjorde kongen urene.
14 Han slo billedstøttene i stykker og hugg ned Astarte-billedene og fylte det sted hvor de hadde stått, med menneskeben.
15 Også alteret i Betel, den offerhaug som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, han som fikk Israel til å synde, også det alter og den offerhaug rev han ned; og han brente op haugen og knuste den til støv; likeså brente han op Astarte-billedet.
16 Da Josias vendte sig om og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk dit og lot benene ta ut av gravene og brenne op på alteret og gjorde det urent efter Herrens ord, det som den Guds mann hadde utropt, han som ropte ut at dette skulde skje.
17 Så sa han: Hvad er det for en stenstøtte jeg ser der borte? Byens menn svarte: Det er gravstedet til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut over alteret i Betel at det skulde skje som du nu har gjort.
18 Da sa han: La ham hvile i fred, ingen må flytte hans ben! Så lot de hans ben være i fred og likeså benene av den profet som var kommet fra Samaria.
19 Også alle offerhaug-husene i Samarias byer som Israels konger hadde gjort for å vekke Herrens harme, fikk Josias bort og gjorde med dem aldeles som han hadde gjort i Betel.
20 Og alle offerhaug-prestene som var der, lot han drepe på alterne og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.
21 Og kongen bød alt folket: Hold påske for Herren eders Gud, således som skrevet er i denne paktens bok!
22 For en påske som denne var ikke blitt holdt fra den tid da dommerne dømte Israel, heller ikke i hele den tid det hadde vært konger i Israel og Juda.
23 Det var først i kong Josias' attende år at en sådan påske blev holdt for Herren i Jerusalem.
24 Også dødningemanerne og sannsigerne og husgudene og de motbydelige avguder og alle de vederstyggeligheter som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josias for å holde lovens ord som var skrevet i den bok presten Hilkias hadde funnet i Herrens hus.
25 Det hadde aldri før vært nogen konge som han, nogen som således hadde omvendt sig til Herren av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke efter hele Mose lov, og efter ham opstod det ingen som han.
26 Dog vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var optendt mot Juda for alle de harmelige synder hvormed Manasse hadde vakt hans harme.
27 Og Herren sa: Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort, og jeg vil forkaste denne stad som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det hus hvorom jeg sa: Mitt navn skal bo der.
28 Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.
29 I hans tid drog kongen i Egypten Farao Neko op mot kongen i Assyria til Frat-elven, og kong Josias drog imot ham; men Neko drepte ham ved Megiddo, så snart han fikk se ham.
30 Hans tjenere kjørte ham død fra Megiddo og førte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav; og landets folk tok og salvet Joakas, Josias' sønn, og gjorde ham til konge i hans fars sted.
31 Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem; hans mor hette Hamutal; hun var datter av Jirmeja og var fra Libna.
32 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort.
33 Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, efterat han var blitt konge i Jerusalem, og påla landet i bøter hundre talenter sølv og én talent gull.
34 Så gjorde Farao Neko Eljakim, Josias' sønn, til konge i hans far Josias' sted og forandret hans navn til Jojakim; men Joakas tok han med sig til Egypten, og der døde han.
35 Jojakim betalte sølvet og gullet til Farao; men han måtte utligne en skatt på landet for å kunne betale den sum som Farao hadde krevd; han inndrev sølvet og gullet av landets folk efter som enhver var lignet, og betalte det så til Farao Neko.
36 Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Sebida; hun var datter av Pedaja og var fra Ruma.
37 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort.
Footnotes
- 2 Kongebok 23:4 1KG 12, 29.
- 2 Kongebok 23:7 1KG 14, 24.
- 2 Kongebok 23:10 det sted hvor Molok blev dyrket.
- 2 Kongebok 23:11 rimeligvis en samling av hus i nærheten av templet.
2 Kings 22-23
New International Version
2 Kings 22-23
New International Version
The Book of the Law Found(A)
22 Josiah(B) was eight years old when he became king, and he reigned in Jerusalem thirty-one years. His mother’s name was Jedidah daughter of Adaiah; she was from Bozkath.(C) 2 He did what was right(D) in the eyes of the Lord and followed completely the ways of his father David, not turning aside to the right(E) or to the left.
3 In the eighteenth year of his reign, King Josiah sent the secretary, Shaphan(F) son of Azaliah, the son of Meshullam, to the temple of the Lord. He said: 4 “Go up to Hilkiah(G) the high priest and have him get ready the money that has been brought into the temple of the Lord, which the doorkeepers have collected(H) from the people. 5 Have them entrust it to the men appointed to supervise the work on the temple. And have these men pay the workers who repair(I) the temple of the Lord— 6 the carpenters, the builders and the masons. Also have them purchase timber and dressed stone to repair the temple.(J) 7 But they need not account for the money entrusted to them, because they are honest in their dealings.”(K)
8 Hilkiah the high priest said to Shaphan the secretary, “I have found the Book of the Law(L) in the temple of the Lord.” He gave it to Shaphan, who read it. 9 Then Shaphan the secretary went to the king and reported to him: “Your officials have paid out the money that was in the temple of the Lord and have entrusted it to the workers and supervisors at the temple.” 10 Then Shaphan the secretary informed the king, “Hilkiah the priest has given me a book.” And Shaphan read from it in the presence of the king.(M)
11 When the king heard the words of the Book of the Law,(N) he tore his robes. 12 He gave these orders to Hilkiah the priest, Ahikam(O) son of Shaphan, Akbor son of Micaiah, Shaphan the secretary and Asaiah the king’s attendant:(P) 13 “Go and inquire(Q) of the Lord for me and for the people and for all Judah about what is written in this book that has been found. Great is the Lord’s anger(R) that burns against us because those who have gone before us have not obeyed the words of this book; they have not acted in accordance with all that is written there concerning us.”
14 Hilkiah the priest, Ahikam, Akbor, Shaphan and Asaiah went to speak to the prophet(S) Huldah, who was the wife of Shallum son of Tikvah, the son of Harhas, keeper of the wardrobe. She lived in Jerusalem, in the New Quarter.
15 She said to them, “This is what the Lord, the God of Israel, says: Tell the man who sent you to me, 16 ‘This is what the Lord says: I am going to bring disaster(T) on this place and its people, according to everything written in the book(U) the king of Judah has read. 17 Because they have forsaken(V) me and burned incense to other gods and aroused my anger by all the idols their hands have made,[a] my anger will burn against this place and will not be quenched.’ 18 Tell the king of Judah, who sent you to inquire(W) of the Lord, ‘This is what the Lord, the God of Israel, says concerning the words you heard: 19 Because your heart was responsive and you humbled(X) yourself before the Lord when you heard what I have spoken against this place and its people—that they would become a curse[b](Y) and be laid waste(Z)—and because you tore your robes and wept in my presence, I also have heard you, declares the Lord. 20 Therefore I will gather you to your ancestors, and you will be buried in peace.(AA) Your eyes(AB) will not see all the disaster I am going to bring on this place.’”
So they took her answer back to the king.
Josiah Renews the Covenant(AC)(AD)(AE)(AF)
23 Then the king called together all the elders of Judah and Jerusalem. 2 He went up to the temple of the Lord with the people of Judah, the inhabitants of Jerusalem, the priests and the prophets—all the people from the least to the greatest. He read(AG) in their hearing all the words of the Book of the Covenant,(AH) which had been found in the temple of the Lord. 3 The king stood by the pillar(AI) and renewed the covenant(AJ) in the presence of the Lord—to follow(AK) the Lord and keep his commands, statutes and decrees with all his heart and all his soul, thus confirming the words of the covenant written in this book. Then all the people pledged themselves to the covenant.
4 The king ordered Hilkiah the high priest, the priests next in rank and the doorkeepers(AL) to remove(AM) from the temple of the Lord all the articles made for Baal and Asherah and all the starry hosts. He burned them outside Jerusalem in the fields of the Kidron Valley and took the ashes to Bethel. 5 He did away with the idolatrous priests appointed by the kings of Judah to burn incense on the high places of the towns of Judah and on those around Jerusalem—those who burned incense(AN) to Baal, to the sun and moon, to the constellations and to all the starry hosts.(AO) 6 He took the Asherah pole from the temple of the Lord to the Kidron Valley(AP) outside Jerusalem and burned it there. He ground it to powder(AQ) and scattered the dust over the graves(AR) of the common people.(AS) 7 He also tore down the quarters of the male shrine prostitutes(AT) that were in the temple of the Lord, the quarters where women did weaving for Asherah.
8 Josiah brought all the priests from the towns of Judah and desecrated the high places, from Geba(AU) to Beersheba, where the priests had burned incense. He broke down the gateway at the entrance of the Gate of Joshua, the city governor, which was on the left of the city gate. 9 Although the priests of the high places did not serve(AV) at the altar of the Lord in Jerusalem, they ate unleavened bread with their fellow priests.
10 He desecrated Topheth,(AW) which was in the Valley of Ben Hinnom,(AX) so no one could use it to sacrifice their son(AY) or daughter in the fire to Molek. 11 He removed from the entrance to the temple of the Lord the horses that the kings of Judah(AZ) had dedicated to the sun. They were in the court[c] near the room of an official named Nathan-Melek. Josiah then burned the chariots dedicated to the sun.(BA)
12 He pulled down(BB) the altars the kings of Judah had erected on the roof(BC) near the upper room of Ahaz, and the altars Manasseh had built in the two courts(BD) of the temple of the Lord. He removed them from there, smashed them to pieces and threw the rubble into the Kidron Valley.(BE) 13 The king also desecrated the high places that were east of Jerusalem on the south of the Hill of Corruption—the ones Solomon(BF) king of Israel had built for Ashtoreth the vile goddess of the Sidonians, for Chemosh the vile god of Moab, and for Molek the detestable(BG) god of the people of Ammon.(BH) 14 Josiah smashed(BI) the sacred stones and cut down the Asherah poles and covered the sites with human bones.(BJ)
15 Even the altar(BK) at Bethel, the high place made by Jeroboam(BL) son of Nebat, who had caused Israel to sin—even that altar and high place he demolished. He burned the high place and ground it to powder, and burned the Asherah pole also. 16 Then Josiah(BM) looked around, and when he saw the tombs that were there on the hillside, he had the bones removed from them and burned on the altar to defile it, in accordance(BN) with the word of the Lord proclaimed by the man of God who foretold these things.
17 The king asked, “What is that tombstone I see?”
The people of the city said, “It marks the tomb of the man of God who came from Judah and pronounced against the altar of Bethel the very things you have done to it.”
18 “Leave it alone,” he said. “Don’t let anyone disturb his bones(BO).” So they spared his bones and those of the prophet(BP) who had come from Samaria.
19 Just as he had done at Bethel, Josiah removed all the shrines at the high places that the kings of Israel had built in the towns of Samaria and that had aroused the Lord’s anger. 20 Josiah slaughtered(BQ) all the priests of those high places on the altars and burned human bones(BR) on them. Then he went back to Jerusalem.
21 The king gave this order to all the people: “Celebrate the Passover(BS) to the Lord your God, as it is written in this Book of the Covenant.”(BT) 22 Neither in the days of the judges who led Israel nor in the days of the kings of Israel and the kings of Judah had any such Passover been observed. 23 But in the eighteenth year of King Josiah, this Passover was celebrated to the Lord in Jerusalem.(BU)
24 Furthermore, Josiah got rid of the mediums and spiritists,(BV) the household gods,(BW) the idols and all the other detestable(BX) things seen in Judah and Jerusalem. This he did to fulfill the requirements of the law written in the book that Hilkiah the priest had discovered in the temple of the Lord. 25 Neither before nor after Josiah was there a king like him who turned(BY) to the Lord as he did—with all his heart and with all his soul and with all his strength, in accordance with all the Law of Moses.(BZ)
26 Nevertheless, the Lord did not turn away from the heat of his fierce anger,(CA) which burned against Judah because of all that Manasseh(CB) had done to arouse his anger. 27 So the Lord said, “I will remove(CC) Judah also from my presence(CD) as I removed Israel, and I will reject(CE) Jerusalem, the city I chose, and this temple, about which I said, ‘My Name shall be there.’[d]”
28 As for the other events of Josiah’s reign, and all he did, are they not written in the book of the annals of the kings of Judah?
29 While Josiah was king, Pharaoh Necho(CF) king of Egypt went up to the Euphrates River to help the king of Assyria. King Josiah marched out to meet him in battle, but Necho faced him and killed him at Megiddo.(CG) 30 Josiah’s servants brought his body in a chariot(CH) from Megiddo to Jerusalem and buried him in his own tomb. And the people of the land took Jehoahaz son of Josiah and anointed him and made him king in place of his father.
Jehoahaz King of Judah(CI)
31 Jehoahaz(CJ) was twenty-three years old when he became king, and he reigned in Jerusalem three months. His mother’s name was Hamutal(CK) daughter of Jeremiah; she was from Libnah. 32 He did evil(CL) in the eyes of the Lord, just as his predecessors had done. 33 Pharaoh Necho put him in chains at Riblah(CM) in the land of Hamath(CN) so that he might not reign in Jerusalem, and he imposed on Judah a levy of a hundred talents[e] of silver and a talent[f] of gold. 34 Pharaoh Necho made Eliakim(CO) son of Josiah king in place of his father Josiah and changed Eliakim’s name to Jehoiakim. But he took Jehoahaz and carried him off to Egypt, and there he died.(CP) 35 Jehoiakim paid Pharaoh Necho the silver and gold he demanded. In order to do so, he taxed the land and exacted the silver and gold from the people of the land according to their assessments.(CQ)
Jehoiakim King of Judah(CR)
36 Jehoiakim(CS) was twenty-five years old when he became king, and he reigned in Jerusalem eleven years. His mother’s name was Zebidah daughter of Pedaiah; she was from Rumah. 37 And he did evil(CT) in the eyes of the Lord, just as his predecessors had done.
Footnotes
- 2 Kings 22:17 Or by everything they have done
- 2 Kings 22:19 That is, their names would be used in cursing (see Jer. 29:22); or, others would see that they are cursed.
- 2 Kings 23:11 The meaning of the Hebrew for this word is uncertain.
- 2 Kings 23:27 1 Kings 8:29
- 2 Kings 23:33 That is, about 3 3/4 tons or about 3.4 metric tons
- 2 Kings 23:33 That is, about 75 pounds or about 34 kilograms
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.