Font Size
2 Kongebok 6
Det Norsk Bibelselskap 1930
2 Kongebok 6
Det Norsk Bibelselskap 1930
6 Profetenes disipler sa til Elisa: Huset som vi sitter i her hos dig, er for trangt for oss.
2 La oss få gå til Jordan og der hente hver sin bjelke og så bygge oss et hus der som vi kan holde til i! Han svarte: Ja, gjør det!
3 Da sa en av dem: Vær så snild og gå med dine tjenere! Han svarte: Ja, jeg skal gå med.
4 Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær.
5 Men da en av dem felte sin bjelke, falt øksen i vannet; da ropte han: Å, min herre, den var enda lånt.
6 Da sa den Guds mann: Hvor falt den? Han viste ham stedet; da hugg han av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte op.
7 Og han sa: Ta den op! Så rakte mannen ut hånden og tok den.
8 Kongen i Syria lå i krig med Israel; og han rådførte sig med sine menn og sa: På det og det sted vil jeg slå leir.
9 Men den Guds mann sendte bud til Israels konge og lot si: Ta dig i vare for å dra forbi dette sted! For der vil syrerne dra ned.
10 Så sendte Israels konge folk til det sted som den Guds mann hadde nevnt for ham og advart ham for, og han tok sig i vare der. Dette hendte ikke bare en gang, men flere ganger.
11 Kongen i Syria blev meget urolig over dette; han kalte sine menn til sig og sa til dem: Kan I ikke si mig hvem det er av våre folk som holder med Israels konge?
12 Da sa en av hans menn: Det har sig ikke så, herre konge; det er Elisa, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sovekammer.
13 Han sa: Gå og se å få rede på hvor han er, så jeg kan sende folk dit og la ham hente! Da det så blev meldt ham at han var i Dotan,
14 sendte han hester og vogner og en stor hær dit; de kom der om natten og omringet byen.
15 Og da den Guds manns tjener tidlig om morgenen gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Da sa hans dreng til ham: Å, min herre, hvad skal vi gjøre?
16 Han svarte: Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.
17 Og Elisa bad og sa: Herre! Oplat hans øine, så han kan se! Og Herren oplot drengens øine, og han fikk se at fjellet var fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa.
18 Da så syrerne kom ned til ham, bad Elisa til Herren og sa: Slå dette folk med blindhet! Og han slo dem med blindhet, som Elisa hadde bedt om.
19 Da sa Elisa til dem: Dette er ikke den rette vei og ikke den rette by; følg mig, så skal jeg føre eder til den mann I leter efter. Så førte han dem til Samaria.
20 Og da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, oplat deres øine, så de kan se! Og Herren oplot deres øine, og de fikk se at de var midt i Samaria.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg hugge dem ned, min far, skal jeg hugge dem ned?
22 Han svarte: Du skal ikke hugge dem ned; hugger du vel ned dem som du gjør til fanger med ditt sverd og din bue[a]? Sett brød og vann for dem, så de kan ete og drikke og så vende tilbake til sin herre!
23 Da lot han stelle til et måltid for dem, og de åt og derefter lot han dem fare, vendte tilbake til sin herre. Siden kom det ikke mere syriske herjeflokker inn i Israels land.
24 Nogen tid efter samlet kongen i Syria Benhadad hele sin hær og drog op og kringsatte Samaria.
25 Og mens de holdt Samaria kringsatt, blev det så stor hungersnød i byen at til sist hodet av et asen kostet åtti sekel sølv, og fjerdedelen av en kab duemøkk fem sekel sølv.
26 Og da Israels konge engang gikk omkring på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!
27 Han svarte: Når Herren ikke vil hjelpe dig, hvorfra skulde da jeg hente hjelp til dig? Fra treskeplassen eller fra vinpersen?
28 Og kongen spurte henne: Hvad fattes dig? Hun svarte: Denne kvinne sa til mig: Kom hit med din sønn, så vil vi ete ham idag, og imorgen vil vi ete min sønn.
29 Så kokte vi min sønn og åt ham. Dagen efter sa jeg til henne: Kom nu hit med din sønn, så vil vi ete ham. Men hun gjemte bort sin sønn.
30 Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, sønderrev han sine klær, som han gikk der omkring på muren; da fikk folket se at han hadde sekk innenfor på sitt legeme.
31 Og han sa: Gud la det gå mig ille både nu og siden, om Elisas, Safats sønns hode skal bli sittende på ham idag!
32 Mens Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt der hos ham, sendte kongen en mann dit foran sig; men før budet kom til ham[b], sa han til de eldste: Ser I at denne mordersønn[c] har sendt bud hit for å ta mitt hode? Se nu til å stenge døren når budet kommer, og trykke ham tilbake med den! Høres ikke allerede lyden av hans herres trin efter ham?
33 Mens han ennu talte med dem, kom budet ned til ham. Da sa han[d]: Se for en ulykke[e] det er kommet fra Herren! Hvorfor skulde jeg lenger bie på Herren?
Footnotes
- 2 Kongebok 6:22 du dreper ikke engang krigsfanger, langt mindre bør du da drepe disse.
- 2 Kongebok 6:32 Elisa.
- 2 Kongebok 6:32 Akabs sønn, 1KG 19, 10. 14; 21, 19.
- 2 Kongebok 6:33 kongen som var kommet efter budet.
- 2 Kongebok 6:33 2KG 6, 29.
2 Kings 6
New International Version
2 Kings 6
New International Version
An Axhead Floats
6 The company(A) of the prophets said to Elisha, “Look, the place where we meet with you is too small for us. 2 Let us go to the Jordan, where each of us can get a pole; and let us build a place there for us to meet.”
And he said, “Go.”
3 Then one of them said, “Won’t you please come with your servants?”
“I will,” Elisha replied. 4 And he went with them.
They went to the Jordan and began to cut down trees. 5 As one of them was cutting down a tree, the iron axhead fell into the water. “Oh no, my lord!” he cried out. “It was borrowed!”
6 The man of God asked, “Where did it fall?” When he showed him the place, Elisha cut a stick and threw(B) it there, and made the iron float. 7 “Lift it out,” he said. Then the man reached out his hand and took it.
Elisha Traps Blinded Arameans
8 Now the king of Aram was at war with Israel. After conferring with his officers, he said, “I will set up my camp in such and such a place.”
9 The man of God sent word to the king(C) of Israel: “Beware of passing that place, because the Arameans are going down there.” 10 So the king of Israel checked on the place indicated by the man of God. Time and again Elisha warned(D) the king, so that he was on his guard in such places.
11 This enraged the king of Aram. He summoned his officers and demanded of them, “Tell me! Which of us is on the side of the king of Israel?”
12 “None of us, my lord the king(E),” said one of his officers, “but Elisha, the prophet who is in Israel, tells the king of Israel the very words you speak in your bedroom.”
13 “Go, find out where he is,” the king ordered, “so I can send men and capture him.” The report came back: “He is in Dothan.”(F) 14 Then he sent(G) horses and chariots and a strong force there. They went by night and surrounded the city.
15 When the servant of the man of God got up and went out early the next morning, an army with horses and chariots had surrounded the city. “Oh no, my lord! What shall we do?” the servant asked.
16 “Don’t be afraid,”(H) the prophet answered. “Those who are with us are more(I) than those who are with them.”
17 And Elisha prayed, “Open his eyes, Lord, so that he may see.” Then the Lord opened the servant’s eyes, and he looked and saw the hills full of horses and chariots(J) of fire all around Elisha.
18 As the enemy came down toward him, Elisha prayed to the Lord, “Strike this army with blindness.”(K) So he struck them with blindness, as Elisha had asked.
19 Elisha told them, “This is not the road and this is not the city. Follow me, and I will lead you to the man you are looking for.” And he led them to Samaria.
20 After they entered the city, Elisha said, “Lord, open the eyes of these men so they can see.” Then the Lord opened their eyes and they looked, and there they were, inside Samaria.
21 When the king of Israel saw them, he asked Elisha, “Shall I kill them, my father?(L) Shall I kill them?”
22 “Do not kill them,” he answered. “Would you kill those you have captured(M) with your own sword or bow? Set food and water before them so that they may eat and drink and then go back to their master.” 23 So he prepared a great feast for them, and after they had finished eating and drinking, he sent them away, and they returned to their master. So the bands(N) from Aram stopped raiding Israel’s territory.
Famine in Besieged Samaria
24 Some time later, Ben-Hadad(O) king of Aram mobilized his entire army and marched up and laid siege(P) to Samaria. 25 There was a great famine(Q) in the city; the siege lasted so long that a donkey’s head sold for eighty shekels[a] of silver, and a quarter of a cab[b] of seed pods[c](R) for five shekels.[d]
26 As the king of Israel was passing by on the wall, a woman cried to him, “Help me, my lord the king!”
27 The king replied, “If the Lord does not help you, where can I get help for you? From the threshing floor? From the winepress?” 28 Then he asked her, “What’s the matter?”
She answered, “This woman said to me, ‘Give up your son so we may eat him today, and tomorrow we’ll eat my son.’ 29 So we cooked my son and ate(S) him. The next day I said to her, ‘Give up your son so we may eat him,’ but she had hidden him.”
30 When the king heard the woman’s words, he tore(T) his robes. As he went along the wall, the people looked, and they saw that, under his robes, he had sackcloth(U) on his body. 31 He said, “May God deal with me, be it ever so severely, if the head of Elisha son of Shaphat remains on his shoulders today!”
32 Now Elisha was sitting in his house, and the elders(V) were sitting with him. The king sent a messenger ahead, but before he arrived, Elisha said to the elders, “Don’t you see how this murderer(W) is sending someone to cut off my head?(X) Look, when the messenger comes, shut the door and hold it shut against him. Is not the sound of his master’s footsteps behind him?” 33 While he was still talking to them, the messenger came down to him.
The king said, “This disaster is from the Lord. Why should I wait(Y) for the Lord any longer?”
Footnotes
- 2 Kings 6:25 That is, about 2 pounds or about 920 grams
- 2 Kings 6:25 That is, probably about 1/4 pound or about 100 grams
- 2 Kings 6:25 Or of doves’ dung
- 2 Kings 6:25 That is, about 2 ounces or about 58 grams
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.