Add parallel Print Page Options

19 Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.

Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.

Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.

Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen!

Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,

sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!

Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte[a] han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land[b].

Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.

Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa:

10 Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.

11 Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?

12 Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?

13 Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?

14 Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.

15 Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden.

16 Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!

17 Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land,

18 og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.

19 Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud!

20 Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si! Så sier Herren, Israels Gud: Hvad du har bedt mig om vedkommende kongen i Assyria Sankerib, har jeg hørt.

21 Således lyder det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.

22 Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.

23 Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine tall-løse vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste hvilested, dets frodige skog;

24 jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.

25 [c] Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger.

26 Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.

27 Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.

28 Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.

29 Og dette skal du[d] ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt.

30 Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.

31 For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.

32 Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.

33 Den vei han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.

34 Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

35 Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

36 Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive.

37 Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser[e] ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.

Footnotes

  1. 2 Kongebok 19:7 2KG 19, 9.
  2. 2 Kongebok 19:7 2KG 19, 37.
  3. 2 Kongebok 19:25 Herrens ord til Sankerib.
  4. 2 Kongebok 19:29 Esekias.
  5. 2 Kongebok 19:37 JES 37, 38.
'2 Kongebok 19 ' not found for the version: En Levende Bok.

Jerusalem’s Deliverance Foretold(A)

19 When King Hezekiah heard this, he tore(B) his clothes and put on sackcloth and went into the temple of the Lord. He sent Eliakim(C) the palace administrator, Shebna the secretary and the leading priests,(D) all wearing sackcloth,(E) to the prophet Isaiah(F) son of Amoz. They told him, “This is what Hezekiah says: This day is a day of distress and rebuke and disgrace, as when children come to the moment(G) of birth and there is no strength to deliver them. It may be that the Lord your God will hear all the words of the field commander, whom his master, the king of Assyria, has sent to ridicule(H) the living God, and that he will rebuke(I) him for the words the Lord your God has heard. Therefore pray for the remnant(J) that still survives.”

When King Hezekiah’s officials came to Isaiah, Isaiah said to them, “Tell your master, ‘This is what the Lord says: Do not be afraid(K) of what you have heard—those words with which the underlings of the king of Assyria have blasphemed(L) me. Listen! When he hears a certain report,(M) I will make him want to return to his own country, and there I will have him cut down with the sword.(N)’”

When the field commander heard that the king of Assyria had left Lachish,(O) he withdrew and found the king fighting against Libnah.(P)

Now Sennacherib received a report that Tirhakah, the king of Cush,[a] was marching out to fight against him. So he again sent messengers to Hezekiah with this word: 10 “Say to Hezekiah king of Judah: Do not let the god you depend(Q) on deceive(R) you when he says, ‘Jerusalem will not be given into the hands of the king of Assyria.’ 11 Surely you have heard what the kings of Assyria have done to all the countries, destroying them completely. And will you be delivered? 12 Did the gods of the nations that were destroyed by my predecessors deliver(S) them—the gods of Gozan,(T) Harran,(U) Rezeph and the people of Eden who were in Tel Assar? 13 Where is the king of Hamath or the king of Arpad? Where are the kings of Lair, Sepharvaim, Hena and Ivvah?”(V)

Hezekiah’s Prayer(W)

14 Hezekiah received the letter(X) from the messengers and read it. Then he went up to the temple of the Lord and spread it out before the Lord. 15 And Hezekiah prayed to the Lord: “Lord, the God of Israel, enthroned between the cherubim,(Y) you alone(Z) are God over all the kingdoms of the earth. You have made heaven and earth. 16 Give ear,(AA) Lord, and hear;(AB) open your eyes,(AC) Lord, and see; listen to the words Sennacherib has sent to ridicule the living God.

17 “It is true, Lord, that the Assyrian kings have laid waste these nations and their lands. 18 They have thrown their gods into the fire and destroyed them, for they were not gods(AD) but only wood and stone, fashioned by human hands.(AE) 19 Now, Lord our God, deliver(AF) us from his hand, so that all the kingdoms(AG) of the earth may know(AH) that you alone, Lord, are God.”

Isaiah Prophesies Sennacherib’s Fall(AI)(AJ)

20 Then Isaiah son of Amoz sent a message to Hezekiah: “This is what the Lord, the God of Israel, says: I have heard(AK) your prayer concerning Sennacherib king of Assyria. 21 This is the word that the Lord has spoken against(AL) him:

“‘Virgin Daughter(AM) Zion
    despises(AN) you and mocks(AO) you.
Daughter Jerusalem
    tosses her head(AP) as you flee.
22 Who is it you have ridiculed and blasphemed?(AQ)
    Against whom have you raised your voice
and lifted your eyes in pride?
    Against the Holy One(AR) of Israel!
23 By your messengers
    you have ridiculed the Lord.
And you have said,(AS)
    “With my many chariots(AT)
I have ascended the heights of the mountains,
    the utmost heights of Lebanon.
I have cut down(AU) its tallest cedars,
    the choicest of its junipers.
I have reached its remotest parts,
    the finest of its forests.
24 I have dug wells in foreign lands
    and drunk the water there.
With the soles of my feet
    I have dried up all the streams of Egypt.”

25 “‘Have you not heard?(AV)
    Long ago I ordained it.
In days of old I planned(AW) it;
    now I have brought it to pass,
that you have turned fortified cities
    into piles of stone.(AX)
26 Their people, drained of power,(AY)
    are dismayed(AZ) and put to shame.
They are like plants in the field,
    like tender green shoots,(BA)
like grass sprouting on the roof,
    scorched(BB) before it grows up.

27 “‘But I know(BC) where you are
    and when you come and go
    and how you rage against me.
28 Because you rage against me
    and because your insolence has reached my ears,
I will put my hook(BD) in your nose
    and my bit(BE) in your mouth,
and I will make you return(BF)
    by the way you came.’

29 “This will be the sign(BG) for you, Hezekiah:

“This year you will eat what grows by itself,(BH)
    and the second year what springs from that.
But in the third year sow and reap,
    plant vineyards(BI) and eat their fruit.
30 Once more a remnant(BJ) of the kingdom of Judah
    will take root(BK) below and bear fruit above.
31 For out of Jerusalem will come a remnant,(BL)
    and out of Mount Zion a band of survivors.(BM)

“The zeal(BN) of the Lord Almighty will accomplish this.

32 “Therefore this is what the Lord says concerning the king of Assyria:

“‘He will not enter this city
    or shoot an arrow here.
He will not come before it with shield
    or build a siege ramp against it.
33 By the way that he came he will return;(BO)
    he will not enter this city,
declares the Lord.
34 I will defend(BP) this city and save it,
    for my sake and for the sake of David(BQ) my servant.’”

35 That night the angel of the Lord(BR) went out and put to death a hundred and eighty-five thousand in the Assyrian camp. When the people got up the next morning—there were all the dead bodies!(BS) 36 So Sennacherib king of Assyria broke camp and withdrew.(BT) He returned to Nineveh(BU) and stayed there.

37 One day, while he was worshiping in the temple of his god Nisrok, his sons Adrammelek(BV) and Sharezer killed him with the sword,(BW) and they escaped to the land of Ararat.(BX) And Esarhaddon(BY) his son succeeded him as king.

Footnotes

  1. 2 Kings 19:9 That is, the upper Nile region