Font Size
2 Krønikebok 17-18
Det Norsk Bibelselskap 1930
2 Krønikebok 17-18
Det Norsk Bibelselskap 1930
17 Hans sønn Josafat blev konge i hans sted. Han søkte å styrke sig mot Israel
2 og la krigsfolk i alle Judas faste byer og la også mannskap i Juda land og i de byer i Efra'im som hans far Asa hadde inntatt.
3 Og Herren var med Josafat, fordi han vandret på de veier hans far David i sin første tid hadde fulgt, og ikke søkte til Ba'alene,
4 men til sin fars Gud og vandret i hans bud og ikke gjorde som Israel.
5 Og Herren trygget kongedømmet i hans hånd, og hele Juda gav Josafat gaver, så han fikk stor rikdom og ære.
6 Og hans mot vokste mens han skred frem på Herrens veier, og han fikk også bort offerhaugene og Astarte-billedene i Juda.
7 I sin regjerings tredje år sendte han sine høvdinger Benha'il og Obadja og Sakarja og Netanel og Mikaja ut for å lære i Judas byer
8 og sammen med dem levittene Semaja og Netanja og Sebadja og Asael og Semiramot og Jonatan og Adonja og Tobia og Tob-Adonja og med disse levitter prestene Elisama og Joram.
9 De lærte i Juda og hadde Herrens lovbok med sig. de drog omkring i alle Judas byer og lærte folket.
10 Og frykt for Herren kom over alle rikene i de land som lå rundt omkring Juda, så de ikke torde føre krig med Josafat.
11 En del av filistrene kom med gaver til Josafat og med sølv som de gav i skatt; også araberne førte småfe til ham, syv tusen og syv hundre værer og syv tusen og syv hundre bukker.
12 Således blev Josafat mektigere og mektigere, til hans makt var meget stor, og han bygget borger og oplagsbyer i Juda.
13 Han hadde store forråd i Judas byer og stridsdjerve krigsmenn i Jerusalem.
14 Dette er listen over dem efter deres familier: Høvedsmennene over tusen i Juda var: høvedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn
15 og ved siden av ham høvedsmannen Johanan med to hundre og åtti tusen
16 og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn.
17 Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var væbnet med bue og skjold,
18 og ved siden av ham Josabad med hundre og åtti tusen mann, væbnet til strid.
19 Dette var de som tjente kongen, foruten de krigsfolk som kongen hadde lagt i de faste byer i hele Juda.
18 Josafat vant stor rikdom og ære. Han inngikk svogerskap med Akab;
2 og nogen år efter drog han ned til Akab i Samaria, og Akab lot slakte småfe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med sig, og han tilskyndte ham til å dra op imot Ramot i Gilead.
3 Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med mig til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, så jeg, og som ditt folk, så mitt folk - vi vil være med dig i krigen.
4 Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier!
5 Da kalte Israels konge profetene sammen; det var fire hundre mann; og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Gud vil gi det i kongens hånd.
6 Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham?
7 Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds; men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så!
8 Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn!
9 Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer.
10 Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem.
11 Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd.
12 Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt!
13 Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra op! Så skal I ha lykke med eder, og de skal gis i eders hånd.
15 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn?
16 Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!
17 Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt?
18 Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå på hans høire og venstre side.
19 Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab, Israels konge, til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? og den ene sa så og den annen så.
20 Da gikk ånden[a] frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvorledes?
21 Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så!
22 Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig.
23 Da trådte Sedekias, Kena'anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig?
24 Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig.
25 Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas
26 og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen!
27 Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen!
28 Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead.
29 Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig, og de gikk i striden.
30 Men kongen i Syria hadde befalt sine vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge.
31 Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de omringet ham for å stride. Da satte Josafat i et høit rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32 For da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen.
33 Men en mann spente sin bue på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret.
34 Men striden blev stadig hårdere den dag, og Israels konge holdt sig opreist i vognen mot syrerne like til om aftenen; men på den tid solen gikk ned, døde han.
Footnotes
- 2 Krønikebok 18:20 1KG 22, 21.
2 Chronicles 17-18
New International Version
2 Chronicles 17-18
New International Version
Jehoshaphat King of Judah
17 Jehoshaphat his son succeeded him as king and strengthened(A) himself against Israel. 2 He stationed troops in all the fortified cities(B) of Judah and put garrisons in Judah and in the towns of Ephraim that his father Asa had captured.(C)
3 The Lord was with Jehoshaphat because he followed the ways of his father David(D) before him. He did not consult the Baals 4 but sought(E) the God of his father and followed his commands rather than the practices of Israel. 5 The Lord established the kingdom under his control; and all Judah brought gifts(F) to Jehoshaphat, so that he had great wealth and honor.(G) 6 His heart was devoted(H) to the ways of the Lord; furthermore, he removed the high places(I) and the Asherah poles(J) from Judah.(K)
7 In the third year of his reign he sent his officials Ben-Hail, Obadiah, Zechariah, Nethanel and Micaiah to teach(L) in the towns of Judah. 8 With them were certain Levites(M)—Shemaiah, Nethaniah, Zebadiah, Asahel, Shemiramoth, Jehonathan, Adonijah, Tobijah and Tob-Adonijah—and the priests Elishama and Jehoram. 9 They taught throughout Judah, taking with them the Book of the Law(N) of the Lord; they went around to all the towns of Judah and taught the people.
10 The fear(O) of the Lord fell on all the kingdoms of the lands surrounding Judah, so that they did not go to war against Jehoshaphat. 11 Some Philistines brought Jehoshaphat gifts and silver as tribute, and the Arabs(P) brought him flocks:(Q) seven thousand seven hundred rams and seven thousand seven hundred goats.
12 Jehoshaphat became more and more powerful; he built forts and store cities in Judah 13 and had large supplies in the towns of Judah. He also kept experienced fighting men in Jerusalem. 14 Their enrollment(R) by families was as follows:
From Judah, commanders of units of 1,000:
Adnah the commander, with 300,000 fighting men;
15 next, Jehohanan the commander, with 280,000;
16 next, Amasiah son of Zikri, who volunteered(S) himself for the service of the Lord, with 200,000.
17 From Benjamin:(T)
Eliada, a valiant soldier, with 200,000 men armed with bows and shields;
18 next, Jehozabad, with 180,000 men armed for battle.
19 These were the men who served the king, besides those he stationed in the fortified cities(U) throughout Judah.(V)
Micaiah Prophesies Against Ahab(W)
18 Now Jehoshaphat had great wealth and honor,(X) and he allied(Y) himself with Ahab(Z) by marriage. 2 Some years later he went down to see Ahab in Samaria. Ahab slaughtered many sheep and cattle for him and the people with him and urged him to attack Ramoth Gilead. 3 Ahab king of Israel asked Jehoshaphat king of Judah, “Will you go with me against Ramoth Gilead?”
Jehoshaphat replied, “I am as you are, and my people as your people; we will join you in the war.” 4 But Jehoshaphat also said to the king of Israel, “First seek the counsel of the Lord.”
5 So the king of Israel brought together the prophets—four hundred men—and asked them, “Shall we go to war against Ramoth Gilead, or shall I not?”
“Go,” they answered, “for God will give it into the king’s hand.”
6 But Jehoshaphat asked, “Is there no longer a prophet of the Lord here whom we can inquire of?”
7 The king of Israel answered Jehoshaphat, “There is still one prophet through whom we can inquire of the Lord, but I hate him because he never prophesies anything good about me, but always bad. He is Micaiah son of Imlah.”
“The king should not say such a thing,” Jehoshaphat replied.
8 So the king of Israel called one of his officials and said, “Bring Micaiah son of Imlah at once.”
9 Dressed in their royal robes, the king of Israel and Jehoshaphat king of Judah were sitting on their thrones at the threshing floor by the entrance of the gate of Samaria, with all the prophets prophesying before them. 10 Now Zedekiah son of Kenaanah had made iron horns, and he declared, “This is what the Lord says: ‘With these you will gore the Arameans until they are destroyed.’”
11 All the other prophets were prophesying the same thing. “Attack Ramoth Gilead(AA) and be victorious,” they said, “for the Lord will give it into the king’s hand.”
12 The messenger who had gone to summon Micaiah said to him, “Look, the other prophets without exception are predicting success for the king. Let your word agree with theirs, and speak favorably.”
13 But Micaiah said, “As surely as the Lord lives, I can tell him only what my God says.”(AB)
14 When he arrived, the king asked him, “Micaiah, shall we go to war against Ramoth Gilead, or shall I not?”
“Attack and be victorious,” he answered, “for they will be given into your hand.”
15 The king said to him, “How many times must I make you swear to tell me nothing but the truth in the name of the Lord?”
16 Then Micaiah answered, “I saw all Israel(AC) scattered on the hills like sheep without a shepherd,(AD) and the Lord said, ‘These people have no master. Let each one go home in peace.’”
17 The king of Israel said to Jehoshaphat, “Didn’t I tell you that he never prophesies anything good about me, but only bad?”
18 Micaiah continued, “Therefore hear the word of the Lord: I saw the Lord sitting on his throne(AE) with all the multitudes of heaven standing on his right and on his left. 19 And the Lord said, ‘Who will entice Ahab king of Israel into attacking Ramoth Gilead and going to his death there?’
“One suggested this, and another that. 20 Finally, a spirit came forward, stood before the Lord and said, ‘I will entice him.’
“‘By what means?’ the Lord asked.
21 “‘I will go and be a deceiving spirit(AF) in the mouths of all his prophets,’ he said.
“‘You will succeed in enticing him,’ said the Lord. ‘Go and do it.’
22 “So now the Lord has put a deceiving spirit in the mouths of these prophets of yours.(AG) The Lord has decreed disaster for you.”
23 Then Zedekiah son of Kenaanah went up and slapped(AH) Micaiah in the face. “Which way did the spirit from[a] the Lord go when he went from me to speak to you?” he asked.
24 Micaiah replied, “You will find out on the day you go to hide in an inner room.”
25 The king of Israel then ordered, “Take Micaiah and send him back to Amon the ruler of the city and to Joash the king’s son, 26 and say, ‘This is what the king says: Put this fellow in prison(AI) and give him nothing but bread and water until I return safely.’”
27 Micaiah declared, “If you ever return safely, the Lord has not spoken through me.” Then he added, “Mark my words, all you people!”
Ahab Killed at Ramoth Gilead(AJ)
28 So the king of Israel and Jehoshaphat king of Judah went up to Ramoth Gilead. 29 The king of Israel said to Jehoshaphat, “I will enter the battle in disguise, but you wear your royal robes.” So the king of Israel disguised(AK) himself and went into battle.
30 Now the king of Aram had ordered his chariot commanders, “Do not fight with anyone, small or great, except the king of Israel.” 31 When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, “This is the king of Israel.” So they turned to attack him, but Jehoshaphat cried out,(AL) and the Lord helped him. God drew them away from him, 32 for when the chariot commanders saw that he was not the king of Israel, they stopped pursuing him.
33 But someone drew his bow at random and hit the king of Israel between the breastplate and the scale armor. The king told the chariot driver, “Wheel around and get me out of the fighting. I’ve been wounded.” 34 All day long the battle raged, and the king of Israel propped himself up in his chariot facing the Arameans until evening. Then at sunset he died.(AM)
Footnotes
- 2 Chronicles 18:23 Or Spirit of
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.