Add parallel Print Page Options

26 Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted.

Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.

Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.

Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort.

Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.

Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land.

Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene.

Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig.

Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen[a] og gjorde således disse steder faste og sterke.

10 Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.

11 Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

12 To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder,

13 og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.

14 Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener.

15 I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt.

16 Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret.

17 Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.

18 De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren.

19 Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret.

20 Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham.

21 Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk.

22 Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn[b], skrevet op.

23 Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted.

Footnotes

  1. 2 Krønikebok 26:9 NEH 3, 19. 24.
  2. 2 Krønikebok 26:22 JES 1, 1.
'2 Krønikebok 26 ' not found for the version: En Levende Bok.

Uzziah King of Judah(A)(B)

26 Then all the people of Judah(C) took Uzziah,[a] who was sixteen years old, and made him king in place of his father Amaziah. He was the one who rebuilt Elath and restored it to Judah after Amaziah rested with his ancestors.

Uzziah was sixteen years old when he became king, and he reigned in Jerusalem fifty-two years. His mother’s name was Jekoliah; she was from Jerusalem. He did what was right in the eyes of the Lord, just as his father Amaziah had done. He sought God during the days of Zechariah, who instructed him in the fear[b] of God.(D) As long as he sought the Lord, God gave him success.(E)

He went to war against the Philistines(F) and broke down the walls of Gath, Jabneh and Ashdod.(G) He then rebuilt towns near Ashdod and elsewhere among the Philistines. God helped him against the Philistines and against the Arabs(H) who lived in Gur Baal and against the Meunites.(I) The Ammonites(J) brought tribute to Uzziah, and his fame spread as far as the border of Egypt, because he had become very powerful.

Uzziah built towers in Jerusalem at the Corner Gate,(K) at the Valley Gate(L) and at the angle of the wall, and he fortified them. 10 He also built towers in the wilderness and dug many cisterns, because he had much livestock in the foothills and in the plain. He had people working his fields and vineyards in the hills and in the fertile lands, for he loved the soil.

11 Uzziah had a well-trained army, ready to go out by divisions according to their numbers as mustered by Jeiel the secretary and Maaseiah the officer under the direction of Hananiah, one of the royal officials. 12 The total number of family leaders over the fighting men was 2,600. 13 Under their command was an army of 307,500 men trained for war, a powerful force to support the king against his enemies. 14 Uzziah provided shields, spears, helmets, coats of armor, bows and slingstones for the entire army.(M) 15 In Jerusalem he made devices invented for use on the towers and on the corner defenses so that soldiers could shoot arrows and hurl large stones from the walls. His fame spread far and wide, for he was greatly helped until he became powerful.

16 But after Uzziah became powerful, his pride(N) led to his downfall.(O) He was unfaithful(P) to the Lord his God, and entered the temple of the Lord to burn incense(Q) on the altar of incense. 17 Azariah(R) the priest with eighty other courageous priests of the Lord followed him in. 18 They confronted King Uzziah and said, “It is not right for you, Uzziah, to burn incense to the Lord. That is for the priests,(S) the descendants(T) of Aaron,(U) who have been consecrated to burn incense.(V) Leave the sanctuary, for you have been unfaithful; and you will not be honored by the Lord God.”

19 Uzziah, who had a censer in his hand ready to burn incense, became angry. While he was raging at the priests in their presence before the incense altar in the Lord’s temple, leprosy[c](W) broke out on his forehead. 20 When Azariah the chief priest and all the other priests looked at him, they saw that he had leprosy on his forehead, so they hurried him out. Indeed, he himself was eager to leave, because the Lord had afflicted him.

21 King Uzziah had leprosy until the day he died. He lived in a separate house[d](X)—leprous, and banned from the temple of the Lord. Jotham his son had charge of the palace and governed the people of the land.

22 The other events of Uzziah’s reign, from beginning to end, are recorded by the prophet Isaiah(Y) son of Amoz. 23 Uzziah(Z) rested with his ancestors and was buried near them in a cemetery that belonged to the kings, for people said, “He had leprosy.” And Jotham his son succeeded him as king.(AA)

Footnotes

  1. 2 Chronicles 26:1 Also called Azariah
  2. 2 Chronicles 26:5 Many Hebrew manuscripts, Septuagint and Syriac; other Hebrew manuscripts vision
  3. 2 Chronicles 26:19 The Hebrew for leprosy was used for various diseases affecting the skin; also in verses 20, 21 and 23.
  4. 2 Chronicles 26:21 Or in a house where he was relieved of responsibilities