Add parallel Print Page Options

21 Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.

22 Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.

23 Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.

24 For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,

25 sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,

26 og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.

27 Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.

28 Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!

29 Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.

30 Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;

31 også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.

32 Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.

33 Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.

34 Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!

35 Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?

36 Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.

37 For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.

38 Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!

39 Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.

40 For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp. [DNB30: 41] Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.

Read full chapter

21 After all this had happened, Paul decided[a] to go to Jerusalem,(A) passing through Macedonia(B) and Achaia.(C) “After I have been there,” he said, “I must visit Rome also.”(D) 22 He sent two of his helpers,(E) Timothy(F) and Erastus,(G) to Macedonia, while he stayed in the province of Asia(H) a little longer.

The Riot in Ephesus

23 About that time there arose a great disturbance about the Way.(I) 24 A silversmith named Demetrius, who made silver shrines of Artemis, brought in a lot of business for the craftsmen there. 25 He called them together, along with the workers in related trades, and said: “You know, my friends, that we receive a good income from this business.(J) 26 And you see and hear how this fellow Paul has convinced and led astray large numbers of people here in Ephesus(K) and in practically the whole province of Asia.(L) He says that gods made by human hands are no gods at all.(M) 27 There is danger not only that our trade will lose its good name, but also that the temple of the great goddess Artemis will be discredited; and the goddess herself, who is worshiped throughout the province of Asia and the world, will be robbed of her divine majesty.”

28 When they heard this, they were furious and began shouting: “Great is Artemis of the Ephesians!”(N) 29 Soon the whole city was in an uproar. The people seized Gaius(O) and Aristarchus,(P) Paul’s traveling companions from Macedonia,(Q) and all of them rushed into the theater together. 30 Paul wanted to appear before the crowd, but the disciples(R) would not let him. 31 Even some of the officials of the province, friends of Paul, sent him a message begging him not to venture into the theater.

32 The assembly was in confusion: Some were shouting one thing, some another.(S) Most of the people did not even know why they were there. 33 The Jews in the crowd pushed Alexander to the front, and they shouted instructions to him. He motioned(T) for silence in order to make a defense before the people. 34 But when they realized he was a Jew, they all shouted in unison for about two hours: “Great is Artemis of the Ephesians!”(U)

35 The city clerk quieted the crowd and said: “Fellow Ephesians,(V) doesn’t all the world know that the city of Ephesus is the guardian of the temple of the great Artemis and of her image, which fell from heaven? 36 Therefore, since these facts are undeniable, you ought to calm down and not do anything rash. 37 You have brought these men here, though they have neither robbed temples(W) nor blasphemed our goddess. 38 If, then, Demetrius and his fellow craftsmen(X) have a grievance against anybody, the courts are open and there are proconsuls.(Y) They can press charges. 39 If there is anything further you want to bring up, it must be settled in a legal assembly. 40 As it is, we are in danger of being charged with rioting because of what happened today. In that case we would not be able to account for this commotion, since there is no reason for it.” 41 After he had said this, he dismissed the assembly.

Read full chapter

Footnotes

  1. Acts 19:21 Or decided in the Spirit