Font Size
Apostlenes-gjerninge 20:4-23:35
Det Norsk Bibelselskap 1930
Apostlenes-gjerninge 20:4-23:35
Det Norsk Bibelselskap 1930
4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.
5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;
6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.
7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.
8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.
9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.
10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.
11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.
12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.
13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.
14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,
15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.
16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.
17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.
18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,
19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;
20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,
21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,
23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.
24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.
25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.
26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;
27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.
28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!
29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;
30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.
31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!
32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.
33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;
34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.
35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.
36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.
37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;
38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.
21 Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara.
2 Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted.
3 Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning.
4 Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem.
5 Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad;
6 så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt.
7 Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem.
8 Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham.
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea;
11 han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.
12 Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem.
13 Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.
14 Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
15 Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem,
16 og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos.
17 Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18 Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
19 Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet.
20 Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven;
21 men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker.
22 Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet.
23 Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig;
24 slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven.
25 Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.
26 Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem.
27 Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham
28 og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.
29 For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30 Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket.
31 Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
32 Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.
33 Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort.
34 Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen.
35 Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen;
36 for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham!
37 Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk?
38 Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen?
39 Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket!
40 Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa:
22 Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar!
2 Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da:
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag;
4 jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner,
5 som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff.
6 Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig,
7 og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9 De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke.
10 Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre.
11 Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus.
12 Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der,
13 kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn;
15 for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.
17 Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse,
18 og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig.
19 Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig,
20 og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel.
21 Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte.
22 Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve!
23 Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften,
24 bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham.
25 Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom?
26 Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger.
27 Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja.
28 Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den.
29 Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham.
30 Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem.
23 Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag.
2 Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen.
3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig?
4 De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
5 Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.
6 Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten.
7 Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig.
8 For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler.
9 Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel?
10 Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.
11 Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.
12 Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 Det var mere enn firti som således sammensvor sig,
14 og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;
15 nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.
16 Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.
17 Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.
18 Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.
19 Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?
20 Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;
21 du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.
22 Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.
23 Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!
24 Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.
25 Og han skrev et brev med dette innhold:
26 Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.
27 Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;
28 og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.
29 Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.
30 Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.
31 Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,
32 og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.
33 De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.
34 Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:
35 Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.
Acts 20:4-23:35
New International Version
Acts 20:4-23:35
New International Version
4 He was accompanied by Sopater son of Pyrrhus from Berea, Aristarchus(A) and Secundus from Thessalonica,(B) Gaius(C) from Derbe, Timothy(D) also, and Tychicus(E) and Trophimus(F) from the province of Asia.(G) 5 These men went on ahead and waited for us(H) at Troas.(I) 6 But we sailed from Philippi(J) after the Festival of Unleavened Bread, and five days later joined the others at Troas,(K) where we stayed seven days.
Eutychus Raised From the Dead at Troas
7 On the first day of the week(L) we came together to break bread.(M) Paul spoke to the people and, because he intended to leave the next day, kept on talking until midnight. 8 There were many lamps in the upstairs room(N) where we were meeting. 9 Seated in a window was a young man named Eutychus, who was sinking into a deep sleep as Paul talked on and on. When he was sound asleep, he fell to the ground from the third story and was picked up dead. 10 Paul went down, threw himself on the young man(O) and put his arms around him. “Don’t be alarmed,” he said. “He’s alive!”(P) 11 Then he went upstairs again and broke bread(Q) and ate. After talking until daylight, he left. 12 The people took the young man home alive and were greatly comforted.
Paul’s Farewell to the Ephesian Elders
13 We went on ahead to the ship and sailed for Assos, where we were going to take Paul aboard. He had made this arrangement because he was going there on foot. 14 When he met us at Assos, we took him aboard and went on to Mitylene. 15 The next day we set sail from there and arrived off Chios. The day after that we crossed over to Samos, and on the following day arrived at Miletus.(R) 16 Paul had decided to sail past Ephesus(S) to avoid spending time in the province of Asia,(T) for he was in a hurry to reach Jerusalem,(U) if possible, by the day of Pentecost.(V)
17 From Miletus,(W) Paul sent to Ephesus for the elders(X) of the church. 18 When they arrived, he said to them: “You know how I lived the whole time I was with you,(Y) from the first day I came into the province of Asia.(Z) 19 I served the Lord with great humility and with tears(AA) and in the midst of severe testing by the plots of my Jewish opponents.(AB) 20 You know that I have not hesitated to preach anything(AC) that would be helpful to you but have taught you publicly and from house to house. 21 I have declared to both Jews(AD) and Greeks that they must turn to God in repentance(AE) and have faith in our Lord Jesus.(AF)
22 “And now, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem,(AG) not knowing what will happen to me there. 23 I only know that in every city the Holy Spirit warns me(AH) that prison and hardships are facing me.(AI) 24 However, I consider my life worth nothing to me;(AJ) my only aim is to finish the race(AK) and complete the task(AL) the Lord Jesus has given me(AM)—the task of testifying to the good news of God’s grace.(AN)
25 “Now I know that none of you among whom I have gone about preaching the kingdom(AO) will ever see me again.(AP) 26 Therefore, I declare to you today that I am innocent of the blood of any of you.(AQ) 27 For I have not hesitated to proclaim to you the whole will of God.(AR) 28 Keep watch over yourselves and all the flock(AS) of which the Holy Spirit has made you overseers.(AT) Be shepherds of the church of God,[a](AU) which he bought(AV) with his own blood.[b](AW) 29 I know that after I leave, savage wolves(AX) will come in among you and will not spare the flock.(AY) 30 Even from your own number men will arise and distort the truth in order to draw away disciples(AZ) after them. 31 So be on your guard! Remember that for three years(BA) I never stopped warning each of you night and day with tears.(BB)
32 “Now I commit you to God(BC) and to the word of his grace, which can build you up and give you an inheritance(BD) among all those who are sanctified.(BE) 33 I have not coveted anyone’s silver or gold or clothing.(BF) 34 You yourselves know that these hands of mine have supplied my own needs and the needs of my companions.(BG) 35 In everything I did, I showed you that by this kind of hard work we must help the weak, remembering the words the Lord Jesus himself said: ‘It is more blessed to give than to receive.’ ”
36 When Paul had finished speaking, he knelt down with all of them and prayed.(BH) 37 They all wept as they embraced him and kissed him.(BI) 38 What grieved them most was his statement that they would never see his face again.(BJ) Then they accompanied him to the ship.(BK)
On to Jerusalem
21 After we(BL) had torn ourselves away from them, we put out to sea and sailed straight to Kos. The next day we went to Rhodes and from there to Patara. 2 We found a ship crossing over to Phoenicia,(BM) went on board and set sail. 3 After sighting Cyprus and passing to the south of it, we sailed on to Syria.(BN) We landed at Tyre, where our ship was to unload its cargo. 4 We sought out the disciples(BO) there and stayed with them seven days. Through the Spirit(BP) they urged Paul not to go on to Jerusalem. 5 When it was time to leave, we left and continued on our way. All of them, including wives and children, accompanied us out of the city, and there on the beach we knelt to pray.(BQ) 6 After saying goodbye to each other, we went aboard the ship, and they returned home.
7 We continued our voyage from Tyre(BR) and landed at Ptolemais, where we greeted the brothers and sisters(BS) and stayed with them for a day. 8 Leaving the next day, we reached Caesarea(BT) and stayed at the house of Philip(BU) the evangelist,(BV) one of the Seven. 9 He had four unmarried daughters who prophesied.(BW)
10 After we had been there a number of days, a prophet named Agabus(BX) came down from Judea. 11 Coming over to us, he took Paul’s belt, tied his own hands and feet with it and said, “The Holy Spirit says,(BY) ‘In this way the Jewish leaders in Jerusalem will bind(BZ) the owner of this belt and will hand him over to the Gentiles.’”(CA)
12 When we heard this, we and the people there pleaded with Paul not to go up to Jerusalem. 13 Then Paul answered, “Why are you weeping and breaking my heart? I am ready not only to be bound, but also to die(CB) in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”(CC) 14 When he would not be dissuaded, we gave up(CD) and said, “The Lord’s will be done.”(CE)
15 After this, we started on our way up to Jerusalem.(CF) 16 Some of the disciples from Caesarea(CG) accompanied us and brought us to the home of Mnason, where we were to stay. He was a man from Cyprus(CH) and one of the early disciples.
Paul’s Arrival at Jerusalem
17 When we arrived at Jerusalem, the brothers and sisters(CI) received us warmly.(CJ) 18 The next day Paul and the rest of us went to see James,(CK) and all the elders(CL) were present. 19 Paul greeted them and reported in detail what God had done among the Gentiles(CM) through his ministry.(CN)
20 When they heard this, they praised God. Then they said to Paul: “You see, brother, how many thousands of Jews have believed, and all of them are zealous(CO) for the law.(CP) 21 They have been informed that you teach all the Jews who live among the Gentiles to turn away from Moses,(CQ) telling them not to circumcise their children(CR) or live according to our customs.(CS) 22 What shall we do? They will certainly hear that you have come, 23 so do what we tell you. There are four men with us who have made a vow.(CT) 24 Take these men, join in their purification rites(CU) and pay their expenses, so that they can have their heads shaved.(CV) Then everyone will know there is no truth in these reports about you, but that you yourself are living in obedience to the law. 25 As for the Gentile believers, we have written to them our decision that they should abstain from food sacrificed to idols, from blood, from the meat of strangled animals and from sexual immorality.”(CW)
26 The next day Paul took the men and purified himself along with them. Then he went to the temple to give notice of the date when the days of purification would end and the offering would be made for each of them.(CX)
Paul Arrested
27 When the seven days were nearly over, some Jews from the province of Asia saw Paul at the temple. They stirred up the whole crowd and seized him,(CY) 28 shouting, “Fellow Israelites, help us! This is the man who teaches everyone everywhere against our people and our law and this place. And besides, he has brought Greeks into the temple and defiled this holy place.”(CZ) 29 (They had previously seen Trophimus(DA) the Ephesian(DB) in the city with Paul and assumed that Paul had brought him into the temple.)
30 The whole city was aroused, and the people came running from all directions. Seizing Paul,(DC) they dragged him(DD) from the temple, and immediately the gates were shut. 31 While they were trying to kill him, news reached the commander of the Roman troops that the whole city of Jerusalem was in an uproar. 32 He at once took some officers and soldiers and ran down to the crowd. When the rioters saw the commander and his soldiers, they stopped beating Paul.(DE)
33 The commander came up and arrested him and ordered him to be bound(DF) with two(DG) chains.(DH) Then he asked who he was and what he had done. 34 Some in the crowd shouted one thing and some another,(DI) and since the commander could not get at the truth because of the uproar, he ordered that Paul be taken into the barracks.(DJ) 35 When Paul reached the steps,(DK) the violence of the mob was so great he had to be carried by the soldiers. 36 The crowd that followed kept shouting, “Get rid of him!”(DL)
Paul Speaks to the Crowd(DM)
37 As the soldiers were about to take Paul into the barracks,(DN) he asked the commander, “May I say something to you?”
“Do you speak Greek?” he replied. 38 “Aren’t you the Egyptian who started a revolt and led four thousand terrorists out into the wilderness(DO) some time ago?”(DP)
39 Paul answered, “I am a Jew, from Tarsus(DQ) in Cilicia,(DR) a citizen of no ordinary city. Please let me speak to the people.”
40 After receiving the commander’s permission, Paul stood on the steps and motioned(DS) to the crowd. When they were all silent, he said to them in Aramaic[c]:(DT) 22 1 “Brothers and fathers,(DU) listen now to my defense.”
2 When they heard him speak to them in Aramaic,(DV) they became very quiet.
Then Paul said: 3 “I am a Jew,(DW) born in Tarsus(DX) of Cilicia,(DY) but brought up in this city. I studied under(DZ) Gamaliel(EA) and was thoroughly trained in the law of our ancestors.(EB) I was just as zealous(EC) for God as any of you are today. 4 I persecuted(ED) the followers of this Way(EE) to their death, arresting both men and women and throwing them into prison,(EF) 5 as the high priest and all the Council(EG) can themselves testify. I even obtained letters from them to their associates(EH) in Damascus,(EI) and went there to bring these people as prisoners to Jerusalem to be punished.
6 “About noon as I came near Damascus, suddenly a bright light from heaven flashed around me.(EJ) 7 I fell to the ground and heard a voice say to me, ‘Saul! Saul! Why do you persecute me?’
8 “‘Who are you, Lord?’ I asked.
“ ‘I am Jesus of Nazareth,(EK) whom you are persecuting,’ he replied. 9 My companions saw the light,(EL) but they did not understand the voice(EM) of him who was speaking to me.
10 “‘What shall I do, Lord?’ I asked.
“ ‘Get up,’ the Lord said, ‘and go into Damascus. There you will be told all that you have been assigned to do.’(EN) 11 My companions led me by the hand into Damascus, because the brilliance of the light had blinded me.(EO)
12 “A man named Ananias came to see me.(EP) He was a devout observer of the law and highly respected by all the Jews living there.(EQ) 13 He stood beside me and said, ‘Brother Saul, receive your sight!’ And at that very moment I was able to see him.
14 “Then he said: ‘The God of our ancestors(ER) has chosen you to know his will and to see(ES) the Righteous One(ET) and to hear words from his mouth. 15 You will be his witness(EU) to all people of what you have seen(EV) and heard. 16 And now what are you waiting for? Get up, be baptized(EW) and wash your sins away,(EX) calling on his name.’(EY)
17 “When I returned to Jerusalem(EZ) and was praying at the temple, I fell into a trance(FA) 18 and saw the Lord speaking to me. ‘Quick!’ he said. ‘Leave Jerusalem immediately, because the people here will not accept your testimony about me.’
19 “‘Lord,’ I replied, ‘these people know that I went from one synagogue to another to imprison(FB) and beat(FC) those who believe in you. 20 And when the blood of your martyr[d] Stephen was shed, I stood there giving my approval and guarding the clothes of those who were killing him.’(FD)
21 “Then the Lord said to me, ‘Go; I will send you far away to the Gentiles.’ ”(FE)
Paul the Roman Citizen
22 The crowd listened to Paul until he said this. Then they raised their voices and shouted, “Rid the earth of him!(FF) He’s not fit to live!”(FG)
23 As they were shouting and throwing off their cloaks(FH) and flinging dust into the air,(FI) 24 the commander ordered that Paul be taken into the barracks.(FJ) He directed(FK) that he be flogged and interrogated in order to find out why the people were shouting at him like this. 25 As they stretched him out to flog him, Paul said to the centurion standing there, “Is it legal for you to flog a Roman citizen who hasn’t even been found guilty?”(FL)
26 When the centurion heard this, he went to the commander and reported it. “What are you going to do?” he asked. “This man is a Roman citizen.”
27 The commander went to Paul and asked, “Tell me, are you a Roman citizen?”
“Yes, I am,” he answered.
28 Then the commander said, “I had to pay a lot of money for my citizenship.”
“But I was born a citizen,” Paul replied.
29 Those who were about to interrogate him(FM) withdrew immediately. The commander himself was alarmed when he realized that he had put Paul, a Roman citizen,(FN) in chains.(FO)
Paul Before the Sanhedrin
30 The commander wanted to find out exactly why Paul was being accused by the Jews.(FP) So the next day he released him(FQ) and ordered the chief priests and all the members of the Sanhedrin(FR) to assemble. Then he brought Paul and had him stand before them.
23 Paul looked straight at the Sanhedrin(FS) and said, “My brothers,(FT) I have fulfilled my duty to God in all good conscience(FU) to this day.” 2 At this the high priest Ananias(FV) ordered those standing near Paul to strike him on the mouth.(FW) 3 Then Paul said to him, “God will strike you, you whitewashed wall!(FX) You sit there to judge me according to the law, yet you yourself violate the law by commanding that I be struck!”(FY)
4 Those who were standing near Paul said, “How dare you insult God’s high priest!”
5 Paul replied, “Brothers, I did not realize that he was the high priest; for it is written: ‘Do not speak evil about the ruler of your people.’[e]”(FZ)
6 Then Paul, knowing that some of them were Sadducees(GA) and the others Pharisees, called out in the Sanhedrin, “My brothers,(GB) I am a Pharisee,(GC) descended from Pharisees. I stand on trial because of the hope of the resurrection of the dead.”(GD) 7 When he said this, a dispute broke out between the Pharisees and the Sadducees, and the assembly was divided. 8 (The Sadducees say that there is no resurrection,(GE) and that there are neither angels nor spirits, but the Pharisees believe all these things.)
9 There was a great uproar, and some of the teachers of the law who were Pharisees(GF) stood up and argued vigorously. “We find nothing wrong with this man,”(GG) they said. “What if a spirit or an angel has spoken to him?”(GH) 10 The dispute became so violent that the commander was afraid Paul would be torn to pieces by them. He ordered the troops to go down and take him away from them by force and bring him into the barracks.(GI)
11 The following night the Lord stood near Paul and said, “Take courage!(GJ) As you have testified about me in Jerusalem, so you must also testify in Rome.”(GK)
The Plot to Kill Paul
12 The next morning some Jews formed a conspiracy(GL) and bound themselves with an oath not to eat or drink until they had killed Paul.(GM) 13 More than forty men were involved in this plot. 14 They went to the chief priests and the elders and said, “We have taken a solemn oath not to eat anything until we have killed Paul.(GN) 15 Now then, you and the Sanhedrin(GO) petition the commander to bring him before you on the pretext of wanting more accurate information about his case. We are ready to kill him before he gets here.”
16 But when the son of Paul’s sister heard of this plot, he went into the barracks(GP) and told Paul.
17 Then Paul called one of the centurions and said, “Take this young man to the commander; he has something to tell him.” 18 So he took him to the commander.
The centurion said, “Paul, the prisoner,(GQ) sent for me and asked me to bring this young man to you because he has something to tell you.”
19 The commander took the young man by the hand, drew him aside and asked, “What is it you want to tell me?”
20 He said: “Some Jews have agreed to ask you to bring Paul before the Sanhedrin(GR) tomorrow on the pretext of wanting more accurate information about him.(GS) 21 Don’t give in to them, because more than forty(GT) of them are waiting in ambush for him. They have taken an oath not to eat or drink until they have killed him.(GU) They are ready now, waiting for your consent to their request.”
22 The commander dismissed the young man with this warning: “Don’t tell anyone that you have reported this to me.”
Paul Transferred to Caesarea
23 Then he called two of his centurions and ordered them, “Get ready a detachment of two hundred soldiers, seventy horsemen and two hundred spearmen[f] to go to Caesarea(GV) at nine tonight.(GW) 24 Provide horses for Paul so that he may be taken safely to Governor Felix.”(GX)
25 He wrote a letter as follows:
26 Claudius Lysias,
To His Excellency,(GY) Governor Felix:
Greetings.(GZ)
27 This man was seized by the Jews and they were about to kill him,(HA) but I came with my troops and rescued him,(HB) for I had learned that he is a Roman citizen.(HC) 28 I wanted to know why they were accusing him, so I brought him to their Sanhedrin.(HD) 29 I found that the accusation had to do with questions about their law,(HE) but there was no charge against him(HF) that deserved death or imprisonment. 30 When I was informed(HG) of a plot(HH) to be carried out against the man, I sent him to you at once. I also ordered his accusers(HI) to present to you their case against him.
31 So the soldiers, carrying out their orders, took Paul with them during the night and brought him as far as Antipatris. 32 The next day they let the cavalry(HJ) go on with him, while they returned to the barracks.(HK) 33 When the cavalry(HL) arrived in Caesarea,(HM) they delivered the letter to the governor(HN) and handed Paul over to him. 34 The governor read the letter and asked what province he was from. Learning that he was from Cilicia,(HO) 35 he said, “I will hear your case when your accusers(HP) get here.” Then he ordered that Paul be kept under guard(HQ) in Herod’s palace.
Footnotes
- Acts 20:28 Many manuscripts of the Lord
- Acts 20:28 Or with the blood of his own Son
- Acts 21:40 Or possibly Hebrew; also in 22:2
- Acts 22:20 Or witness
- Acts 23:5 Exodus 22:28
- Acts 23:23 The meaning of the Greek for this word is uncertain.
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.