Add parallel Print Page Options

11 Herren hadde sagt til Moses: Ennu én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypten, så skal han la eder fare herfra; ja, når han lar eder fare, skal han endog drive eder herfra med alt det I har.

Si nu så folket hører det at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull.

Og Herren gav folket yndest hos egypterne; og så var også Moses en meget stor mann i Egypten, både for Faraos tjenere og for folket.

Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennem Egypten.

og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trælkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blandt buskapen.

Og det skal i hele Egyptens land bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mere skal bli.

Men ikke en hund skal gjø mot nogen av Israels barn, hverken mot folk eller fe, så I skal kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.

Da skal alle disse dine tjenere komme ned til mig og bøie sig for mig og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger dig! Og så skal jeg dra ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende harme.

Som Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på eder, så jeg kan få gjort mange under i Egyptens land,

10 så gjorde Moses og Aron alle disse under for Farao; men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land.

12 Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land:

Denne måned[a] skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder.

Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus.

Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam.

Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta.

Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder[b].

Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det.

Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.

I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller.

10 Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden.

11 Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske[c] for Herren.

12 For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren.

13 Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.

14 Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt.

15 I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel.

16 Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til.

17 I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt.

18 I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned.

19 I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet.

20 Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød.

Footnotes

  1. 2 Mosebok 12:2 måneden abib eller nisan, 2MO 13, 4. NEH 2, 11. omtrent vår april.
  2. 2 Mosebok 12:6 mellem solens nedgang og nattens frembrudd.
  3. 2 Mosebok 12:11 ordet påske betyr forbigang.
'2 Mosebok 11:1-12:20' not found for the version: En Levende Bok.

The Plague on the Firstborn

11 Now the Lord had said to Moses, “I will bring one more plague on Pharaoh and on Egypt. After that, he will let you go(A) from here, and when he does, he will drive you out completely.(B) Tell the people that men and women alike are to ask their neighbors for articles of silver and gold.”(C) (The Lord made the Egyptians favorably disposed(D) toward the people, and Moses himself was highly regarded(E) in Egypt by Pharaoh’s officials and by the people.)

So Moses said, “This is what the Lord says: ‘About midnight(F) I will go throughout Egypt.(G) Every firstborn(H) son in Egypt will die, from the firstborn son of Pharaoh, who sits on the throne, to the firstborn son of the female slave, who is at her hand mill,(I) and all the firstborn of the cattle as well. There will be loud wailing(J) throughout Egypt—worse than there has ever been or ever will be again. But among the Israelites not a dog will bark at any person or animal.’ Then you will know that the Lord makes a distinction(K) between Egypt and Israel. All these officials of yours will come to me, bowing down before me and saying, ‘Go,(L) you and all the people who follow you!’ After that I will leave.”(M) Then Moses, hot with anger, left Pharaoh.

The Lord had said to Moses, “Pharaoh will refuse to listen(N) to you—so that my wonders(O) may be multiplied in Egypt.” 10 Moses and Aaron performed all these wonders before Pharaoh, but the Lord hardened Pharaoh’s heart,(P) and he would not let the Israelites go out of his country.

The Passover and the Festival of Unleavened Bread(Q)

12 The Lord said to Moses and Aaron in Egypt, “This month is to be for you the first month,(R) the first month of your year. Tell the whole community of Israel that on the tenth day of this month each man is to take a lamb[a](S) for his family, one for each household.(T) If any household is too small for a whole lamb, they must share one with their nearest neighbor, having taken into account the number of people there are. You are to determine the amount of lamb needed in accordance with what each person will eat. The animals you choose must be year-old males without defect,(U) and you may take them from the sheep or the goats. Take care of them until the fourteenth day of the month,(V) when all the members of the community of Israel must slaughter them at twilight.(W) Then they are to take some of the blood(X) and put it on the sides and tops of the doorframes of the houses where they eat the lambs. That same night(Y) they are to eat the meat roasted(Z) over the fire, along with bitter herbs,(AA) and bread made without yeast.(AB) Do not eat the meat raw or boiled in water, but roast it over a fire—with the head, legs and internal organs.(AC) 10 Do not leave any of it till morning;(AD) if some is left till morning, you must burn it. 11 This is how you are to eat it: with your cloak tucked into your belt, your sandals on your feet and your staff in your hand. Eat it in haste;(AE) it is the Lord’s Passover.(AF)

12 “On that same night I will pass through(AG) Egypt and strike down(AH) every firstborn(AI) of both people and animals, and I will bring judgment on all the gods(AJ) of Egypt. I am the Lord.(AK) 13 The blood will be a sign for you on the houses where you are, and when I see the blood, I will pass over(AL) you. No destructive plague will touch you when I strike Egypt.(AM)

14 “This is a day you are to commemorate;(AN) for the generations to come you shall celebrate it as a festival to the Lord—a lasting ordinance.(AO) 15 For seven days you are to eat bread made without yeast.(AP) On the first day remove the yeast from your houses, for whoever eats anything with yeast in it from the first day through the seventh must be cut off(AQ) from Israel. 16 On the first day hold a sacred assembly, and another one on the seventh day. Do no work(AR) at all on these days, except to prepare food for everyone to eat; that is all you may do.

17 “Celebrate the Festival of Unleavened Bread,(AS) because it was on this very day that I brought your divisions out of Egypt.(AT) Celebrate this day as a lasting ordinance for the generations to come.(AU) 18 In the first month(AV) you are to eat bread made without yeast, from the evening of the fourteenth day until the evening of the twenty-first day. 19 For seven days no yeast is to be found in your houses. And anyone, whether foreigner(AW) or native-born, who eats anything with yeast in it must be cut off(AX) from the community of Israel. 20 Eat nothing made with yeast. Wherever you live,(AY) you must eat unleavened bread.”(AZ)

Footnotes

  1. Exodus 12:3 The Hebrew word can mean lamb or kid; also in verse 4.