Font Size
2 Mosebok 30-32
Det Norsk Bibelselskap 1930
2 Mosebok 30-32
Det Norsk Bibelselskap 1930
30 Så skal du gjøre et alter til å brenne røkelse på; av akasietre skal du gjøre det.
2 Det skal være en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på det skal være i ett med det.
3 Du skal klæ det med rent gull både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og du skal gjøre en gullkrans på det rundt omkring.
4 Og du skal gjøre to gullringer til det og sette dem nedenfor kransen, på begge sider av det; du skal sette to på hver side; de skal være til å stikke stenger i, så alteret kan bæres på dem.
5 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull.
6 Og du skal sette alteret foran forhenget som henger foran vidnesbyrdets ark, foran nådestolen som er ovenover vidnesbyrdet, hvor jeg vil komme sammen med dig.
7 Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det; hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den.
8 Og når han setter lampene op mellem de to aftenstunder, skal han også brenne den; det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos eders efterkommere.
9 I skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret, heller ikke brennoffer eller matoffer; og I skal ikke helle ut drikkoffer på det.
10 Én gang om året skal Aron gjøre soning for dets horn; med blodet av sonings-syndofferet skal han én gang om året gjøre soning for det, slekt efter slekt; det er høihellig for Herren.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme nogen ulykke over dem fordi de telles.
13 Dette skal enhver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel efter helligdommens vekt - sekelen er tyve gera - denne halve sekel er en gave til Herren.
14 Enhver som kommer med i manntallet fra tyveårsalderen og opover, skal gi denne gave til Herren.
15 Den rike skal ikke gi mere og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når I gir gaven til Herren som løsepenger for eders liv.
16 Og du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for eders liv.
17 Og Herren talte til Moses og sa:
18 Du skal gjøre et kar av kobber med fotstykke av kobber til å tvette sig i; og du skal sette det mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det.
19 Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det.
20 Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette sig med vann forat de ikke skal dø; likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren.
21 De skal tvette sine hender og sine føtter forat de ikke skal dø; dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt efter slekt.
22 Og Herren talte til Moses og sa:
23 Ta dig krydderier av ypperste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydder-kanel halvt så meget, to hundre og femti sekel, og av krydder-kalmus to hundre og femti sekel
24 og av kassia fem hundre sekel efter helligdommens vekt og en hin olivenolje.
25 Av det skal du lage en hellig salvings-olje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salver; en hellig salvings-olje skal det være,
26 og med den skal du salve sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark
27 og bordet med alt som dertil hører, og lysestaken med det som hører til den, og røkoffer-alteret
28 og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og karet med sitt fotstykke.
29 Og du skal hellige dem, så de blir høihellige; hver den som rører ved dem, skal være hellig.
30 Og du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene mig som prester.
31 Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvings-olje hos eder, slekt efter slekt.
32 På et annet menneskes legeme må den ikke komme, og I skal ikke lage nogen annen olje således blandet som den; hellig er den, hellig skal den være for eder.
33 Den som lager maken til denne kryddersalve, eller som bruker den på en uinnvidd, han skal utryddes av sitt folk.
34 Og Herren sa til Moses: Ta dig røkelses-krydderier, stakte og sjønegl og galban - disse tre slags krydderier - og ren virak; det skal være like meget av hvert.
35 Av det skal du gjøre røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av dem som lager salve, saltet, ren, hellig.
36 Og du skal støte noget av det smått og legge det foran vidnesbyrdet i sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med dig; høihellig skal det være for eder.
37 Og ingen annen røkelse skal I lage eder således blandet som denne; hellig for Herren skal den være dig.
38 Den som lager maken til den for å røke med, han skal utryddes av sitt folk.
31 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Se, jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme,
3 og jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid,
4 til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber
5 og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags arbeid.
6 Og se, jeg har gitt ham til medhjelper Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, og alle kunstforstandige menn har jeg gitt visdom i hjertet, så de kan gjøre alt det jeg har sagt dig:
7 sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark og nådestolen ovenover den og alt som hører teltet til,
8 og bordet med det som dertil hører, og lysestaken av rent gull med alt som hører til den, og røkofferalteret
9 og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og tvettekaret med sitt fotstykke,
10 og embedsklærne og de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner,
11 og salvings-oljen og røkelsen av velluktende krydderier til helligdommen. De skal i ett og alt gjøre således som jeg har sagt dig.
12 Og Herren sa til Moses:
13 Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellem mig og eder fra slekt til slekt, forat I skal vite at jeg er Herren som helliger eder.
14 Derfor skal I holde sabbaten; den skal være eder hellig; den som vanhelliger den, skal visselig late livet; hver den som gjør noget arbeid på den dag, han skal utryddes av sitt folk.
15 I seks dager skal der arbeides; men på den syvende dag skal det være høihellig sabbat, hellig for Herren; hver den som gjør noget arbeid på sabbatsdagen, skal visselig late livet.
16 Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt efter slekt, en evig pakt.
17 Den skal være et evig tegn mellem mig og Israels barn; for i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt sig i ro.
18 Og da han hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vidnesbyrdets to tavler, tavler av sten, skrevet med Guds finger.
32 Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem!
3 Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem;
4 og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.
5 Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren!
6 Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke.
7 Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei.
8 De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.
9 Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.
10 La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd?
12 Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk!
13 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid.
14 Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.
15 Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet.
16 Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene.
17 Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren.
18 Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører.
19 Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
20 Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke.
21 Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det?
22 Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde;
23 de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
24 Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til.
25 Da Moses så at folket var ustyrlig - for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere -
26 så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham.
27 Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende!
28 Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann.
29 For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse.
30 Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd.
31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull.
32 Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet!
33 Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok.
34 Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd.
35 Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven - den som Aron hadde laget.
Exodus 30-32
New International Version
Exodus 30-32
New International Version
The Altar of Incense(A)
30 “Make an altar(B) of acacia wood for burning incense.(C) 2 It is to be square, a cubit long and a cubit wide, and two cubits high[a]—its horns(D) of one piece with it. 3 Overlay the top and all the sides and the horns with pure gold, and make a gold molding around it.(E) 4 Make two gold rings(F) for the altar below the molding—two on each of the opposite sides—to hold the poles used to carry it. 5 Make the poles of acacia wood and overlay them with gold.(G) 6 Put the altar in front of the curtain that shields the ark of the covenant law—before the atonement cover(H) that is over the tablets of the covenant law—where I will meet with you.
7 “Aaron must burn fragrant incense(I) on the altar every morning when he tends the lamps. 8 He must burn incense again when he lights the lamps at twilight so incense will burn regularly before the Lord for the generations to come.(J) 9 Do not offer on this altar any other incense(K) or any burnt offering or grain offering, and do not pour a drink offering on it. 10 Once a year(L) Aaron shall make atonement(M) on its horns. This annual atonement must be made with the blood of the atoning sin offering[b](N) for the generations to come.(O) It is most holy to the Lord.”
Atonement Money
11 Then the Lord said to Moses, 12 “When you take a census(P) of the Israelites to count them, each one must pay the Lord a ransom(Q) for his life at the time he is counted. Then no plague(R) will come on them when you number them. 13 Each one who crosses over to those already counted is to give a half shekel,[c] according to the sanctuary shekel,(S) which weighs twenty gerahs. This half shekel is an offering to the Lord. 14 All who cross over, those twenty years old or more,(T) are to give an offering to the Lord. 15 The rich are not to give more than a half shekel and the poor are not to give less(U) when you make the offering to the Lord to atone for your lives. 16 Receive the atonement(V) money from the Israelites and use it for the service of the tent of meeting.(W) It will be a memorial(X) for the Israelites before the Lord, making atonement for your lives.”
Basin for Washing
17 Then the Lord said to Moses, 18 “Make a bronze basin,(Y) with its bronze stand, for washing. Place it between the tent of meeting and the altar, and put water in it. 19 Aaron and his sons are to wash their hands and feet(Z) with water(AA) from it. 20 Whenever they enter the tent of meeting, they shall wash with water so that they will not die.(AB) Also, when they approach the altar to minister by presenting a food offering to the Lord, 21 they shall wash their hands and feet so that they will not die. This is to be a lasting ordinance(AC) for Aaron and his descendants for the generations to come.”(AD)
Anointing Oil
22 Then the Lord said to Moses, 23 “Take the following fine spices:(AE) 500 shekels[d] of liquid myrrh,(AF) half as much (that is, 250 shekels) of fragrant cinnamon,(AG) 250 shekels[e] of fragrant calamus,(AH) 24 500 shekels(AI) of cassia(AJ)—all according to the sanctuary shekel—and a hin[f] of olive oil. 25 Make these into a sacred anointing oil, a fragrant blend, the work of a perfumer.(AK) It will be the sacred anointing oil.(AL) 26 Then use it to anoint(AM) the tent of meeting, the ark of the covenant law, 27 the table and all its articles, the lampstand and its accessories, the altar of incense, 28 the altar of burnt offering and all its utensils, and the basin with its stand. 29 You shall consecrate them(AN) so they will be most holy, and whatever touches them will be holy.(AO)
30 “Anoint Aaron and his sons and consecrate(AP) them so they may serve me as priests.(AQ) 31 Say to the Israelites, ‘This is to be my sacred anointing oil(AR) for the generations to come.(AS) 32 Do not pour it on anyone else’s body and do not make any other oil using the same formula. It is sacred, and you are to consider it sacred.(AT) 33 Whoever makes perfume like it and puts it on anyone other than a priest must be cut off(AU) from their people.’”
Incense
34 Then the Lord said to Moses, “Take fragrant spices(AV)—gum resin, onycha and galbanum—and pure frankincense, all in equal amounts, 35 and make a fragrant blend of incense,(AW) the work of a perfumer.(AX) It is to be salted and pure and sacred. 36 Grind some of it to powder and place it in front of the ark of the covenant law in the tent of meeting, where I will meet(AY) with you. It shall be most holy(AZ) to you. 37 Do not make any incense with this formula for yourselves; consider it holy(BA) to the Lord. 38 Whoever makes incense like it to enjoy its fragrance must be cut off(BB) from their people.”
Bezalel and Oholiab(BC)
31 Then the Lord said to Moses, 2 “See, I have chosen Bezalel(BD) son of Uri, the son of Hur,(BE) of the tribe of Judah, 3 and I have filled him with the Spirit of God, with wisdom, with understanding, with knowledge(BF) and with all kinds of skills(BG)— 4 to make artistic designs for work in gold, silver and bronze, 5 to cut and set stones, to work in wood, and to engage in all kinds of crafts. 6 Moreover, I have appointed Oholiab(BH) son of Ahisamak, of the tribe of Dan,(BI) to help him. Also I have given ability to all the skilled workers(BJ) to make everything I have commanded you: 7 the tent of meeting,(BK) the ark of the covenant law(BL) with the atonement cover(BM) on it, and all the other furnishings of the tent— 8 the table(BN) and its articles, the pure gold lampstand(BO) and all its accessories, the altar of incense,(BP) 9 the altar of burnt offering(BQ) and all its utensils, the basin(BR) with its stand— 10 and also the woven garments(BS), both the sacred garments for Aaron the priest and the garments for his sons when they serve as priests, 11 and the anointing oil(BT) and fragrant incense(BU) for the Holy Place. They are to make them just as I commanded(BV) you.”
The Sabbath
12 Then the Lord said to Moses, 13 “Say to the Israelites, ‘You must observe my Sabbaths.(BW) This will be a sign(BX) between me and you for the generations to come,(BY) so you may know that I am the Lord, who makes you holy.(BZ)
14 “‘Observe the Sabbath, because it is holy to you. Anyone who desecrates it is to be put to death;(CA) those who do any work on that day must be cut off from their people. 15 For six days work(CB) is to be done, but the seventh day is a day of sabbath rest,(CC) holy to the Lord. Whoever does any work on the Sabbath day is to be put to death. 16 The Israelites are to observe the Sabbath,(CD) celebrating it for the generations to come as a lasting covenant. 17 It will be a sign(CE) between me and the Israelites forever, for in six days the Lord made the heavens and the earth, and on the seventh day he rested and was refreshed.(CF)’”(CG)
18 When the Lord finished speaking to Moses on Mount Sinai,(CH) he gave him the two tablets of the covenant law, the tablets of stone(CI) inscribed by the finger of God.(CJ)
The Golden Calf
32 When the people saw that Moses was so long in coming down from the mountain,(CK) they gathered around Aaron and said, “Come, make us gods[g] who will go before(CL) us. As for this fellow Moses who brought us up out of Egypt, we don’t know what has happened to him.”(CM)
2 Aaron answered them, “Take off the gold earrings(CN) that your wives, your sons and your daughters are wearing, and bring them to me.” 3 So all the people took off their earrings and brought them to Aaron. 4 He took what they handed him and made it into an idol(CO) cast in the shape of a calf,(CP) fashioning it with a tool. Then they said, “These are your gods,[h](CQ) Israel, who brought you up out of Egypt.”(CR)
5 When Aaron saw this, he built an altar in front of the calf and announced, “Tomorrow there will be a festival(CS) to the Lord.” 6 So the next day the people rose early and sacrificed burnt offerings and presented fellowship offerings.(CT) Afterward they sat down to eat and drink(CU) and got up to indulge in revelry.(CV)
7 Then the Lord said to Moses, “Go down, because your people, whom you brought up out of Egypt,(CW) have become corrupt.(CX) 8 They have been quick to turn away(CY) from what I commanded them and have made themselves an idol(CZ) cast in the shape of a calf.(DA) They have bowed down to it and sacrificed(DB) to it and have said, ‘These are your gods, Israel, who brought you up out of Egypt.’(DC)
9 “I have seen these people,” the Lord said to Moses, “and they are a stiff-necked(DD) people. 10 Now leave me alone(DE) so that my anger may burn against them and that I may destroy(DF) them. Then I will make you into a great nation.”(DG)
11 But Moses sought the favor(DH) of the Lord his God. “Lord,” he said, “why should your anger burn against your people, whom you brought out of Egypt with great power and a mighty hand?(DI) 12 Why should the Egyptians say, ‘It was with evil intent that he brought them out, to kill them in the mountains and to wipe them off the face of the earth’?(DJ) Turn from your fierce anger; relent and do not bring disaster(DK) on your people. 13 Remember(DL) your servants Abraham, Isaac and Israel, to whom you swore by your own self:(DM) ‘I will make your descendants as numerous as the stars(DN) in the sky and I will give your descendants all this land(DO) I promised them, and it will be their inheritance forever.’” 14 Then the Lord relented(DP) and did not bring on his people the disaster he had threatened.
15 Moses turned and went down the mountain with the two tablets of the covenant law(DQ) in his hands.(DR) They were inscribed(DS) on both sides, front and back. 16 The tablets were the work of God; the writing was the writing of God, engraved on the tablets.(DT)
17 When Joshua(DU) heard the noise of the people shouting, he said to Moses, “There is the sound of war in the camp.”
18 Moses replied:
“It is not the sound of victory,
it is not the sound of defeat;
it is the sound of singing that I hear.”
19 When Moses approached the camp and saw the calf(DV) and the dancing,(DW) his anger burned(DX) and he threw the tablets out of his hands, breaking them to pieces(DY) at the foot of the mountain. 20 And he took the calf the people had made and burned(DZ) it in the fire; then he ground it to powder,(EA) scattered it on the water(EB) and made the Israelites drink it.
21 He said to Aaron, “What did these people do to you, that you led them into such great sin?”
22 “Do not be angry,(EC) my lord,” Aaron answered. “You know how prone these people are to evil.(ED) 23 They said to me, ‘Make us gods who will go before us. As for this fellow Moses who brought us up out of Egypt, we don’t know what has happened to him.’(EE) 24 So I told them, ‘Whoever has any gold jewelry, take it off.’ Then they gave me the gold, and I threw it into the fire, and out came this calf!”(EF)
25 Moses saw that the people were running wild and that Aaron had let them get out of control and so become a laughingstock(EG) to their enemies. 26 So he stood at the entrance to the camp and said, “Whoever is for the Lord, come to me.” And all the Levites rallied to him.
27 Then he said to them, “This is what the Lord, the God of Israel, says: ‘Each man strap a sword to his side. Go back and forth through the camp from one end to the other, each killing his brother and friend and neighbor.’”(EH) 28 The Levites did as Moses commanded, and that day about three thousand of the people died. 29 Then Moses said, “You have been set apart to the Lord today, for you were against your own sons and brothers, and he has blessed you this day.”
30 The next day Moses said to the people, “You have committed a great sin.(EI) But now I will go up to the Lord; perhaps I can make atonement(EJ) for your sin.”
31 So Moses went back to the Lord and said, “Oh, what a great sin these people have committed!(EK) They have made themselves gods of gold.(EL) 32 But now, please forgive their sin(EM)—but if not, then blot me(EN) out of the book(EO) you have written.”
33 The Lord replied to Moses, “Whoever has sinned against me I will blot out(EP) of my book. 34 Now go, lead(EQ) the people to the place(ER) I spoke of, and my angel(ES) will go before you. However, when the time comes for me to punish,(ET) I will punish them for their sin.”
35 And the Lord struck the people with a plague because of what they did with the calf(EU) Aaron had made.
Footnotes
- Exodus 30:2 That is, about 1 1/2 feet long and wide and 3 feet high or about 45 centimeters long and wide and 90 centimeters high
- Exodus 30:10 Or purification offering
- Exodus 30:13 That is, about 1/5 ounce or about 5.8 grams; also in verse 15
- Exodus 30:23 That is, about 12 1/2 pounds or about 5.8 kilograms; also in verse 24
- Exodus 30:23 That is, about 6 1/4 pounds or about 2.9 kilograms
- Exodus 30:24 That is, probably about 1 gallon or about 3.8 liters
- Exodus 32:1 Or a god; also in verses 23 and 31
- Exodus 32:4 Or This is your god; also in verse 8
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.