Font Size
Esekiel 13-16
Det Norsk Bibelselskap 1930
Esekiel 13-16
Det Norsk Bibelselskap 1930
13 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Menneskesønn! Spå mot Israels profeter, som gir sig av med å spå, og si til dem som spår efter sitt eget hjerte: Hør Herrens ord!
3 Så sier Herren, Israels Gud: Ve over de dårlige profeter, som følger sin egen ånd og syner som de ikke har sett!
4 Som rever blandt ruiner er dine profeter, Israel!
5 I er ikke steget op i murbruddene og har ikke bygget nogen mur om Israels hus, så de kunde holde stand i striden på Herrens dag.
6 Deres syner var tomhet, og deres spådommer løgn, de som sier: Så sier Herren, enda Herren ikke har sendt dem, og som håper på at deres ord skal bli stadfestet.
7 Er det ikke tomme syner I har skuet, og løgnaktige spådommer I har uttalt? I sier: Så sier Herren, enda jeg ikke har talt.
8 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I taler tomhet og skuer løgn, se, derfor vil jeg komme over eder, sier Herren, Israels Gud.
9 Og min hånd skal være imot de profeter som skuer tomhet og spår løgn; i mitt folks råd skal de ikke være, og i Israels folks bok skal de ikke skrives, og til Israels land skal de ikke komme, og I skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud,
10 fordi, ja fordi de har ført mitt folk vill og sagt: Fred! - enda det ikke er nogen fred. Når folket bygger en vegg, se, da stryker de den over med kalk.
11 Si til kalkstrykerne at den vil falle; det kommer et skyllregn, og I haglstener skal falle, og en stormvind skal bryte inn.
12 Når så veggen er falt, vil det da ikke bli sagt til eder: Hvor er kalken som I strøk den over med?
13 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ja, jeg vil i min harme la en stormvind bryte inn, og i min vrede la det komme et skyllregn og i min harme haglstener, så alt blir ødelagt.
14 Og jeg vil rive ned veggen som I har strøket over med kalk, og la den styrte til jorden, så dens grunnvoll blir lagt bar; når staden[a] faller. skal I omkomme midt i den, og I skal kjenne at jeg er Herren.
15 Og jeg vil uttømme min harme på veggen og på dem som strøk den over med kalk, og jeg vil si til eder: Veggen er ikke mere til, heller ikke de som strøk den over,
16 Israels profeter, som spådde om Jerusalem og skuet fredssyner for det, enda det ikke er nogen fred, sier Herren, Israels Gud.
17 Og du menneskesønn! Vend ditt ansikt mot ditt folks døtre, som spår efter sitt eget hjerte, og spå mot dem
18 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Ve dem som syr dekker over alle ledd på mine hender og gjør hetter til hodet på folk efter enhvers høide for å fange sjeler! Mitt folks sjeler fanger I, og eders egne sjeler holder I i live.
19 Og I vanhelliger mig hos mitt folk for nogen håndfull bygg og for nogen stykker brød, for å drepe sjeler som ikke skal dø, og for å holde sjeler i live som ikke skulde leve, idet I lyver for mitt folk, som gjerne hører på løgn.
20 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg vil ta fatt i eders dekker som I fanger sjelene med likesom fugler, og jeg vil rive dem bort fra eders armer, og de sjeler som I fanger, dem vil jeg la slippe fri som fugler.
21 Og jeg vil sønderrive eders hetter og utfri mitt folk av eders hånd, og de skal ikke mere være et bytte i eders hånd, og I skal kjenne at jeg er Herren.
22 Fordi I ved løgn gjør den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, og jeg kan la ham leve,
23 derfor skal I ikke mere skue tomhet eller spå falske spådommer, og jeg vil utfri mitt folk av eders hånd, og I skal kjenne at jeg er Herren.
14 Og det kom til mig nogen av Israels eldste, og de satte sig foran mig.
2 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:
3 Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte, og det som er dem et anstøt til misgjerning, har de satt for sine øine; skulde jeg la mig spørre av dem?
4 Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare[b] for hans mange motbydelige avguders skyld,
5 for å gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra mig ved sine motbydelige avguder.
6 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Vend om og vend eder bort fra alle eders motbydelige avguder og vend eders åsyn bort fra alle eders vederstyggeligheter!
7 For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller sig fra mig og gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten for å spørre mig for sig, ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis.
8 Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordsprog, og jeg vil utrydde ham av mitt folk, og I skal kjenne at jeg er Herren.
9 Og om profeten lar sig forlokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har forlokket denne profet, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel.
10 Og de skal lide for sin misgjerning; som det er med spørgerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning,
11 forat Israels hus ikke mere skal forville sig bort fra mig og ikke mere gjøre sig uren med alle sine overtredelser, men være mitt folk, og jeg deres Gud, sier Herren, Israels Gud.
12 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
13 Menneskesønn! Når et land synder mot mig og gjør sig skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og sønderbryter brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både mennesker og fe av det,
14 og om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulde de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren, Israels Gud.
15 Om jeg lot ville dyr fare gjennem landet, og de gjorde det folketomt, og det blev til en ørken, så ingen kunde dra gjennem det for de ville dyrs skyld,
16 da skulde, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, disse tre menn, om de var der, hverken kunne berge sønner eller døtre; bare de selv skulde bli berget, men landet skulde bli en ørken.
17 Eller om jeg lot sverd komme over det land og sa: Sverd skal fare gjennem landet, og jeg utryddet både mennesker og fe av det,
18 og disse tre menn var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulde bli berget.
19 Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det,
20 og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet.
21 For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det!
22 Allikevel skal nogen undkomme og bli igjen der, nogen sønner og døtre, som blir bortført, og de skal da komme ut til eder, og I skal se deres ferd og deres gjerninger, og I skal trøste eder over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
23 Og de skal trøste eder når I ser deres ferd og deres gjerninger, og I skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noget av alt det jeg har gjort mot det, sier Herren, Israels Gud.
15 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Menneskesønn! Hvad har veden av vintreet forut for annen ved, det vintreskudd som er vokset op blandt skogens trær?
3 Tar en vel ved av det for å bruke den til noget arbeid? Eller gjør nogen en nagle av den til å henge noget redskap på?
4 Nei, en gir ilden den til føde; ilden fortærer begge endene, og midten blir forbrent; duer den vel da til å gjøre noget arbeid med?
5 Mens den ennu var hel, bruktes den ikke til noget arbeid; hvor meget mindre når ilden har fortært den, og den er forbrent! Kan den enda brukes til å gjøre noget arbeid med?
6 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Som det går med veden av vintreet blandt skogens trær, den som jeg gir ilden til føde, således gjør jeg med Jerusalems innbyggere.
7 Jeg vil sette mitt åsyn imot dem; de har sloppet ut av ilden, men ilden skal fortære dem, og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg setter mitt åsyn imot dem.
8 Og jeg vil gjøre landet til en ørken, fordi de har gjort sig skyldige i troløshet, sier Herren, Israels Gud.
16 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Menneskesønn! Forehold Jerusalem dets vederstyggeligheter
3 og si: Så sier Herren, Israels Gud, til Jerusalem: Ditt ophav og din avstamning er fra kana'anittenes land; en amoritt var din far, og en hetittkvinne din mor.
4 Og med din fødsel gikk det således til: Den dag du blev født, blev din navlestreng ikke avskåret, og du blev ikke tvettet ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp.
5 Intet øie ynkedes over dig, så de gjorde noget sådant med dig og forbarmet sig over dig; men du blev kastet ut på marken den dag du blev født, fordi de ikke ønsket at du skulde leve.
6 Da gikk jeg forbi dig og så dig sprelle i ditt blod, og jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev!
7 Jeg gjorde dig til mange tusen som vekstene på marken, og du vokste og blev stor og nådde den høieste skjønnhet; brystene blev faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.
8 Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min.
9 Og jeg tvettet dig med vann og skylte blodet av dig og salvet dig med olje.
10 Jeg klædde dig med utsydde klær og hadde på dig sko av takas-skinn, og jeg bandt fint lin om dig og hyllet dig i silke.
11 Jeg prydet dig med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og en kjede om din hals.
12 Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode.
13 Så smykket du dig med gull og sølv, og din klædning var av fint lin og silke og utsydd tøi; fint mel og honning og olje åt du, og du blev overmåte fager og vel skikket til kongedømme.
14 Og ditt navn kom ut blandt folkene for din skjønnhets skyld; for den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde klædd dig i, sier Herren, Israels Gud.
15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt navn, og du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi; han fikk nyte din skjønnhet.
16 Du tok dine klær og gjorde dig brokete telt på offerhaugene og drev hor der; sådant må ikke hende og ikke skje.
17 Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt dig, og gjorde dig mannfolkebilleder og drev hor med dem.
18 Du tok dine utsydde klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du frem for dem.
19 Mitt brød, som jeg hadde gitt dig, det fine mel og oljen og honningen som jeg gav dig å ete, det satte du frem for dem til en velbehagelig duft; så vidt gikk det, sier Herren, Israels Gud.
20 Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født mig, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,
21 siden du slaktet mine barn og gav dem bort - lot dem gå igjennem ilden for dem?
22 Og ved alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt blod.
23 Og efter all denne din ondskap - ve, ve dig! sier Herren, Israels Gud
24 bygget du dig en hvelving[c] og gjorde dig en offerhaug i hver gate[d].
25 Ved hvert veiskjell bygget du din offerhaug og vanæret din skjønnhet og bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor.
26 Du drev hor med Egyptens sønner, dine kjøttfulle naboer, og du drev stadig hor, så du vakte min harme.
27 Og se, jeg rakte ut min hånd mot dig og avknappet det som var tiltenkt dig, og jeg lot dem som hatet dig, få gjøre med dig som de lystet - filistrenes døtre, som bluedes ved din skammelige ferd.
28 Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem og blev enda ikke mett.
29 Og du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea; men heller ikke da blev du mett.
30 Hvor ditt hjerte var vissent, sier Herren, Israels Gud, da du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør,
31 da du bygget din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug i hver gate. Men du var ikke som andre skjøger, for du foraktet skjøgelønn.
32 Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede!
33 Alle skjøger gir de lønn, men du gav alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til dig fra alle kanter og drive hor med dig.
34 Og med dig skjedde det omvendte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at nogen løp efter dig, og du gav horelønn uten selv å få det; således blev du det omvendte av andre.
35 Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!
36 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har ødslet med ditt kobber[e] og avdekket din blusel, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine vederstyggelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du gav dem[f],
37 se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte dig så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot dig fra alle kanter og avdekke din blusel for dem, så de får se hele din blusel.
38 Jeg vil dømme dig likesom de kvinner dømmes som driver hor og utøser blod, og jeg vil gjøre dig til bare blod ved min harme og nidkjærhet.
39 Jeg vil gi dig i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger og dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker og la dig ligge der naken og bar.
40 Og de skal føre en folkeskare frem mot dig og stene dig og hugge dig i stykker med sine sverd.
41 De skal brenne op dine hus med ild og holde dom over dig for mange kvinners øine; og jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mere kunne gi horelønn.
42 Således vil jeg stille min harme på dig, og så skal min nidkjærhet vike fra dig, og jeg vil holde mig rolig og ikke vredes mere.
43 Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket mig ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren, Israels Gud; for har du ikke lagt skjensel til alle dine vederstyggeligheter?
44 Se, alle som lager ordsprog, skal bruke dette ordsprog om dig: Som moren, så datteren.
45 Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far.
46 Din større søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side, og din mindre søster, som bor ved din høire side, er Sodoma og hennes døtre.
47 Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke efter deres vederstyggeligheter; men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier.
48 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.
49 Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke;
50 de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.
51 Heller ikke Samaria har syndet halvt så meget som du; du gjorde mange flere vederstyggeligheter enn de, og du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de vederstyggeligheter som du gjorde.
52 Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, hvormed du har båret dig mere vederstyggelig at enn de, er de rettferdigere enn du; så skam dig da, også du, og bær din skjensel, idet du rettferdiggjør dine søstre!
53 Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap og dine fangnes fangenskap midt iblandt dem,
54 forat du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem.
55 Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre, I skal komme tilbake til eders tidligere tilstand.
56 Og var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag,
57 før din ondskap kom for dagen, likesom på den tid du blev hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring det, og av filistrenes døtre, som foraktet dig rundt omkring?
58 Din utukt og dine vederstyggeligheter skal du bære straffen for, sier Herren.
59 For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre mot dig efter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.
60 Og så vil jeg komme i hu min pakt med dig i din ungdoms dager, og jeg vil oprette en evig pakt med dig.
61 Og du skal komme din ferd i hu og skamme dig, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du, og jeg gir dig dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt.
62 Jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal kjenne at jeg er Herren,
63 forat du skal komme din ferd i hu og blues og ikke mere oplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater dig alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud.
Footnotes
- Esekiel 13:14 d.e. Jerusalem.
- Esekiel 14:4 nemlig i gjerning ved å straffe ham; ESK 14, 8.
- Esekiel 16:24 til utukt.
- Esekiel 16:24 2KR 28, 24.
- Esekiel 16:36 kanskje din uedle, urene kjærlighet; sml. ESK 22, 18; 24, 11. JER 6, 28.
- Esekiel 16:36 ESK 16, 20.
Ezekiel 13-16
New International Version
Ezekiel 13-16
New International Version
False Prophets Condemned
13 The word of the Lord came to me: 2 “Son of man, prophesy against the prophets(A) of Israel who are now prophesying. Say to those who prophesy out of their own imagination:(B) ‘Hear the word of the Lord!(C) 3 This is what the Sovereign Lord says: Woe to the foolish[a] prophets(D) who follow their own spirit and have seen nothing!(E) 4 Your prophets, Israel, are like jackals among ruins. 5 You have not gone up to the breaches in the wall to repair(F) it for the people of Israel so that it will stand firm in the battle on the day of the Lord.(G) 6 Their visions are false(H) and their divinations a lie. Even though the Lord has not sent(I) them, they say, “The Lord declares,” and expect him to fulfill their words.(J) 7 Have you not seen false visions(K) and uttered lying divinations when you say, “The Lord declares,” though I have not spoken?
8 “‘Therefore this is what the Sovereign Lord says: Because of your false words and lying visions, I am against you,(L) declares the Sovereign Lord. 9 My hand will be against the prophets who see false visions and utter lying(M) divinations. They will not belong to the council of my people or be listed in the records(N) of Israel, nor will they enter the land of Israel. Then you will know that I am the Sovereign Lord.(O)
10 “‘Because they lead my people astray,(P) saying, “Peace,”(Q) when there is no peace, and because, when a flimsy wall is built, they cover it with whitewash,(R) 11 therefore tell those who cover it with whitewash that it is going to fall. Rain will come in torrents, and I will send hailstones(S) hurtling down,(T) and violent winds will burst forth.(U) 12 When the wall collapses, will people not ask you, “Where is the whitewash you covered it with?”
13 “‘Therefore this is what the Sovereign Lord says: In my wrath I will unleash a violent wind, and in my anger hailstones(V) and torrents of rain(W) will fall with destructive fury.(X) 14 I will tear down the wall(Y) you have covered with whitewash and will level it to the ground so that its foundation(Z) will be laid bare. When it[b] falls,(AA) you will be destroyed in it; and you will know that I am the Lord. 15 So I will pour out my wrath against the wall and against those who covered it with whitewash. I will say to you, “The wall is gone and so are those who whitewashed it, 16 those prophets of Israel who prophesied to Jerusalem and saw visions of peace for her when there was no peace, declares the Sovereign Lord.(AB)”’
17 “Now, son of man, set your face(AC) against the daughters(AD) of your people who prophesy out of their own imagination. Prophesy against them(AE) 18 and say, ‘This is what the Sovereign Lord says: Woe to the women who sew magic charms on all their wrists and make veils of various lengths for their heads in order to ensnare people. Will you ensnare the lives of my people but preserve your own? 19 You have profaned(AF) me among my people for a few handfuls of barley and scraps of bread.(AG) By lying to my people, who listen to lies, you have killed those who should not have died and have spared those who should not live.(AH)
20 “‘Therefore this is what the Sovereign Lord says: I am against your magic charms with which you ensnare people like birds and I will tear them from your arms; I will set free the people that you ensnare like birds.(AI) 21 I will tear off your veils and save my people from your hands, and they will no longer fall prey to your power. Then you will know that I am the Lord.(AJ) 22 Because you disheartened the righteous with your lies,(AK) when I had brought them no grief, and because you encouraged the wicked not to turn from their evil ways and so save their lives,(AL) 23 therefore you will no longer see false visions(AM) or practice divination.(AN) I will save(AO) my people from your hands. And then you will know that I am the Lord.(AP)’”
Idolaters Condemned
14 Some of the elders of Israel came to me and sat down in front of me.(AQ) 2 Then the word of the Lord came to me: 3 “Son of man, these men have set up idols in their hearts(AR) and put wicked stumbling blocks(AS) before their faces. Should I let them inquire of me at all?(AT) 4 Therefore speak to them and tell them, ‘This is what the Sovereign Lord says: When any of the Israelites set up idols in their hearts and put a wicked stumbling block before their faces and then go to a prophet, I the Lord will answer them myself in keeping with their great idolatry. 5 I will do this to recapture the hearts of the people of Israel, who have all deserted(AU) me for their idols.’(AV)
6 “Therefore say to the people of Israel, ‘This is what the Sovereign Lord says: Repent!(AW) Turn from your idols and renounce all your detestable practices!(AX)
7 “‘When any of the Israelites or any foreigner(AY) residing in Israel separate themselves from me and set up idols in their hearts and put a wicked stumbling block(AZ) before their faces and then go to a prophet to inquire(BA) of me, I the Lord will answer them myself. 8 I will set my face against(BB) them and make them an example(BC) and a byword.(BD) I will remove them from my people. Then you will know that I am the Lord.(BE)
9 “‘And if the prophet(BF) is enticed(BG) to utter a prophecy, I the Lord have enticed that prophet, and I will stretch out my hand against him and destroy him from among my people Israel.(BH) 10 They will bear their guilt—the prophet will be as guilty as the one who consults him. 11 Then the people of Israel will no longer stray(BI) from me, nor will they defile themselves anymore with all their sins. They will be my people,(BJ) and I will be their God, declares the Sovereign Lord.(BK)’”
Jerusalem’s Judgment Inescapable
12 The word of the Lord came to me: 13 “Son of man, if a country sins(BL) against me by being unfaithful and I stretch out my hand against it to cut off its food supply(BM) and send famine upon it and kill its people and their animals,(BN) 14 even if these three men—Noah,(BO) Daniel[c](BP) and Job(BQ)—were in it, they could save only themselves by their righteousness,(BR) declares the Sovereign Lord.
15 “Or if I send wild beasts(BS) through that country and they leave it childless and it becomes desolate so that no one can pass through it because of the beasts,(BT) 16 as surely as I live, declares the Sovereign Lord, even if these three men were in it, they could not save their own sons or daughters. They alone would be saved, but the land would be desolate.(BU)
17 “Or if I bring a sword(BV) against that country and say, ‘Let the sword pass throughout the land,’ and I kill its people and their animals,(BW) 18 as surely as I live, declares the Sovereign Lord, even if these three men were in it, they could not save their own sons or daughters. They alone would be saved.
19 “Or if I send a plague into that land and pour out my wrath(BX) on it through bloodshed,(BY) killing its people and their animals,(BZ) 20 as surely as I live, declares the Sovereign Lord, even if Noah, Daniel and Job were in it, they could save neither son nor daughter. They would save only themselves by their righteousness.(CA)
21 “For this is what the Sovereign Lord says: How much worse will it be when I send against Jerusalem my four dreadful judgments(CB)—sword(CC) and famine(CD) and wild beasts and plague(CE)—to kill its men and their animals!(CF) 22 Yet there will be some survivors(CG)—sons and daughters who will be brought out of it.(CH) They will come to you, and when you see their conduct(CI) and their actions, you will be consoled(CJ) regarding the disaster I have brought on Jerusalem—every disaster I have brought on it. 23 You will be consoled when you see their conduct and their actions, for you will know that I have done nothing in it without cause, declares the Sovereign Lord.(CK)”
Jerusalem as a Useless Vine
15 The word of the Lord came to me: 2 “Son of man, how is the wood of a vine(CL) different from that of a branch from any of the trees in the forest? 3 Is wood ever taken from it to make anything useful?(CM) Do they make pegs(CN) from it to hang things on? 4 And after it is thrown on the fire as fuel and the fire burns both ends and chars the middle, is it then useful for anything?(CO) 5 If it was not useful for anything when it was whole, how much less can it be made into something useful when the fire has burned it and it is charred?
6 “Therefore this is what the Sovereign Lord says: As I have given the wood of the vine among the trees of the forest as fuel for the fire, so will I treat the people living in Jerusalem. 7 I will set my face against(CP) them. Although they have come out of the fire(CQ), the fire will yet consume them. And when I set my face against them, you will know that I am the Lord.(CR) 8 I will make the land desolate(CS) because they have been unfaithful,(CT) declares the Sovereign Lord.”
Jerusalem as an Adulterous Wife
16 The word of the Lord came to me: 2 “Son of man, confront(CU) Jerusalem with her detestable practices(CV) 3 and say, ‘This is what the Sovereign Lord says to Jerusalem: Your ancestry(CW) and birth were in the land of the Canaanites; your father(CX) was an Amorite(CY) and your mother a Hittite.(CZ) 4 On the day you were born(DA) your cord was not cut, nor were you washed with water to make you clean, nor were you rubbed with salt or wrapped in cloths. 5 No one looked on you with pity or had compassion enough to do any of these things for you. Rather, you were thrown out into the open field, for on the day you were born you were despised.
6 “‘Then I passed by and saw you kicking about in your blood, and as you lay there in your blood I said to you, “Live!”[d](DB) 7 I made you grow(DC) like a plant of the field. You grew and developed and entered puberty. Your breasts had formed and your hair had grown, yet you were stark naked.(DD)
8 “‘Later I passed by, and when I looked at you and saw that you were old enough for love, I spread the corner of my garment(DE) over you and covered your naked body. I gave you my solemn oath and entered into a covenant(DF) with you, declares the Sovereign Lord, and you became mine.(DG)
9 “‘I bathed you with water and washed(DH) the blood from you and put ointments on you. 10 I clothed you with an embroidered(DI) dress and put sandals of fine leather on you. I dressed you in fine linen(DJ) and covered you with costly garments.(DK) 11 I adorned you with jewelry:(DL) I put bracelets(DM) on your arms and a necklace(DN) around your neck, 12 and I put a ring on your nose,(DO) earrings(DP) on your ears and a beautiful crown(DQ) on your head.(DR) 13 So you were adorned with gold and silver; your clothes(DS) were of fine linen and costly fabric and embroidered cloth. Your food was honey, olive oil(DT) and the finest flour. You became very beautiful and rose to be a queen.(DU) 14 And your fame(DV) spread among the nations on account of your beauty,(DW) because the splendor I had given you made your beauty perfect, declares the Sovereign Lord.(DX)
15 “‘But you trusted in your beauty and used your fame to become a prostitute. You lavished your favors on anyone who passed by(DY) and your beauty became his.(DZ) 16 You took some of your garments to make gaudy high places,(EA) where you carried on your prostitution.(EB) You went to him, and he possessed your beauty.[e] 17 You also took the fine jewelry I gave you, the jewelry made of my gold and silver, and you made for yourself male idols and engaged in prostitution with them.(EC) 18 And you took your embroidered clothes to put on them, and you offered my oil and incense(ED) before them. 19 Also the food I provided for you—the flour, olive oil and honey I gave you to eat—you offered as fragrant incense before them. That is what happened, declares the Sovereign Lord.(EE)
20 “‘And you took your sons and daughters(EF) whom you bore to me(EG) and sacrificed them as food to the idols. Was your prostitution not enough?(EH) 21 You slaughtered my children and sacrificed them to the idols.(EI) 22 In all your detestable practices and your prostitution you did not remember the days of your youth,(EJ) when you were naked and bare,(EK) kicking about in your blood.(EL)
23 “‘Woe!(EM) Woe to you, declares the Sovereign Lord. In addition to all your other wickedness, 24 you built a mound for yourself and made a lofty shrine(EN) in every public square.(EO) 25 At every street corner(EP) you built your lofty shrines and degraded your beauty, spreading your legs with increasing promiscuity to anyone who passed by.(EQ) 26 You engaged in prostitution(ER) with the Egyptians,(ES) your neighbors with large genitals, and aroused my anger(ET) with your increasing promiscuity.(EU) 27 So I stretched out my hand(EV) against you and reduced your territory; I gave you over(EW) to the greed of your enemies, the daughters of the Philistines,(EX) who were shocked by your lewd conduct. 28 You engaged in prostitution with the Assyrians(EY) too, because you were insatiable; and even after that, you still were not satisfied.(EZ) 29 Then you increased your promiscuity to include Babylonia,[f](FA) a land of merchants, but even with this you were not satisfied.(FB)
30 “‘I am filled with fury against you,[g] declares the Sovereign Lord, when you do all these things, acting like a brazen prostitute!(FC) 31 When you built your mounds at every street corner and made your lofty shrines(FD) in every public square, you were unlike a prostitute, because you scorned payment.
32 “‘You adulterous wife! You prefer strangers to your own husband! 33 All prostitutes receive gifts,(FE) but you give gifts(FF) to all your lovers, bribing them to come to you from everywhere for your illicit favors.(FG) 34 So in your prostitution you are the opposite of others; no one runs after you for your favors. You are the very opposite, for you give payment and none is given to you.
35 “‘Therefore, you prostitute, hear the word of the Lord! 36 This is what the Sovereign Lord says: Because you poured out your lust and exposed your naked body in your promiscuity with your lovers, and because of all your detestable idols, and because you gave them your children’s blood,(FH) 37 therefore I am going to gather all your lovers, with whom you found pleasure, those you loved as well as those you hated. I will gather them against you from all around and will strip(FI) you in front of them, and they will see you stark naked.(FJ) 38 I will sentence you to the punishment of women who commit adultery and who shed blood;(FK) I will bring on you the blood vengeance of my wrath and jealous anger.(FL) 39 Then I will deliver you into the hands(FM) of your lovers, and they will tear down your mounds and destroy your lofty shrines. They will strip you of your clothes and take your fine jewelry and leave you stark naked.(FN) 40 They will bring a mob against you, who will stone(FO) you and hack you to pieces with their swords. 41 They will burn down(FP) your houses and inflict punishment on you in the sight of many women.(FQ) I will put a stop(FR) to your prostitution, and you will no longer pay your lovers. 42 Then my wrath against you will subside and my jealous anger will turn away from you; I will be calm and no longer angry.(FS)
43 “‘Because you did not remember(FT) the days of your youth but enraged me with all these things, I will surely bring down(FU) on your head what you have done, declares the Sovereign Lord. Did you not add lewdness to all your other detestable practices?(FV)
44 “‘Everyone who quotes proverbs(FW) will quote this proverb about you: “Like mother, like daughter.” 45 You are a true daughter of your mother, who despised(FX) her husband(FY) and her children; and you are a true sister of your sisters, who despised their husbands and their children. Your mother was a Hittite and your father an Amorite.(FZ) 46 Your older sister(GA) was Samaria, who lived to the north of you with her daughters; and your younger sister, who lived to the south of you with her daughters, was Sodom.(GB) 47 You not only followed their ways and copied their detestable practices, but in all your ways you soon became more depraved than they.(GC) 48 As surely as I live, declares the Sovereign(GD) Lord, your sister Sodom(GE) and her daughters never did what you and your daughters have done.(GF)
49 “‘Now this was the sin of your sister Sodom:(GG) She and her daughters were arrogant,(GH) overfed and unconcerned;(GI) they did not help the poor and needy.(GJ) 50 They were haughty(GK) and did detestable things before me. Therefore I did away with them as you have seen.(GL) 51 Samaria did not commit half the sins you did. You have done more detestable things than they, and have made your sisters seem righteous by all these things you have done.(GM) 52 Bear your disgrace, for you have furnished some justification for your sisters. Because your sins were more vile than theirs, they appear more righteous(GN) than you. So then, be ashamed and bear(GO) your disgrace, for you have made your sisters appear righteous.
53 “‘However, I will restore(GP) the fortunes of Sodom and her daughters and of Samaria and her daughters, and your fortunes along with them,(GQ) 54 so that you may bear your disgrace(GR) and be ashamed of all you have done in giving them comfort. 55 And your sisters, Sodom with her daughters and Samaria with her daughters, will return to what they were before; and you and your daughters will return to what you were before.(GS) 56 You would not even mention your sister Sodom in the day of your pride, 57 before your wickedness was uncovered. Even so, you are now scorned(GT) by the daughters of Edom[h](GU) and all her neighbors and the daughters of the Philistines—all those around you who despise you. 58 You will bear the consequences of your lewdness and your detestable practices, declares the Lord.(GV)
59 “‘This is what the Sovereign Lord says: I will deal with you as you deserve, because you have despised my oath by breaking the covenant.(GW) 60 Yet I will remember the covenant(GX) I made with you in the days of your youth,(GY) and I will establish an everlasting covenant(GZ) with you. 61 Then you will remember your ways and be ashamed(HA) when you receive your sisters, both those who are older than you and those who are younger. I will give them to you as daughters,(HB) but not on the basis of my covenant with you. 62 So I will establish my covenant(HC) with you, and you will know that I am the Lord.(HD) 63 Then, when I make atonement(HE) for you for all you have done, you will remember and be ashamed(HF) and never again open your mouth(HG) because of your humiliation, declares the Sovereign Lord.(HH)’”
Footnotes
- Ezekiel 13:3 Or wicked
- Ezekiel 13:14 Or the city
- Ezekiel 14:14 Or Danel, a man of renown in ancient literature; also in verse 20
- Ezekiel 16:6 A few Hebrew manuscripts, Septuagint and Syriac; most Hebrew manuscripts repeat and as you lay there in your blood I said to you, “Live!”
- Ezekiel 16:16 The meaning of the Hebrew for this sentence is uncertain.
- Ezekiel 16:29 Or Chaldea
- Ezekiel 16:30 Or How feverish is your heart,
- Ezekiel 16:57 Many Hebrew manuscripts and Syriac; most Hebrew manuscripts, Septuagint and Vulgate Aram
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.