Font Size
Esekiel 20
Det Norsk Bibelselskap 1930
Esekiel 20
Det Norsk Bibelselskap 1930
20 I det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, kom nogen av Israels eldste for å spørre Herren, og de satte sig foran mig.
2 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:
3 Menneskesønn! Tal med Israels eldste og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Er I kommet for å spørre mig? Så sant jeg lever, lar jeg mig ikke spørre av eder, sier Herren, Israels Gud.
4 Vil du dømme dem, vil du dømme, menneskesønn? Tal til dem om deres fedres vederstyggeligheter
5 og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: På den dag da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd [til ed] for ætlingene av Jakobs hus og gav mig til kjenne for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd [til ed] for dem og sa: Jeg er Herren eders Gud -
6 på den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land.
7 Og jeg sa til dem: Enhver av eder kaste bort de vederstyggeligheter hans øine henger ved, og gjør eder ikke urene med Egyptens motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud.
8 Men de var gjenstridige mot mig og vilde ikke høre på mig; de kastet ikke bort de vederstyggeligheter som deres øine hang ved, og forlot ikke Egyptens motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i Egyptens land.
9 Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for det folks øine som de bodde blandt, og for hvis øine jeg gav mig til kjenne for dem for å føre dem ut av Egyptens land.
10 Og jeg førte dem ut av Egyptens land og lot dem dra inn i ørkenen.
11 Og jeg gav dem mine bud og kunngjorde dem mine lover; for det menneske som holder dem, skal leve ved dem.
12 Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulde være til et tegn mellem mig og dem, forat de skulde vite at jeg er Herren, som helliger dem.
13 Men Israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
14 Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut.
15 Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg ikke vilde la dem komme inn i det land som jeg hadde gitt dem, det land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land,
16 fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine bud og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder.
17 Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke aldeles ende på dem i ørkenen.
18 Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke eders fedres bud og hold ikke deres lover og gjør eder ikke urene med deres motbydelige avguder!
19 Jeg er Herren eders Gud; følg mine bud og hold mine lover og gjør efter dem!
20 Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud.
21 Men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen.
22 Men jeg drog min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut.
23 Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene,
24 fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder.
25 Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved.
26 Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv, gå igjennem ilden, så jeg kunde ødelegge dem, forat de skulde kjenne at jeg er Herren.
27 Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Også dermed hånte eders fedre mig at de viste troløshet mot mig;
28 jeg førte dem inn i det land som jeg med løftet hånd hadde svoret å ville gi dem; men så snart de så en høi bakke eller et løvrikt tre, ofret de der sine slaktoffer og bar der frem sine harmelige offergaver; dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer.
29 Da sa jeg til dem: Hvad er disse offerhauger, siden I søker til dem? - Og allikevel kalles de offerhauger den dag idag.
30 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Hvad? I gjør eder urene på samme vis som eders fedre og driver hor med deres vederstyggeligheter;
31 når I bærer frem eders gaver og lar eders barn gå gjennem ilden, gjør I eder ennu den dag idag urene ved alle eders motbydelige avguder - og jeg skulde la mig spørre av eder, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg lar mig ikke spørre av eder.
32 Og aldri skal det skje det som kommer eder i sinne, når I sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene; vi vil dyrke tre og sten.
33 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg vil regjere over eder med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.
34 Og jeg vil føre eder ut fra de folk og samle eder fra de land som I nu er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.
35 Og jeg vil føre eder til folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med eder, åsyn til åsyn;
36 likesom jeg gikk i rette med eders fedre i ørkenen ved Egyptens land, således vil jeg gå i rette med eder, sier Herren, Israels Gud.
37 Og jeg vil la eder gå forbi under hyrdestaven, og jeg vil føre eder inn i paktens bånd,
38 og jeg vil skille ut fra eder de gjenstridige og dem som er falt fra mig; fra deres utlendighets land vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og I skal kjenne at jeg er Herren.
39 Og I, Israels hus! Så sier Herren, Israels Gud: Gå avsted, dyrk hver sine motbydelige avguder! Men siden skal I sannelig høre på mig og ikke mere vanhellige mitt hellige navn ved eders gaver og ved eders motbydelige avguder.
40 For på mitt hellige berg, på Israels høie berg, sier Herren, Israels Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene mig; der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg spørre efter eders offergaver og efter den førstegrøde som I bærer frem av alt det I helliger.
41 For den søte dufts skyld vil jeg ha velbehag i eder, når jeg fører eder ut fra de folk og samler eder fra de land som I nu er spredt i, og åpenbarer min hellighet på eder for hedningefolkenes øine.
42 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører eder til Israels land, til det land som jeg med løftet hånd har svoret å ville gi eders fedre.
43 Og der skal I komme i hu eders ferd og alle de gjerninger som I har gjort eder urene med, og I skal vemmes ved eder selv for alle de onde gjerninger som I har gjort.
44 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør således med eder, for mitt navns skyld og ikke efter eders onde ferd og eders skamløse gjerninger, Israels hus, sier Herren, Israels Gud.
45 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
46 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot syd og prek mot Syden og spå mot skoglandet i syd[a]!
47 Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tender en ild i dig, og den skal fortære hvert friskt tre og hvert tørt tre i dig; den luende ild skal ikke utslukkes, men alle ansikter fra syd til nord skal bli forbrent ved den.
48 Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tendt den; den skal ikke utslukkes.
49 Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! De sier om mig: Han taler jo bare i lignelser!
Footnotes
- Esekiel 20:46 d.e. mot Jerusalem og Juda (ESK 21, 2), som for profeten i Kaldea lå mot syd.
Ezekiel 20
New International Version
Ezekiel 20
New International Version
Rebellious Israel Purged
20 In the seventh year, in the fifth month on the tenth day, some of the elders of Israel came to inquire(A) of the Lord, and they sat down in front of me.(B)
2 Then the word of the Lord came to me: 3 “Son of man, speak to the elders(C) of Israel and say to them, ‘This is what the Sovereign Lord says: Have you come to inquire(D) of me? As surely as I live, I will not let you inquire of me, declares the Sovereign Lord.(E)’
4 “Will you judge them? Will you judge them, son of man? Then confront them with the detestable practices of their ancestors(F) 5 and say to them: ‘This is what the Sovereign Lord says: On the day I chose(G) Israel, I swore with uplifted hand(H) to the descendants of Jacob and revealed myself to them in Egypt. With uplifted hand I said to them, “I am the Lord your God.(I)” 6 On that day I swore(J) to them that I would bring them out of Egypt into a land I had searched out for them, a land flowing with milk and honey,(K) the most beautiful of all lands.(L) 7 And I said to them, “Each of you, get rid of the vile images(M) you have set your eyes on, and do not defile yourselves with the idols(N) of Egypt. I am the Lord your God.(O)”
8 “‘But they rebelled against me and would not listen to me;(P) they did not get rid of the vile images they had set their eyes on, nor did they forsake the idols of Egypt.(Q) So I said I would pour out my wrath on them and spend my anger against them in Egypt.(R) 9 But for the sake of my name, I brought them out of Egypt.(S) I did it to keep my name from being profaned(T) in the eyes of the nations among whom they lived and in whose sight I had revealed myself to the Israelites. 10 Therefore I led them out of Egypt and brought them into the wilderness.(U) 11 I gave them my decrees and made known to them my laws, by which the person who obeys them will live.(V) 12 Also I gave them my Sabbaths(W) as a sign(X) between us,(Y) so they would know that I the Lord made them holy.(Z)
13 “‘Yet the people of Israel rebelled(AA) against me in the wilderness. They did not follow my decrees but rejected my laws(AB)—by which the person who obeys them will live—and they utterly desecrated my Sabbaths.(AC) So I said I would pour out my wrath(AD) on them and destroy(AE) them in the wilderness.(AF) 14 But for the sake of my name I did what would keep it from being profaned(AG) in the eyes of the nations in whose sight I had brought them out.(AH) 15 Also with uplifted hand I swore(AI) to them in the wilderness that I would not bring them into the land I had given them—a land flowing with milk and honey, the most beautiful of all lands(AJ)— 16 because they rejected my laws(AK) and did not follow my decrees and desecrated my Sabbaths. For their hearts(AL) were devoted to their idols.(AM) 17 Yet I looked on them with pity and did not destroy(AN) them or put an end to them in the wilderness. 18 I said to their children in the wilderness, “Do not follow the statutes of your parents(AO) or keep their laws or defile yourselves(AP) with their idols. 19 I am the Lord your God;(AQ) follow my decrees and be careful to keep my laws.(AR) 20 Keep my Sabbaths(AS) holy, that they may be a sign(AT) between us. Then you will know that I am the Lord your God.(AU)”
21 “‘But the children rebelled against me: They did not follow my decrees, they were not careful to keep my laws,(AV) of which I said, “The person who obeys them will live by them,” and they desecrated my Sabbaths. So I said I would pour out my wrath on them and spend my anger(AW) against them in the wilderness.(AX) 22 But I withheld(AY) my hand, and for the sake of my name(AZ) I did what would keep it from being profaned in the eyes of the nations in whose sight I had brought them out. 23 Also with uplifted hand I swore to them in the wilderness that I would disperse them among the nations and scatter(BA) them through the countries, 24 because they had not obeyed my laws but had rejected my decrees(BB) and desecrated my Sabbaths,(BC) and their eyes lusted after(BD) their parents’ idols.(BE) 25 So I gave(BF) them other statutes that were not good and laws through which they could not live;(BG) 26 I defiled them through their gifts—the sacrifice(BH) of every firstborn—that I might fill them with horror so they would know that I am the Lord.(BI)’
27 “Therefore, son of man, speak to the people of Israel and say to them, ‘This is what the Sovereign Lord says: In this also your ancestors(BJ) blasphemed(BK) me by being unfaithful to me:(BL) 28 When I brought them into the land(BM) I had sworn to give them and they saw any high hill or any leafy tree, there they offered their sacrifices, made offerings that aroused my anger, presented their fragrant incense and poured out their drink offerings.(BN) 29 Then I said to them: What is this high place(BO) you go to?’” (It is called Bamah[a] to this day.)
Rebellious Israel Renewed
30 “Therefore say to the Israelites: ‘This is what the Sovereign Lord says: Will you defile yourselves(BP) the way your ancestors did and lust after their vile images?(BQ) 31 When you offer your gifts—the sacrifice of your children(BR) in the fire—you continue to defile yourselves with all your idols to this day. Am I to let you inquire of me, you Israelites? As surely as I live, declares the Sovereign Lord, I will not let you inquire of me.(BS)
32 “‘You say, “We want to be like the nations, like the peoples of the world, who serve wood and stone.” But what you have in mind will never happen. 33 As surely as I live, declares the Sovereign Lord, I will reign over you with a mighty hand and an outstretched arm(BT) and with outpoured wrath.(BU) 34 I will bring you from the nations(BV) and gather(BW) you from the countries where you have been scattered—with a mighty hand(BX) and an outstretched arm and with outpoured wrath.(BY) 35 I will bring you into the wilderness(BZ) of the nations and there, face to face, I will execute judgment(CA) upon you. 36 As I judged your ancestors in the wilderness of the land of Egypt, so I will judge you, declares the Sovereign Lord.(CB) 37 I will take note of you as you pass under my rod,(CC) and I will bring you into the bond of the covenant.(CD) 38 I will purge(CE) you of those who revolt and rebel against me. Although I will bring them out of the land where they are living, yet they will not enter the land of Israel. Then you will know that I am the Lord.(CF)
39 “‘As for you, people of Israel, this is what the Sovereign Lord says: Go and serve your idols,(CG) every one of you! But afterward you will surely listen to me and no longer profane my holy name(CH) with your gifts and idols.(CI) 40 For on my holy mountain, the high mountain of Israel,(CJ) declares the Sovereign Lord, there in the land all the people of Israel will serve me, and there I will accept them. There I will require your offerings(CK) and your choice gifts,[b] along with all your holy sacrifices.(CL) 41 I will accept you as fragrant incense(CM) when I bring you out from the nations and gather(CN) you from the countries where you have been scattered, and I will be proved holy(CO) through you in the sight of the nations.(CP) 42 Then you will know that I am the Lord,(CQ) when I bring you into the land of Israel,(CR) the land I had sworn with uplifted hand to give to your ancestors.(CS) 43 There you will remember your conduct(CT) and all the actions by which you have defiled yourselves, and you will loathe yourselves(CU) for all the evil you have done.(CV) 44 You will know that I am the Lord, when I deal with you for my name’s sake(CW) and not according to your evil ways and your corrupt practices, you people of Israel, declares the Sovereign Lord.(CX)’”
Prophecy Against the South
45 The word of the Lord came to me: 46 “Son of man, set your face toward(CY) the south; preach against the south and prophesy against(CZ) the forest of the southland.(DA) 47 Say to the southern forest:(DB) ‘Hear the word of the Lord. This is what the Sovereign Lord says: I am about to set fire to you, and it will consume(DC) all your trees, both green and dry. The blazing flame will not be quenched, and every face from south to north(DD) will be scorched by it.(DE) 48 Everyone will see that I the Lord have kindled it; it will not be quenched.(DF)’”
49 Then I said, “Sovereign Lord,(DG) they are saying of me, ‘Isn’t he just telling parables?(DH)’”[c]
Footnotes
- Ezekiel 20:29 Bamah means high place.
- Ezekiel 20:40 Or and the gifts of your firstfruits
- Ezekiel 20:49 In Hebrew texts 20:45-49 is numbered 21:1-5.
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.