Font Size
Esekiel 33-34
Det Norsk Bibelselskap 1930
Esekiel 33-34
Det Norsk Bibelselskap 1930
33 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig,
3 og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket,
4 men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode;
5 han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv.
6 Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.
7 Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.
8 Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9 Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.
10 Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Således sier I: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort; hvorledes kan vi da leve?
11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø, Israels hus?
12 Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder.
13 Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø.
14 Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,
15 så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø.
16 Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.
17 Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett.
18 Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø.
19 Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, så skal han leve.
20 Og enda sier I: Herrens vei er ikke rett. Jeg vil dømme eder, Israels hus, hver efter hans ferd.
21 I det tolvte år efterat vi var bortført, i den tiende måned, på den femte dag i måneden, kom det nogen flyktninger fra Jerusalem til mig og sa: Staden er inntatt.
22 Og Herrens hånd var kommet over mig om aftenen, før flyktningene kom, og han oplot min munn, innen de kom til mig om morgenen; min munn blev oplatt, og jeg var ikke lenger målløs.
23 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
24 Menneskesønn! De som bor iblandt grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare en, og han fikk landet i eie; vi er mange, vi har fått landet til eiendom.
25 Si derfor til dem: Så sier Herren, Israels Gud: I eter kjøtt med blodet i og løfter eders øine til eders motbydelige avguder og utøser blod - og I skulde eie landet?
26 I trosser på eders sverd, I gjør det som vederstyggelig er, og krenker hverandres hustruer - og I skulde eie landet?
27 Så skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Så sant jeg lever, de som bor blandt grushaugene, skal visselig falle for sverdet, og den som er på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal dø av pest.
28 Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt, og fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der.
29 Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, for alle de vederstyggelige tings skyld som de har gjort.
30 Og du menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om dig ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hvad det er for et ord som utgår fra Herren!
31 Så kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu.
32 Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem.
33 Men når det kommer - og komme skal det - da skal de kjenne at en profet har vært iblandt dem.
34 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Sa sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter sig selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte?
3 Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke.
4 Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke opsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem.
5 Og således blev de adspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de blev til føde for alle markens ville dyr og blev adspredt.
6 Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høi bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter efter den.
7 Hør derfor Herrens ord, I hyrder!
8 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte efter min hjord, men hyrdene røktet sig selv og ikke røktet min hjord -
9 derfor, I hyrder, hør Herrens ord!
10 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem ophøre med å røkte hjorden, så hyrdene ikke mere skal røkte sig selv, og jeg vil redde min hjord av deres munn, så den ikke skal være til føde for dem.
11 For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer og vil spørre efter min hjord og se til den.
12 Likesom en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblandt sine adspredte får, således vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de er adspredt på en dag med skyer og skodde.
13 Og jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land, og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor.
14 På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høie fjell skal deres havnegang være; der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell.
15 Jeg vil selv fø min hjord og selv la den hvile, sier Herren, Israels Gud.
16 Det fortapte vil jeg opsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake, og det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkte det efter hvad rett er.
17 Og I, min hjord, så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg dømmer mellem får og får, mellem værer og bukker.
18 Er det ikke nok med at I får beite den beste beitemark, siden I trår ned resten av eders beitemark med eders føtter? Er det ikke nok at I får drikke det klare vann, siden I gjør resten grumset med eders føtter?
19 Og min hjord - skal den ete det som er trådt ned av eders føtter, og drikke det som er gjort grumset av eders føtter?
20 Derfor sier Herren, Israels Gud, så til dem: Se, jeg kommer og vil dømme mellem de fete får og de magre får.
21 Fordi I støter alle de svake bort med side og bog og stanger dem med eders horn, til I får adspredt dem og drevet dem utenfor,
22 så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke mere være til rov, og jeg vil dømme mellem får og får.
23 Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David[a]; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde.
24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt.
25 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde ville dyr av landet, og de skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene.
26 Og jeg vil gjøre dem og landet omkring min haug til en velsignelse; jeg vil sende regn i rette tid; velsignelses regnstrømmer skal det være.
27 Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt i sitt land, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på deres åk og frir dem av deres hånd som holdt dem i trældom.
28 Og de skal ikke mere være et rov for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.
29 Og jeg vil la en plantning vokse op for dem, som skal bli dem til navnkundighet, og de skal ikke mere bli bortrevet av hunger i landet og ikke mere bære folkenes hån.
30 Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren, Israels Gud.
31 Og I, min hjord, den hjord jeg før, I er mennesker; jeg er eders Gud, sier Herren, Israels Gud.
Footnotes
- Esekiel 34:23 d.e. Kristus, hvis stamfar og forbillede David var.
Ezekiel 33-34
New International Version
Ezekiel 33-34
New International Version
Renewal of Ezekiel’s Call as Watchman
33 The word of the Lord came to me: 2 “Son of man, speak to your people and say to them: ‘When I bring the sword(A) against a land, and the people of the land choose one of their men and make him their watchman,(B) 3 and he sees the sword coming against the land and blows the trumpet(C) to warn the people, 4 then if anyone hears the trumpet but does not heed the warning(D) and the sword comes and takes their life, their blood will be on their own head.(E) 5 Since they heard the sound of the trumpet but did not heed the warning, their blood will be on their own head.(F) If they had heeded the warning, they would have saved themselves.(G) 6 But if the watchman sees the sword coming and does not blow the trumpet to warn the people and the sword comes and takes someone’s life, that person’s life will be taken because of their sin, but I will hold the watchman accountable for their blood.’(H)
7 “Son of man, I have made you a watchman(I) for the people of Israel; so hear the word I speak and give them warning from me.(J) 8 When I say to the wicked, ‘You wicked person, you will surely die,(K)’ and you do not speak out to dissuade them from their ways, that wicked person will die for[a] their sin, and I will hold you accountable for their blood.(L) 9 But if you do warn the wicked person to turn from their ways and they do not do so,(M) they will die for their sin, though you yourself will be saved.(N)
10 “Son of man, say to the Israelites, ‘This is what you are saying: “Our offenses and sins weigh us down, and we are wasting away(O) because of[b] them. How then can we live?(P)”’ 11 Say to them, ‘As surely as I live, declares the Sovereign Lord, I take no pleasure in the death of the wicked, but rather that they turn from their ways and live.(Q) Turn!(R) Turn from your evil ways! Why will you die, people of Israel?’(S)
12 “Therefore, son of man, say to your people,(T) ‘If someone who is righteous disobeys, that person’s former righteousness will count for nothing. And if someone who is wicked repents, that person’s former wickedness will not bring condemnation. The righteous person who sins will not be allowed to live even though they were formerly righteous.’(U) 13 If I tell a righteous person that they will surely live, but then they trust in their righteousness and do evil, none of the righteous things that person has done will be remembered; they will die for the evil they have done.(V) 14 And if I say to a wicked person, ‘You will surely die,’ but they then turn away from their sin and do what is just(W) and right— 15 if they give back what they took in pledge(X) for a loan, return what they have stolen,(Y) follow the decrees that give life, and do no evil—that person will surely live; they will not die.(Z) 16 None of the sins(AA) that person has committed will be remembered against them. They have done what is just and right; they will surely live.(AB)
17 “Yet your people say, ‘The way of the Lord is not just.’ But it is their way that is not just. 18 If a righteous person turns from their righteousness and does evil,(AC) they will die for it.(AD) 19 And if a wicked person turns away from their wickedness and does what is just and right, they will live by doing so.(AE) 20 Yet you Israelites say, ‘The way of the Lord is not just.’ But I will judge each of you according to your own ways.”(AF)
Jerusalem’s Fall Explained
21 In the twelfth year of our exile, in the tenth month on the fifth day, a man who had escaped(AG) from Jerusalem came to me and said, “The city has fallen!(AH)” 22 Now the evening before the man arrived, the hand of the Lord was on me,(AI) and he opened my mouth(AJ) before the man came to me in the morning. So my mouth was opened and I was no longer silent.(AK)
23 Then the word of the Lord came to me: 24 “Son of man, the people living in those ruins(AL) in the land of Israel are saying, ‘Abraham was only one man, yet he possessed the land. But we are many;(AM) surely the land has been given to us as our possession.’(AN) 25 Therefore say to them, ‘This is what the Sovereign Lord says: Since you eat(AO) meat with the blood(AP) still in it and look to your idols and shed blood, should you then possess the land?(AQ) 26 You rely on your sword, you do detestable things,(AR) and each of you defiles his neighbor’s wife.(AS) Should you then possess the land?’
27 “Say this to them: ‘This is what the Sovereign Lord says: As surely as I live, those who are left in the ruins will fall by the sword, those out in the country I will give to the wild animals to be devoured, and those in strongholds and caves will die of a plague.(AT) 28 I will make the land a desolate waste, and her proud strength will come to an end, and the mountains(AU) of Israel will become desolate so that no one will cross them.(AV) 29 Then they will know that I am the Lord, when I have made the land a desolate(AW) waste because of all the detestable things they have done.’(AX)
30 “As for you, son of man, your people are talking together about you by the walls and at the doors of the houses, saying to each other, ‘Come and hear the message that has come from the Lord.’ 31 My people come to you, as they usually do, and sit before(AY) you to hear your words, but they do not put them into practice. Their mouths speak of love, but their hearts are greedy(AZ) for unjust gain.(BA) 32 Indeed, to them you are nothing more than one who sings love songs(BB) with a beautiful voice and plays an instrument well, for they hear your words but do not put them into practice.(BC)
33 “When all this comes true—and it surely will—then they will know that a prophet has been among them.(BD)”
The Lord Will Be Israel’s Shepherd
34 The word of the Lord came to me: 2 “Son of man, prophesy against the shepherds of Israel; prophesy and say to them: ‘This is what the Sovereign Lord says: Woe to you shepherds of Israel who only take care of yourselves! Should not shepherds take care of the flock?(BE) 3 You eat the curds, clothe yourselves with the wool and slaughter the choice animals, but you do not take care of the flock.(BF) 4 You have not strengthened the weak or healed(BG) the sick or bound up(BH) the injured. You have not brought back the strays or searched for the lost. You have ruled them harshly and brutally.(BI) 5 So they were scattered because there was no shepherd,(BJ) and when they were scattered they became food for all the wild animals.(BK) 6 My sheep wandered over all the mountains and on every high hill.(BL) They were scattered(BM) over the whole earth, and no one searched or looked for them.(BN)
7 “‘Therefore, you shepherds, hear the word of the Lord: 8 As surely as I live, declares the Sovereign Lord, because my flock lacks a shepherd and so has been plundered(BO) and has become food for all the wild animals,(BP) and because my shepherds did not search for my flock but cared for themselves rather than for my flock,(BQ) 9 therefore, you shepherds, hear the word of the Lord: 10 This is what the Sovereign Lord says: I am against(BR) the shepherds and will hold them accountable for my flock. I will remove them from tending the flock so that the shepherds can no longer feed themselves. I will rescue(BS) my flock from their mouths, and it will no longer be food for them.(BT)
11 “‘For this is what the Sovereign Lord says: I myself will search for my sheep(BU) and look after them. 12 As a shepherd(BV) looks after his scattered flock when he is with them, so will I look after my sheep. I will rescue them from all the places where they were scattered on a day of clouds and darkness.(BW) 13 I will bring them out from the nations and gather(BX) them from the countries, and I will bring them into their own land.(BY) I will pasture them on the mountains of Israel, in the ravines and in all the settlements in the land.(BZ) 14 I will tend them in a good pasture, and the mountain heights of Israel(CA) will be their grazing land. There they will lie down in good grazing land, and there they will feed in a rich pasture(CB) on the mountains of Israel.(CC) 15 I myself will tend my sheep and have them lie down,(CD) declares the Sovereign Lord.(CE) 16 I will search for the lost and bring back the strays. I will bind up(CF) the injured and strengthen the weak,(CG) but the sleek and the strong I will destroy.(CH) I will shepherd the flock with justice.(CI)
17 “‘As for you, my flock, this is what the Sovereign Lord says: I will judge between one sheep and another, and between rams and goats.(CJ) 18 Is it not enough(CK) for you to feed on the good pasture? Must you also trample the rest of your pasture with your feet?(CL) Is it not enough for you to drink clear water? Must you also muddy the rest with your feet? 19 Must my flock feed on what you have trampled and drink what you have muddied with your feet?
20 “‘Therefore this is what the Sovereign Lord says to them: See, I myself will judge between the fat sheep and the lean sheep.(CM) 21 Because you shove with flank and shoulder, butting all the weak sheep with your horns(CN) until you have driven them away, 22 I will save my flock, and they will no longer be plundered. I will judge between one sheep and another.(CO) 23 I will place over them one shepherd, my servant David, and he will tend(CP) them; he will tend them and be their shepherd.(CQ) 24 I the Lord will be their God,(CR) and my servant David(CS) will be prince among them.(CT) I the Lord have spoken.(CU)
25 “‘I will make a covenant(CV) of peace(CW) with them and rid the land of savage beasts(CX) so that they may live in the wilderness and sleep in the forests in safety.(CY) 26 I will make them and the places surrounding my hill a blessing.[c](CZ) I will send down showers in season;(DA) there will be showers of blessing.(DB) 27 The trees will yield their fruit(DC) and the ground will yield its crops;(DD) the people will be secure(DE) in their land. They will know that I am the Lord, when I break the bars of their yoke(DF) and rescue them from the hands of those who enslaved them.(DG) 28 They will no longer be plundered by the nations, nor will wild animals devour them. They will live in safety,(DH) and no one will make them afraid.(DI) 29 I will provide for them a land renowned(DJ) for its crops, and they will no longer be victims of famine(DK) in the land or bear the scorn(DL) of the nations.(DM) 30 Then they will know that I, the Lord their God, am with them and that they, the Israelites, are my people, declares the Sovereign Lord.(DN) 31 You are my sheep,(DO) the sheep of my pasture,(DP) and I am your God, declares the Sovereign Lord.’”
Footnotes
- Ezekiel 33:8 Or in; also in verse 9
- Ezekiel 33:10 Or away in
- Ezekiel 34:26 Or I will cause them and the places surrounding my hill to be named in blessings (see Gen. 48:20); or I will cause them and the places surrounding my hill to be seen as blessed
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.