Font Size
1 Mosebok 25-26
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 Mosebok 25-26
Det Norsk Bibelselskap 1930
25 Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.
2 Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.
3 Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne
4 Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.
5 Og Abraham gav Isak alt det han eide.
6 Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
7 Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.
8 Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.
9 Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,
10 den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.
11 Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.
12 Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.
13 Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.
14 og Misma og Duma og Massa,
15 Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.
16 Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.
17 Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.
18 Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.
19 Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.
20 Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.
21 Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.
22 Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.
23 Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24 Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
25 Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau[a].
26 Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob[b]. Isak var seksti år gammel da de blev født.
27 Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.
28 Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.
29 Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.
30 Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom[c].
31 Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!
32 Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?
33 Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.
26 Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.
2 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!
3 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.
4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,
5 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.
6 Så blev Isak boende i Gerar.
7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker.
8 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin hustru.
9 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.
10 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.
11 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.
12 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.
13 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.
14 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.
15 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.
16 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.
17 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.
18 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.
19 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.
20 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek[d], fordi de stredes med ham.
21 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna[e].
22 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den Rehobot[f] og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet.
23 Siden drog han derfra op til Be'erseba.
24 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.
25 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.
26 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.
27 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?
28 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,
29 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.
30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.
31 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.
32 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.
33 Og han kalte den Siba[g]; derfor heter byen Be'erseba[h] den dag i dag.
34 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.
35 Men de blev en hjertesorg for Isak og Rebekka.
Footnotes
- 1 Mosebok 25:25 d.e. den lodne.
- 1 Mosebok 25:26 d.e. han holder i hælen.
- 1 Mosebok 25:30 d.e. den røde.
- 1 Mosebok 26:20 strid.
- 1 Mosebok 26:21 fiendskap.
- 1 Mosebok 26:22 åpent rum.
- 1 Mosebok 26:33 ed.
- 1 Mosebok 26:33 1MO 21, 31.
Genesis 25-26
New International Version
Genesis 25-26
New International Version
The Death of Abraham(A)
25 Abraham had taken another wife, whose name was Keturah. 2 She bore him Zimran,(B) Jokshan, Medan, Midian,(C) Ishbak and Shuah.(D) 3 Jokshan was the father of Sheba(E) and Dedan;(F) the descendants of Dedan were the Ashurites, the Letushites and the Leummites. 4 The sons of Midian were Ephah,(G) Epher, Hanok, Abida and Eldaah. All these were descendants of Keturah.
5 Abraham left everything he owned to Isaac.(H) 6 But while he was still living, he gave gifts to the sons of his concubines(I) and sent them away from his son Isaac(J) to the land of the east.(K)
7 Abraham lived a hundred and seventy-five years.(L) 8 Then Abraham breathed his last and died at a good old age,(M) an old man and full of years; and he was gathered to his people.(N) 9 His sons Isaac and Ishmael buried him(O) in the cave of Machpelah(P) near Mamre,(Q) in the field of Ephron(R) son of Zohar the Hittite,(S) 10 the field Abraham had bought from the Hittites.[a](T) There Abraham was buried with his wife Sarah. 11 After Abraham’s death, God blessed his son Isaac,(U) who then lived near Beer Lahai Roi.(V)
Ishmael’s Sons(W)
12 This is the account(X) of the family line of Abraham’s son Ishmael, whom Sarah’s slave, Hagar(Y) the Egyptian, bore to Abraham.(Z)
13 These are the names of the sons of Ishmael, listed in the order of their birth: Nebaioth(AA) the firstborn of Ishmael, Kedar,(AB) Adbeel, Mibsam, 14 Mishma, Dumah,(AC) Massa, 15 Hadad, Tema,(AD) Jetur,(AE) Naphish and Kedemah. 16 These were the sons of Ishmael, and these are the names of the twelve tribal rulers(AF) according to their settlements and camps.(AG) 17 Ishmael lived a hundred and thirty-seven years. He breathed his last and died, and he was gathered to his people.(AH) 18 His descendants(AI) settled in the area from Havilah to Shur,(AJ) near the eastern border of Egypt, as you go toward Ashur. And they lived in hostility toward[b] all the tribes related to them.(AK)
Jacob and Esau
19 This is the account(AL) of the family line of Abraham’s son Isaac.
Abraham became the father of Isaac, 20 and Isaac was forty years old(AM) when he married Rebekah(AN) daughter of Bethuel(AO) the Aramean from Paddan Aram[c](AP) and sister of Laban(AQ) the Aramean.(AR)
21 Isaac prayed to the Lord on behalf of his wife, because she was childless.(AS) The Lord answered his prayer,(AT) and his wife Rebekah became pregnant. 22 The babies jostled each other within her, and she said, “Why is this happening to me?” So she went to inquire of the Lord.(AU)
23 The Lord said to her,
“Two nations(AV) are in your womb,
and two peoples from within you will be separated;
one people will be stronger than the other,
and the older will serve the younger.(AW)”
24 When the time came for her to give birth,(AX) there were twin boys in her womb.(AY) 25 The first to come out was red,(AZ) and his whole body was like a hairy garment;(BA) so they named him Esau.[d](BB) 26 After this, his brother came out,(BC) with his hand grasping Esau’s heel;(BD) so he was named Jacob.[e](BE) Isaac was sixty years old(BF) when Rebekah gave birth to them.
27 The boys grew up, and Esau became a skillful hunter,(BG) a man of the open country,(BH) while Jacob was content to stay at home among the tents. 28 Isaac, who had a taste for wild game,(BI) loved Esau, but Rebekah loved Jacob.(BJ)
29 Once when Jacob was cooking some stew,(BK) Esau came in from the open country,(BL) famished. 30 He said to Jacob, “Quick, let me have some of that red stew!(BM) I’m famished!” (That is why he was also called Edom.[f])(BN)
31 Jacob replied, “First sell me your birthright.(BO)”
32 “Look, I am about to die,” Esau said. “What good is the birthright to me?”
33 But Jacob said, “Swear(BP) to me first.” So he swore an oath to him, selling his birthright(BQ) to Jacob.
34 Then Jacob gave Esau some bread and some lentil stew.(BR) He ate and drank, and then got up and left.
So Esau despised his birthright.
Isaac and Abimelek(BS)
26 Now there was a famine in the land(BT)—besides the previous famine in Abraham’s time—and Isaac went to Abimelek king of the Philistines(BU) in Gerar.(BV) 2 The Lord appeared(BW) to Isaac and said, “Do not go down to Egypt;(BX) live in the land where I tell you to live.(BY) 3 Stay in this land for a while,(BZ) and I will be with you(CA) and will bless you.(CB) For to you and your descendants I will give all these lands(CC) and will confirm the oath I swore to your father Abraham.(CD) 4 I will make your descendants(CE) as numerous as the stars in the sky(CF) and will give them all these lands,(CG) and through your offspring[g] all nations on earth will be blessed,[h](CH) 5 because Abraham obeyed me(CI) and did everything I required of him, keeping my commands, my decrees(CJ) and my instructions.(CK)” 6 So Isaac stayed in Gerar.(CL)
7 When the men of that place asked him about his wife, he said, “She is my sister,(CM)” because he was afraid to say, “She is my wife.” He thought, “The men of this place might kill me on account of Rebekah, because she is beautiful.”
8 When Isaac had been there a long time, Abimelek king of the Philistines(CN) looked down from a window and saw Isaac caressing his wife Rebekah. 9 So Abimelek summoned Isaac and said, “She is really your wife! Why did you say, ‘She is my sister’?(CO)”
Isaac answered him, “Because I thought I might lose my life on account of her.”
10 Then Abimelek said, “What is this you have done to us?(CP) One of the men might well have slept with your wife, and you would have brought guilt upon us.”
11 So Abimelek gave orders to all the people: “Anyone who harms(CQ) this man or his wife shall surely be put to death.”(CR)
12 Isaac planted crops in that land and the same year reaped a hundredfold,(CS) because the Lord blessed him.(CT) 13 The man became rich, and his wealth continued to grow until he became very wealthy.(CU) 14 He had so many flocks and herds and servants(CV) that the Philistines envied him.(CW) 15 So all the wells(CX) that his father’s servants had dug in the time of his father Abraham, the Philistines stopped up,(CY) filling them with earth.
16 Then Abimelek said to Isaac, “Move away from us;(CZ) you have become too powerful for us.(DA)”
17 So Isaac moved away from there and encamped in the Valley of Gerar,(DB) where he settled. 18 Isaac reopened the wells(DC) that had been dug in the time of his father Abraham, which the Philistines had stopped up after Abraham died, and he gave them the same names his father had given them.
19 Isaac’s servants dug in the valley and discovered a well of fresh water there. 20 But the herders of Gerar quarreled(DD) with those of Isaac and said, “The water is ours!”(DE) So he named the well Esek,[i] because they disputed with him. 21 Then they dug another well, but they quarreled(DF) over that one also; so he named it Sitnah.[j] 22 He moved on from there and dug another well, and no one quarreled over it. He named it Rehoboth,[k](DG) saying, “Now the Lord has given us room(DH) and we will flourish(DI) in the land.”
23 From there he went up to Beersheba.(DJ) 24 That night the Lord appeared to him and said, “I am the God of your father Abraham.(DK) Do not be afraid,(DL) for I am with you;(DM) I will bless you and will increase the number of your descendants(DN) for the sake of my servant Abraham.”(DO)
25 Isaac built an altar(DP) there and called on the name of the Lord.(DQ) There he pitched his tent, and there his servants dug a well.(DR)
26 Meanwhile, Abimelek had come to him from Gerar, with Ahuzzath his personal adviser and Phicol the commander of his forces.(DS) 27 Isaac asked them, “Why have you come to me, since you were hostile to me and sent me away?(DT)”
28 They answered, “We saw clearly that the Lord was with you;(DU) so we said, ‘There ought to be a sworn agreement between us’—between us and you. Let us make a treaty(DV) with you 29 that you will do us no harm,(DW) just as we did not harm you but always treated you well and sent you away peacefully. And now you are blessed by the Lord.”(DX)
30 Isaac then made a feast(DY) for them, and they ate and drank. 31 Early the next morning the men swore an oath(DZ) to each other. Then Isaac sent them on their way, and they went away peacefully.
32 That day Isaac’s servants came and told him about the well(EA) they had dug. They said, “We’ve found water!” 33 He called it Shibah,[l] and to this day the name of the town has been Beersheba.[m](EB)
Jacob Takes Esau’s Blessing
34 When Esau was forty years old,(EC) he married Judith daughter of Beeri the Hittite, and also Basemath daughter of Elon the Hittite.(ED) 35 They were a source of grief to Isaac and Rebekah.(EE)
Footnotes
- Genesis 25:10 Or the descendants of Heth
- Genesis 25:18 Or lived to the east of
- Genesis 25:20 That is, Northwest Mesopotamia
- Genesis 25:25 Esau may mean hairy.
- Genesis 25:26 Jacob means he grasps the heel, a Hebrew idiom for he deceives.
- Genesis 25:30 Edom means red.
- Genesis 26:4 Or seed
- Genesis 26:4 Or and all nations on earth will use the name of your offspring in blessings (see 48:20)
- Genesis 26:20 Esek means dispute.
- Genesis 26:21 Sitnah means opposition.
- Genesis 26:22 Rehoboth means room.
- Genesis 26:33 Shibah can mean oath or seven.
- Genesis 26:33 Beersheba can mean well of the oath and well of seven.
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.