Font Size
1 Mosebok 38-40
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 Mosebok 38-40
Det Norsk Bibelselskap 1930
38 På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira.
2 Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne.
3 Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er.
4 Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.
5 Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib.
6 Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar.
7 Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø.
8 Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom.
9 Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom.
10 Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham dø.
11 Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å dø, som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.
12 Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.
13 Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får,
14 tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru.
15 Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt.
16 Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig?
17 Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det.
18 Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham.
19 Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær.
20 Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke.
21 Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her.
22 Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her.
23 Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke.
24 Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes!
25 Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav!
26 Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne.
27 Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
28 Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem.
29 Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres[a].
30 Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah[b].
39 Josef blev ført ned til Egypten; og Potifar, en egypter, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde hatt ham med sig dit.
2 Men Herren var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren.
3 Da hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes for ham,
4 fant Josef nåde for hans øine og fikk gå ham til hånde; og han satte ham over sitt hus, og alt det han hadde, la han i hans hender.
5 Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken.
6 Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noget, uten med den mat han selv åt. Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til.
7 Og nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos mig!
8 Men han vilde ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med mig i nogen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender;
9 han har ikke mere å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet mig noget uten dig, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?
10 Som hun nu dag efter dag talte til Josef, og han ikke føide henne i å ligge hos henne og være sammen med henne,
11 så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, mens ingen av husets folk var inne.
12 Da grep hun fatt i hans kappe og sa: Ligg hos mig! Men han lot sin kappe efter sig i hennes hånd og flyktet ut av huset.
13 Og da hun så at han hadde latt sin kappe efter sig i hennes hånd og var flyktet ut av huset,
14 ropte hun på sine husfolk og sa til dem: Se, her har han ført en hebraisk mann hit til oss for å føre skam over oss; han kom inn til mig for å ligge hos mig, men jeg ropte så høit jeg kunde,
15 og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset.
16 Så lot hun hans kappe bli liggende hos sig til hans herre kom hjem.
17 Da talte hun likedan til ham og sa: Den hebraiske træl som du har ført hit til oss, kom inn til mig for å føre skam over mig;
18 men da jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset.
19 Da nu hans herre hørte hvad hans hustru fortalte, hvorledes hun sa: Således har din træl gjort mot mig, da optendtes hans vrede.
20 Og Josefs herre tok og satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger holdtes fengslet; og han blev sittende der i fengslet.
21 Men Herren var med Josef og lot ham vinne alles hjerter og gav ham yndest hos fengslets overopsynsmann.
22 Og fengslets overopsynsmann satte Josef til å se efter alle fangene som var i fengslet; og alt det som skulde gjøres der, det gjorde han.
23 Fengslets overopsynsmann så ikke efter nogen ting som han hadde under hender, fordi Herren var med ham; og hvad han gjorde, gav Herren lykke til.
40 Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten.
2 Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker
3 og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange.
4 Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet.
5 Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening - munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet.
6 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne.
7 Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag?
8 De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer - er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt!
9 Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig;
10 og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer.
11 Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret.
12 Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager.
13 Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk.
14 Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus!
15 For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for.
16 Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode.
17 Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode.
18 Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager.
19 Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig.
20 Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere.
21 Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret,
22 og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem.
23 Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu - han glemte ham.
Footnotes
- 1 Mosebok 38:29 brudd.
- 1 Mosebok 38:30 opgang.
Genesis 38-40
New International Version
Genesis 38-40
New International Version
Judah and Tamar
38 At that time, Judah(A) left his brothers and went down to stay with a man of Adullam(B) named Hirah.(C) 2 There Judah met the daughter of a Canaanite man named Shua.(D) He married her and made love to her; 3 she became pregnant and gave birth to a son, who was named Er.(E) 4 She conceived again and gave birth to a son and named him Onan.(F) 5 She gave birth to still another son and named him Shelah.(G) It was at Kezib that she gave birth to him.
6 Judah got a wife for Er, his firstborn, and her name was Tamar.(H) 7 But Er, Judah’s firstborn, was wicked in the Lord’s sight;(I) so the Lord put him to death.(J)
8 Then Judah said to Onan, “Sleep with your brother’s wife and fulfill your duty to her as a brother-in-law to raise up offspring for your brother.”(K) 9 But Onan knew that the child would not be his; so whenever he slept with his brother’s wife, he spilled his semen on the ground to keep from providing offspring for his brother. 10 What he did was wicked in the Lord’s sight; so the Lord put him to death also.(L)
11 Judah then said to his daughter-in-law(M) Tamar,(N) “Live as a widow in your father’s household(O) until my son Shelah(P) grows up.”(Q) For he thought, “He may die too, just like his brothers.” So Tamar went to live in her father’s household.
12 After a long time Judah’s wife, the daughter of Shua,(R) died. When Judah had recovered from his grief, he went up to Timnah,(S) to the men who were shearing his sheep,(T) and his friend Hirah the Adullamite(U) went with him.
13 When Tamar(V) was told, “Your father-in-law is on his way to Timnah to shear his sheep,”(W) 14 she took off her widow’s clothes,(X) covered herself with a veil(Y) to disguise herself, and then sat down(Z) at the entrance to Enaim, which is on the road to Timnah.(AA) For she saw that, though Shelah(AB) had now grown up, she had not been given to him as his wife.
15 When Judah saw her, he thought she was a prostitute,(AC) for she had covered her face. 16 Not realizing(AD) that she was his daughter-in-law,(AE) he went over to her by the roadside and said, “Come now, let me sleep with you.”(AF)
“And what will you give me to sleep with you?”(AG) she asked.
17 “I’ll send you a young goat(AH) from my flock,” he said.
“Will you give me something as a pledge(AI) until you send it?” she asked.
18 He said, “What pledge should I give you?”
“Your seal(AJ) and its cord, and the staff(AK) in your hand,” she answered. So he gave them to her and slept with her, and she became pregnant by him.(AL) 19 After she left, she took off her veil and put on her widow’s clothes(AM) again.
20 Meanwhile Judah sent the young goat by his friend the Adullamite(AN) in order to get his pledge(AO) back from the woman, but he did not find her. 21 He asked the men who lived there, “Where is the shrine prostitute(AP) who was beside the road at Enaim?”
“There hasn’t been any shrine prostitute here,” they said.
22 So he went back to Judah and said, “I didn’t find her. Besides, the men who lived there said, ‘There hasn’t been any shrine prostitute here.’”
23 Then Judah said, “Let her keep what she has,(AQ) or we will become a laughingstock.(AR) After all, I did send her this young goat, but you didn’t find her.”
24 About three months later Judah was told, “Your daughter-in-law Tamar is guilty of prostitution, and as a result she is now pregnant.”
Judah said, “Bring her out and have her burned to death!”(AS)
25 As she was being brought out, she sent a message to her father-in-law. “I am pregnant by the man who owns these,” she said. And she added, “See if you recognize whose seal and cord and staff these are.”(AT)
26 Judah recognized them and said, “She is more righteous than I,(AU) since I wouldn’t give her to my son Shelah.(AV)” And he did not sleep with her again.
27 When the time came for her to give birth, there were twin boys in her womb.(AW) 28 As she was giving birth, one of them put out his hand; so the midwife(AX) took a scarlet thread and tied it on his wrist(AY) and said, “This one came out first.” 29 But when he drew back his hand, his brother came out,(AZ) and she said, “So this is how you have broken out!” And he was named Perez.[a](BA) 30 Then his brother, who had the scarlet thread on his wrist,(BB) came out. And he was named Zerah.[b](BC)
Joseph and Potiphar’s Wife
39 Now Joseph(BD) had been taken down to Egypt. Potiphar, an Egyptian who was one of Pharaoh’s officials, the captain of the guard,(BE) bought him from the Ishmaelites who had taken him there.(BF)
2 The Lord was with Joseph(BG) so that he prospered, and he lived in the house of his Egyptian master. 3 When his master saw that the Lord was with him(BH) and that the Lord gave him success in everything he did,(BI) 4 Joseph found favor in his eyes(BJ) and became his attendant. Potiphar put him in charge of his household,(BK) and he entrusted to his care everything he owned.(BL) 5 From the time he put him in charge of his household and of all that he owned, the Lord blessed the household(BM) of the Egyptian because of Joseph.(BN) The blessing of the Lord was on everything Potiphar had, both in the house and in the field.(BO) 6 So Potiphar left everything he had in Joseph’s care;(BP) with Joseph in charge, he did not concern himself with anything except the food he ate.
Now Joseph was well-built and handsome,(BQ) 7 and after a while his master’s wife took notice of Joseph and said, “Come to bed with me!”(BR)
8 But he refused.(BS) “With me in charge,” he told her, “my master does not concern himself with anything in the house; everything he owns he has entrusted to my care.(BT) 9 No one is greater in this house than I am.(BU) My master has withheld nothing from me except you, because you are his wife. How then could I do such a wicked thing and sin against God?”(BV) 10 And though she spoke to Joseph day after day, he refused(BW) to go to bed with her or even be with her.
11 One day he went into the house to attend to his duties,(BX) and none of the household servants(BY) was inside. 12 She caught him by his cloak(BZ) and said, “Come to bed with me!”(CA) But he left his cloak in her hand and ran out of the house.(CB)
13 When she saw that he had left his cloak in her hand and had run out of the house, 14 she called her household servants.(CC) “Look,” she said to them, “this Hebrew(CD) has been brought to us to make sport of us!(CE) He came in here to sleep with me, but I screamed.(CF) 15 When he heard me scream for help, he left his cloak beside me and ran out of the house.”(CG)
16 She kept his cloak beside her until his master came home. 17 Then she told him this story:(CH) “That Hebrew(CI) slave(CJ) you brought us came to me to make sport of me. 18 But as soon as I screamed for help, he left his cloak beside me and ran out of the house.”
19 When his master heard the story his wife told him, saying, “This is how your slave treated me,” he burned with anger.(CK) 20 Joseph’s master took him and put him in prison,(CL) the place where the king’s prisoners were confined.
But while Joseph was there in the prison, 21 the Lord was with him;(CM) he showed him kindness(CN) and granted him favor in the eyes of the prison warden.(CO) 22 So the warden put Joseph in charge of all those held in the prison, and he was made responsible for all that was done there.(CP) 23 The warden paid no attention to anything under Joseph’s(CQ) care, because the Lord was with Joseph and gave him success in whatever he did.(CR)
The Cupbearer and the Baker
40 Some time later, the cupbearer(CS) and the baker(CT) of the king of Egypt offended their master, the king of Egypt. 2 Pharaoh was angry(CU) with his two officials,(CV) the chief cupbearer and the chief baker, 3 and put them in custody in the house of the captain of the guard,(CW) in the same prison where Joseph was confined. 4 The captain of the guard(CX) assigned them to Joseph,(CY) and he attended them.
After they had been in custody(CZ) for some time, 5 each of the two men—the cupbearer and the baker of the king of Egypt, who were being held in prison—had a dream(DA) the same night, and each dream had a meaning of its own.(DB)
6 When Joseph came to them the next morning, he saw that they were dejected. 7 So he asked Pharaoh’s officials who were in custody(DC) with him in his master’s house, “Why do you look so sad today?”(DD)
8 “We both had dreams,” they answered, “but there is no one to interpret them.”(DE)
Then Joseph said to them, “Do not interpretations belong to God?(DF) Tell me your dreams.”
9 So the chief cupbearer(DG) told Joseph his dream. He said to him, “In my dream I saw a vine in front of me, 10 and on the vine were three branches. As soon as it budded, it blossomed,(DH) and its clusters ripened into grapes. 11 Pharaoh’s cup was in my hand, and I took the grapes, squeezed them into Pharaoh’s cup and put the cup in his hand.”
12 “This is what it means,(DI)” Joseph said to him. “The three branches are three days.(DJ) 13 Within three days(DK) Pharaoh will lift up your head(DL) and restore you to your position, and you will put Pharaoh’s cup in his hand, just as you used to do when you were his cupbearer.(DM) 14 But when all goes well with you, remember me(DN) and show me kindness;(DO) mention me to Pharaoh(DP) and get me out of this prison. 15 I was forcibly carried off from the land of the Hebrews,(DQ) and even here I have done nothing to deserve being put in a dungeon.”(DR)
16 When the chief baker(DS) saw that Joseph had given a favorable interpretation,(DT) he said to Joseph, “I too had a dream: On my head were three baskets(DU) of bread.[c] 17 In the top basket were all kinds of baked goods for Pharaoh, but the birds were eating them out of the basket on my head.”
18 “This is what it means,” Joseph said. “The three baskets are three days.(DV) 19 Within three days(DW) Pharaoh will lift off your head(DX) and impale your body on a pole.(DY) And the birds will eat away your flesh.”(DZ)
20 Now the third day(EA) was Pharaoh’s birthday,(EB) and he gave a feast for all his officials.(EC) He lifted up the heads of the chief cupbearer and the chief baker(ED) in the presence of his officials: 21 He restored the chief cupbearer(EE) to his position,(EF) so that he once again put the cup into Pharaoh’s hand(EG)— 22 but he impaled the chief baker,(EH) just as Joseph had said to them in his interpretation.(EI)
23 The chief cupbearer, however, did not remember Joseph; he forgot him.(EJ)
Footnotes
- Genesis 38:29 Perez means breaking out.
- Genesis 38:30 Zerah can mean scarlet or brightness.
- Genesis 40:16 Or three wicker baskets
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.