Add parallel Print Page Options

Jesus er Guds sønn

For lenge siden talte Gud, mange ganger og på ulike måter, til forfedrene våre ved å la profetene holde fram budskap fra ham.[a]

Nå ved denne tidenes slutt har han talt til oss gjennom sin sønn. Gud lot Sønnen skape hele universet, og han har bestemt at alt til slutt skal tilhøre ham. Sønnen er en kraftfull utstråling av Guds egen herlighet. Han er det synlige bilde på Gud og bærer oppe hele universet med sitt mektige ord. Han døde for at menneskene skulle få tilgivelse for syndene og sitter på Guds høyre side i himmelen og regjerer.[b]

Guds sønn er større enn englene

Guds sønn rangerer langt høyere enn englene. Gud tiltaler ham på en måte som viser at han er mye større enn englene. Gud har jo aldri sagt til en engel:

”Du er min Sønn.
    I dag har jeg blitt din Far.”

Eller:

”Jeg skal være hans Far,
    og han skal være min Sønn.”[c]

Og når Gud lar Sønnen, han som er den fremste,[d] komme til jorden, sier Gud:

”Alle Guds engler skal tilbe ham.”[e]

Når Gud taler om englene, sier han:

”Jeg gjør mine engler til vind
    og tjenerne mine til ild.”[f]

Men til Sønnen sier han:

”Gud, tronen din skal stå fast i all evighet.
    Du regjerer over folket ditt med rettferdighet.
Du elsker det som er rett og hater det onde.
    Derfor har jeg, din Gud, gjort deg til konge og gitt deg mer ære og glede enn noen annen.”[g]

10 Og:

”Herre, i tidenes begynnelse la du jordens grunnvoll og formet himmelen med dine hender.
11     Alt dette skal en dag forsvinne og bli til ingenting,
men du kommer til å finnes i evighet.
    Ja, himmelen og jorden skal slites ut som klær.
12 Du skal rulle sammen disse utslitte plaggene og bytte dem ut mot en ny kledning. Selv skal du aldri bli forandret, og aldri dø.”[h]

13 Gud har ikke sagt til noen engel, det han sier til Sønnen:

”Kom og sett deg på min høyre side for å regjere,
    til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.”[i]

14 Nei, englene er bare tjenere. De er ånder som Gud har sendt ut for å hjelpe dem som blir frelst og få evig liv.

Advarsel mot å forlate budskapet om frelse

Etter som vi nå vet hvilken makt Jesus har, må vi være nøye med å holde oss til budskapet vi har hørt og ikke gli bort fra det. Allerede den jødiske loven som Moses tok imot fra englene, gjaldt som et budskap fra Gud. Hver og en som syndet og brøt loven, fikk sin rettferdige straff. Hvordan skal da vi unngå å bli straffet dersom vi ikke bryr oss om den vidunderlige frelsen som Gud har tilbydd oss. Det var Herren Jesus selv som først underviste om denne frelsen. Senere har vi fått undervisningen bekreftet av dem som lyttet til ham. Dessuten har Gud selv bekreftet budskapet ved å gi de troende kraft til å utføre mange fantastiske mirakler og tegn. Gud har gitt oss forskjellige nådegaver ved sin Hellige Ånd, alt i tråd med Guds plan.

Jesus ble menneske

Den kommende verden som vi snakker om, vil ikke bli styrt av engler. Dette er klart beskrevet i Skriften[j] der det står et sted:

”Hva er da et menneske, at du tenker på det,
    en menneskesønn, at du tar hånd om ham?
Du lot mennesket stå lavere i rang enn englene for en kort tid,
    men ga det kongelig herlighet og ære.
Du satte mennesket til å herske over alt du hadde skapt,
    du ga det makt over alle ting.”[k]

Da Gud satte mennesket til å herske over alle ting, mente han virkelig alle ting. Han gjorde ikke noe unntak. Ennå har vi ikke sett alt dette skje. Det vi til nå har sett, er at Menneskesønnen[l], Jesus, som for en kort tid var lavere i rang enn englene, nå har fått kongelig herlighet og ære, fordi han var villig til å lide og dø. Ja, i sin uendelige godhet lot Gud ham dø for alle.

10 Gud har skapt alt, og alt finnes til for å ære ham. Derfor ville han også gjøre mange mennesker til sine barn og gi dem del i herligheten. Gud lot Jesus lide og dø i vårt sted, for at Jesus skulle bli den fullkomne herskeren som kan frelse oss for evig.

11 Jesus døde for at vi skulle bli satt fri fra skyld og bli verdige til å stå innfor Gud. Vi som har blitt satt fri, har nå den samme Far som Jesus. Derfor skammer ikke Jesus seg for å kalle oss søsken[m]. 12 Det står i Skriften at han sier til Gud:

”Jeg skal fortelle om din storhet for mine søsken,
    og lovsynge deg midt i menigheten.”[n]

13 På et annet stedet sier han:

”Jeg vil stole på ham”,

og:

”Her er jeg og de barna som Gud har gitt meg.”[o]

14 De barna det er snakk om, var mennesker av kjøtt og blod. Derfor måtte også Jesus bli et menneske av kjøtt og blod, slik at han kunne dø. Bare ved å dø i vårt sted, kunne han som var herre over døden, bryte djevelens makt. 15 Gjennom dette satte Jesus alle fri som hele livet hadde vært slaver under dødens frykt.

16 Det var ikke englene Jesus kom for å hjelpe. Nei, han kom for å hjelpe etterkommerne til Abraham. 17 Derfor var han nødt til å bli lik oss på alle vis som sine søsken. På den måten kunne han få medfølelse med oss og trofast tjene som vår øversteprest for Gud. Ja, han ble vår øversteprest og forsonet oss med Gud gjennom å ta straffen for syndene våre på seg. 18 Siden han nå selv har lidd og blitt fristet, kan han også hjelpe oss når vi blir fristet til å gjøre det som er galt.

Jesus er større enn Moses

Kjære søsken, dere tilhører Gud og har blitt innbudt til å leve i evig fellesskap med ham. Tenk på Jesus som vi bekjenner som vår øversteprest. Det var ham Gud sendte til jorden.

Tenk på hvordan Gud valgte ut Jesus til øversteprest, og hvor trofast Jesus var mot Gud. På samme måten var Moses trofast mot Gud i oppgaven med å lede Guds folk[p]. Likevel var oppdraget Jesus har fått, mer ære verdt enn Moses sitt. Det er på samme måten som at en byggmester må bli mer æret enn det huset han har bygget. Ja, hvert hus har en byggmester, og Gud er byggmesteren som står bak alt.

Visst nok var Moses trofast i å tjene alt Guds folk, men han ble likevel bare en tjener. Hans tjeneste var et forbilde på sannhetene Gud seinere ville avsløre. Jesus Kristus[q] derimot er Guds sønn. Han er trofast i oppgaven med å regjere over Guds folk. Dette folket er vi en del av dersom vi uten frykt holder fast ved håpet om å bli frelst for evig.

Advarsel mot de troløse

Etter som Jesus Kristus nå er Herre over alle ting, sier Guds Hellige Ånd til oss:

”Om dere i dag hører stemmen hans, da må dere lytte.
    Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør
og satte meg på prøve i ørkenen.
    Der testet de min tålmodighet og utfordret meg.
Det til tross for at i 40 års tid hadde de sett meg gjøre utallige mirakler.
10     Derfor ble jeg sint på den generasjonen som da levde, og sa:
’De handler alltid imot min vilje.
    De nekter å følge den loven jeg har gitt.’
11 I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:
    ’De skal ikke få komme til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.’ ”[r]

12 Pass derfor på, kjære søsken, at dere ikke blir fylt av onde tanker. Dere må ikke være troløse og slutter å holde dere til Gud, han som gir liv. 13 I dag lyder kallet fra Kristus: Hold ut dag etter dag med å oppmuntre hverandre mens dere ennå har muligheten, slik at ingen blir fristet til å synde og bli harde og kalde. 14 Dersom vi helt til siste øyeblikk holder fast på den overbevisningen vi hadde da vi begynte å tro på Kristus, skal vi få del i alt godt sammen med ham.

15 Glem ikke advarselen:

”Dersom dere hører hans stemme i dag,
    da må dere lytte til ham.
Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør.”

16 Hvem var det som hørte Guds stemme og likevel gjorde opprør mot ham? Jo, det var de som sammen med Moses ble ledet ut av Egypt. 17 Og hvem var det som Gud seinere ble sint på i 40 år? Jo, det var de samme menneskene. De syndet mot Gud og måtte derfor dø i ørkenen. 18 Og hvem tenkte Gud på da han til slutt sverget eden sin og sa: ”De skal ikke få komme inn til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.” Jo, det var de samme menneskene. De nektet å tro på Gud. 19 Vi ser altså at det var på grunn av sin troløshet disse menneskene ikke fikk komme inn til hvileplassen Gud hadde forberedt for dem.

Footnotes

  1. 1:1 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  2. 1:3 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham.
  3. 1:5 Disse ord er før i tiden blitt brukt i Midtøsten når konge begynte oppgaven sin, dersom han var underlagt en annen, og mektigere konge. For å vise at den nye kongen representerte den kongen som styrte hele riket, ble de kalt ”far” og ”sønn”. Se Salmenes bok 2:7 og Andre Samuelsbok 7:14.
  4. 1:6 På gresk: den førstefødte. Den sønnen som ble født først arvet mer enn sine brødre og sto over dem. Jesus er likestilt med Gud og Herre over skapelsen.
  5. 1:6 Se Femte Mosebok 32:42,43.
  6. 1:7 Se Salmenes bok 104:4.
  7. 1:9 Se Salmenes bok 45:7-8.
  8. 1:12 Se Salmenes bok 102:26-28.
  9. 1:13 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham.
  10. 2:6 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  11. 2:8 Se Salmenes bok 8:5-7. I det hebraiske språket kan ”lavere… for en tid” kan også tolkes som ”litt lavere”.
  12. 2:9 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Kristus, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  13. 2:11 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet.
  14. 2:12 Se Salmenes bok 22:23.
  15. 2:13 Se Jesaja 8:17-18.
  16. 3:2 På gresk: Guds hus. Guds hus er Guds folk, det vil si alle som tilhører hans husholdning. Se Fjerde Mosebok 12:7. Ordet ”hus” kommer tilbake i det greske språk i v.3 6.
  17. 3:6 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  18. 3:11 Se Salmenes bok 95:7-11.