Add parallel Print Page Options

Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Gå avsted og rop ut for Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg kommer i hu din ungdoms hullskap, dine trolovelsesdagers kjærlighet, hvorledes du fulgte mig i ørkenen, i et land hvor ingen sår.

Hellig var Israel for Herren, hans førstegrøde[a]; alle som vilde ete det, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier Herren.

Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle ætter av Israels hus!

Så sier Herren: Hvad urett har eders fedre funnet hos mig, siden de gikk langt bort fra mig og fulgte de tomme guder og blev selv tomme?

Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss op fra Egyptens land, som ledet oss i ørkenen, i et land med ødemarker, fullt av kløfter, et land med tørke og dødsskygge, et land der ingen mann har faret, og intet menneske har bodd?

Og jeg førte eder inn i et land med fruktbare marker, så I fikk ete av dets frukt og dets gode ting; men da I kom inn, gjorde I mitt land urent og min arv til en vederstyggelighet.

Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som syslet med loven, kjente mig ikke, og hyrdene falt fra mig, og profetene spådde ved Ba'al og fulgte dem som ikke kan hjelpe[b].

Derfor vil jeg fremdeles gå i rette med eder, sier Herren; ja, med eders barnebarn vil jeg gå i rette.

10 Dra over til kitteernes øer og se, og send bud til Kedar og gi nøie akt og se om noget sådant er skjedd!

11 Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe[c].

12 Forskrekkes, I himler, over dette, og gys, bli storlig forferdet, sier Herren.

13 For to onde ting har mitt folk gjort: Mig har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget sig ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.

14 Er Israel en træl? Er han en hjemmefødt træl? Hvorfor er han blitt røvet?

15 Unge løver brølte mot ham; de lot sin røst høre, og de gjorde hans land til en ørken; hans byer blev opbrent, så ingen bor i dem.

16 Også Memfis' og Tahpenes' barn gjorde din isse skallet.

17 Mon ikke det at du forlot Herren din Gud den tid han vilde lede dig på veien, har voldt dig dette?

18 Og nu, hvorfor tar du veien til Egypten for å drikke Sikors[d] vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens[e] vann?

19 Din ondskap tukter dig, og dine frafall straffer dig; kjenn da og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at frykt for mig ikke kommer over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

20 For fra fordums tid brøt du ditt åk, rev du i stykker dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene. Men på hver høi bakke og under hvert grønt tre la du dig ned og drev utukt.

21 Og enda hadde jeg plantet dig som en edel ranke, helt igjennem av ekte sæd; hvorledes er du da blitt omskapt for mig til ville skudd av et fremmed vintre?

22 For om du enn vilde tvette dig med pottaske og bruke meget lut, så skulde dog din misgjerning være skitten for mitt åsyn, sier Herren, Israels Gud.

23 Hvorledes kan du si: Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått efter Ba'alene? Se på din vei i dalen[f]! Forstå hvad du har gjort, du lette kamelhoppe som løper hit og dit!

24 Lik et villesel som er vant til ørkenen, snapper hun efter været i sin sjels attrå; hennes brynde - hvem kan dempe den? Alle de som søker henne, slipper å løpe sig trette; i hennes måned finner de henne.

25 La ikke din fot bli bar og din strupe bli tørst! Men du sier: Forgjeves! Nei! Jeg elsker fremmede, og efter dem vil jeg gå.

26 Likesom en tyv må skamme sig når han blir grepet, således må Israels hus skamme sig, de selv, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter,

27 fordi de sier til treet: Du er min far, og til stenen: Du har født mig. For de har vendt ryggen til mig og ikke ansiktet. Men i sin ulykkes tid sier de: Reis dig og hjelp oss!

28 Hvor er da dine guder som du gjorde dig? La dem reise sig, om de kan hjelpe dig i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er, så mange er dine guder blitt, Juda!

29 Hvorfor tretter I med mig? I er alle sammen falt fra mig, sier Herren.

30 Forgjeves slo jeg eders barn; de tok ikke imot tukt; eders sverd fortærte eders profeter som en ødeleggende løve.

31 Du onde slekt! Gi akt på Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et belgmørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi har gjort oss fri, vi vil ikke mere komme til dig?

32 Mon en jomfru glemmer sitt smykke, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt mig i dager uten tall.

33 Hvor vel vet du ikke å legge din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også vent dine veier til det onde.

34 Det finnes endog blod av uskyldige fattigfolk på dine kjortelfliker; du grep dem ikke i innbrudd[g], men på grunn av alt dette var det[h].

35 Og allikevel sier du: Jeg er uskyldig, hans vrede har visselig vendt sig fra mig. Se, jeg vil gå i rette med dig fordi du sier: Jeg har ikke syndet.

36 Hvorfor farer du så meget om og skifter din vei? Også ved Egypten skal du bli til skamme, likesom du blev til skamme ved Assyria.

37 Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet[i]; for Herren har forkastet dem du setter din lit til, og du skal ikke ha nogen lykke med dem.

Footnotes

  1. Jeremias 2:3 JAK 1, 18.
  2. Jeremias 2:8 d.e. avgudene.
  3. Jeremias 2:11 JER 2, 8. SLM 106, 20.
  4. Jeremias 2:18 d.e. Nilens.
  5. Jeremias 2:18 d.e. Eufrats.
  6. Jeremias 2:23 JER 7, 31.
  7. Jeremias 2:34 2MO 22, 2.
  8. Jeremias 2:34 d.e. på grunn av dette ditt ugudelige vesen (JER 2, 23 fg.) utøste du deres blod.
  9. Jeremias 2:37 d.e. med sorg; 2SA 13, 19.
'Jeremias 2 ' not found for the version: En Levende Bok.

Israel Forsakes God

The word(A) of the Lord came to me: “Go and proclaim in the hearing of Jerusalem:

“This is what the Lord says:

“‘I remember the devotion of your youth,(B)
    how as a bride you loved me
and followed me through the wilderness,(C)
    through a land not sown.
Israel was holy(D) to the Lord,(E)
    the firstfruits(F) of his harvest;
all who devoured(G) her were held guilty,(H)
    and disaster overtook them,’”
declares the Lord.

Hear the word of the Lord, you descendants of Jacob,
    all you clans of Israel.

This is what the Lord says:

“What fault did your ancestors find in me,
    that they strayed so far from me?
They followed worthless idols(I)
    and became worthless(J) themselves.
They did not ask, ‘Where is the Lord,
    who brought us up out of Egypt(K)
and led us through the barren wilderness,
    through a land of deserts(L) and ravines,(M)
a land of drought and utter darkness,
    a land where no one travels(N) and no one lives?’
I brought you into a fertile land
    to eat its fruit and rich produce.(O)
But you came and defiled my land
    and made my inheritance detestable.(P)
The priests did not ask,
    ‘Where is the Lord?’
Those who deal with the law did not know me;(Q)
    the leaders(R) rebelled against me.
The prophets prophesied by Baal,(S)
    following worthless idols.(T)

“Therefore I bring charges(U) against you again,”
declares the Lord.
    “And I will bring charges against your children’s children.
10 Cross over to the coasts of Cyprus(V) and look,
    send to Kedar[a](W) and observe closely;
    see if there has ever been anything like this:
11 Has a nation ever changed its gods?
    (Yet they are not gods(X) at all.)
But my people have exchanged their glorious(Y) God
    for worthless idols.
12 Be appalled at this, you heavens,
    and shudder with great horror,”
declares the Lord.
13 “My people have committed two sins:
They have forsaken(Z) me,
    the spring of living water,(AA)
and have dug their own cisterns,
    broken cisterns that cannot hold water.
14 Is Israel a servant, a slave(AB) by birth?
    Why then has he become plunder?
15 Lions(AC) have roared;
    they have growled at him.
They have laid waste(AD) his land;
    his towns are burned(AE) and deserted.(AF)
16 Also, the men of Memphis(AG) and Tahpanhes(AH)
    have cracked your skull.
17 Have you not brought this on yourselves(AI)
    by forsaking(AJ) the Lord your God
    when he led you in the way?
18 Now why go to Egypt(AK)
    to drink water from the Nile[b]?(AL)
And why go to Assyria(AM)
    to drink water from the Euphrates?(AN)
19 Your wickedness will punish you;
    your backsliding(AO) will rebuke(AP) you.
Consider then and realize
    how evil and bitter(AQ) it is for you
when you forsake(AR) the Lord your God
    and have no awe(AS) of me,”
declares the Lord, the Lord Almighty.

20 “Long ago you broke off your yoke(AT)
    and tore off your bonds;(AU)
    you said, ‘I will not serve you!’(AV)
Indeed, on every high hill(AW)
    and under every spreading tree(AX)
    you lay down as a prostitute.(AY)
21 I had planted(AZ) you like a choice vine(BA)
    of sound and reliable stock.
How then did you turn against me
    into a corrupt,(BB) wild vine?
22 Although you wash(BC) yourself with soap(BD)
    and use an abundance of cleansing powder,
    the stain of your guilt is still before me,”
declares the Sovereign Lord.(BE)
23 “How can you say, ‘I am not defiled;(BF)
    I have not run after the Baals’?(BG)
See how you behaved in the valley;(BH)
    consider what you have done.
You are a swift she-camel
    running(BI) here and there,
24 a wild donkey(BJ) accustomed to the desert,(BK)
    sniffing the wind in her craving—
    in her heat who can restrain her?
Any males that pursue her need not tire themselves;
    at mating time they will find her.
25 Do not run until your feet are bare
    and your throat is dry.
But you said, ‘It’s no use!(BL)
    I love foreign gods,(BM)
    and I must go after them.’(BN)

26 “As a thief is disgraced(BO) when he is caught,
    so the people of Israel are disgraced—
they, their kings and their officials,
    their priests(BP) and their prophets.(BQ)
27 They say to wood,(BR) ‘You are my father,’
    and to stone,(BS) ‘You gave me birth.’
They have turned their backs(BT) to me
    and not their faces;(BU)
yet when they are in trouble,(BV) they say,
    ‘Come and save(BW) us!’
28 Where then are the gods(BX) you made for yourselves?
    Let them come if they can save you
    when you are in trouble!(BY)
For you, Judah, have as many gods
    as you have towns.(BZ)

29 “Why do you bring charges against me?
    You have all(CA) rebelled against me,”
declares the Lord.
30 “In vain I punished your people;
    they did not respond to correction.(CB)
Your sword has devoured your prophets(CC)
    like a ravenous lion.

31 “You of this generation, consider the word of the Lord:

“Have I been a desert to Israel
    or a land of great darkness?(CD)
Why do my people say, ‘We are free to roam;
    we will come to you no more’?(CE)
32 Does a young woman forget her jewelry,
    a bride her wedding ornaments?
Yet my people have forgotten(CF) me,
    days without number.
33 How skilled you are at pursuing(CG) love!
    Even the worst of women can learn from your ways.
34 On your clothes is found
    the lifeblood(CH) of the innocent poor,
    though you did not catch them breaking in.(CI)
Yet in spite of all this
35     you say, ‘I am innocent;(CJ)
    he is not angry with me.’
But I will pass judgment(CK) on you
    because you say, ‘I have not sinned.’(CL)
36 Why do you go about so much,
    changing(CM) your ways?
You will be disappointed by Egypt(CN)
    as you were by Assyria.
37 You will also leave that place
    with your hands on your head,(CO)
for the Lord has rejected those you trust;
    you will not be helped(CP) by them.

Footnotes

  1. Jeremiah 2:10 In the Syro-Arabian desert
  2. Jeremiah 2:18 Hebrew Shihor; that is, a branch of the Nile