Font Size
Jeremias 41-45
Det Norsk Bibelselskap 1930
Jeremias 41-45
Det Norsk Bibelselskap 1930
41 Men i den syvende måned kom Ismael, sønn av Netanja, Elisamas sønn, en mann av kongelig byrd, en av kongens stormenn, og ti menn med ham til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa, og de holdt måltid sammen der i Mispa.
2 Da stod Ismael, Netanjas sønn, op, og de ti menn som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, ihjel med sverd, og han drepte ham som Babels konge hadde satt til å styre landet.
3 Også alle de jøder som var hos Gedalja i Mispa, og de kaldeere som fantes der, krigsmennene, slo Ismael ihjel.
4 Den annen dag efterat han hadde drept Gedalja, og før ennu nogen visste det,
5 kom det menn fra Sikem, fra Silo og Samaria, åtti menn med avraket skjegg og sønderrevne klær og med flenger i kjøttet[a], og de hadde med sig matoffer og virak for å bære det til Herrens hus.
6 Og Ismael, Netanjas sønn, gikk dem i møte fra Mispa, og han gikk og gråt; og da han traff dem, sa han til dem: Kom med til Gedalja, Akikams sønn!
7 Og da de kom inn i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen[b], han og de menn som var med ham.
8 Men blandt dem var det ti menn som sa til Ismael: Drep oss ikke! For vi har skjulte forråd ute på marken, hvete og bygg og olje og honning. Da lot han dem være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9 Og brønnen hvor Ismael kastet likene av alle de døde menn som han hadde slått ihjel foruten Gedalja, var den samme som kong Asa hadde gjort for Israels konge Baesas skyld; den fylte Ismael, Netanjas sønn, med drepte menn.
10 Og Ismael bortførte som fanger hele resten av folket i Mispa, kongens døtre og alt folket som var blitt tilbake i Mispa, og som høvdingen over livvakten Nebusaradan hadde overgitt til Gedaljas, Akikams sønns opsyn; dem bortførte Ismael, Netanjas sønn, som fanger, og han gikk avsted for å dra over til Ammons barn.
11 Men da Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort,
12 da tok de alle sine menn og gikk avsted for å stride mot Ismael, Netanjas sønn, og de fant ham ved det store vann[c] i Gibeon.
13 Og da alt folket som var med Ismael, så Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, blev de glade.
14 Og alt folket som Ismael hadde bortført som fanger fra Mispa, vendte om og gikk tilbake til Johanan, Kareahs sønn.
15 Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unda fra Johanan med åtte menn, og han drog bort til Ammons barn.
16 Da tok Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket, dem fra Mispa som han hadde vunnet tilbake fra Ismael, Netanjas sønn, efterat Ismael hadde slått Gedalja, Akikams sønn, ihjel, både krigsmenn og kvinner og små barn og hoffmenn, som han hadde ført tilbake fra Gibeon.
17 Og de drog avsted og stanset i Kimhams herberge ved Betlehem for å dra videre og komme til Egypten
18 for kaldeernes skyld; for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Akikams sønn, som Babels konge hadde satt til å styre landet.
42 Da kom alle hærførerne, både Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hosajas sønn, og alt folket, både små og store,
2 og de sa til profeten Jeremias: La oss bære frem vår ydmyke bønn for dig og bed for oss til Herren din Gud for hele denne rest av folket - for bare nogen få er vi igjen av de mange, således som du selv ser oss her -
3 at Herren din Gud vil la oss få vite hvilken vei vi skal gå, og hvad vi skal gjøre.
4 Profeten Jeremias sa til dem: Jeg skal gjøre det; jeg vil bede til Herren eders Gud efter eders ord, og hvert et ord Herren svarer eder, skal jeg forkynne eder; jeg skal ikke holde et eneste ord skjult for eder.
5 Da sa de til Jeremias: Herren være et sant og trofast vidne imot oss, dersom vi ikke gjør efter hvert ord som Herren din Gud sender dig til oss med!
6 Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herrens, vår Guds røst, som vi sender dig til, forat det må gå oss vel, når vi lyder Herrens, vår Guds røst.
7 Ti dager efter kom Herrens ord til Jeremias.
8 Og han kalte til sig Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, og alt folket, både små og store,
9 og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som I sendte mig til for å bære frem eders ydmyke bønn for hans åsyn:
10 Dersom I blir i dette land, så vil jeg bygge eder op og ikke bryte eder ned, plante eder og ikke rykke eder op; for jeg angrer det onde jeg har gjort eder.
11 Frykt ikke for Babels konge, som I nu frykter for, frykt ikke for ham, sier Herren; for jeg er med eder og vil frelse eder og fri eder av hans hånd.
12 Og jeg vil la eder finne barmhjertighet, og han skal forbarme sig over eder og la eder vende tilbake til eders land.
13 Men dersom I sier: Vi vil ikke bli i dette land, og I ikke lyder Herrens, eders Guds røst,
14 men sier: Nei, vi vil gå til Egyptens land, så vi kan slippe å se krig og høre basunens lyd og hungre efter brød, og der vil vi bli,
15 så hør nu derfor Herrens ord, I som er blitt igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom I setter eder fore å dra til Egypten, og I drar dit for å bo der,
16 da skal sverdet I frykter for, nå eder der i Egyptens land, og hungeren som I er redde for, skal følge eder i hælene der i Egypten, og der skal I dø.
17 Og alle de menn som har satt sig fore å dra til Egypten for å bo der, de skal dø ved sverd, hunger og pest, og ingen av dem skal bli igjen og slippe fra den ulykke som jeg lar komme over dem.
18 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme blev utøst over Jerusalems innbyggere, således skal min harme bli utøst over eder når I kommer til Egypten, og I skal bli til en ed og til en forferdelse og en forbannelse og til spott, og I skal ikke mere se dette sted.
19 Herren har talt til eder, I som er blitt igjen av Juda: Dra ikke til Egypten! I skal vite at jeg har advart eder idag.
20 For I farer vill og forspiller eders liv; I har jo selv sendt mig til Herren eders Gud og sagt: Bed for oss til Herren vår Gud og forkynn oss alt det Herren vår Gud sier, og vi vil gjøre det.
21 Og jeg har forkynt eder det idag; men I har ikke hørt på Herrens, eders Guds røst, og på alt det som han sendte mig til eder med.
22 Så skal I nu vite at I skal dø ved sverd, hunger og pest på det sted som I stunder efter å komme til for å bo der.
43 Men da Jeremias var ferdig med å tale til alt folket alle Herrens, deres Guds ord, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem med - alle disse ord,
2 da sa Asarja, Hosajas sønn, og Johanan, Kareahs sønn, og alle de overmodige menn, de sa til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt dig og sagt: I skal ikke dra til Egypten for å bo der.
3 Men Baruk, Nerijas sønn, egger dig op mot oss, forat vi skal bli gitt i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort til Babel.
4 Og Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og alt folket vilde ikke høre på Herrens røst og bli i Juda land.
5 Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok alle dem som var blitt igjen av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle de hedningefolk som de var blitt drevet bort til, for å bo i Juda land,
6 mennene og kvinnene og de små barn og kongens døtre og hver sjel som høvdingen over livvakten Nebusaradan hadde latt bli tilbake hos Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, og likeså profeten Jeremias og Baruk, Nerijas sønn,
7 og de drog avsted til Egyptens land, for de hørte ikke på Herrens røst; og så kom de frem til Tahpanhes.
8 Og Herrens ord kom til Jeremias i Tahpanhes, og det lød så:
9 Ta nogen store stener i din hånd og skjul dem i leret ved teglovnen som står ved inngangen til Faraos hus i Tahpanhes, og la nogen menn fra Juda se på det!
10 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg sender bud og henter min tjener Nebukadnesar, Babels konge, og setter hans trone ovenpå disse stener som jeg har skjult, og han skal brede ut sitt prektige teppe over dem.
11 Og han skal komme og slå Egyptens land; den som hører døden til, hjemfaller til døden, og den som hører fangenskapet til, hjemfaller til fangenskapet, og den som hører sverdet til, hjemfaller til sverdet.
12 Og jeg vil sette ild på Egyptens gudetempler, og han skal brenne dem op og føre gudene bort, og han skal svøpe sig i Egyptens land, likesom en hyrde svøper sig i sin kappe, og siden skal han dra ut derfra i fred.
13 Og han skal knuse støttene i Betsemes[d] i Egyptens land, og Egyptens templer skal han brenne op med ild.
44 Dette er det ord som kom til Jeremias om alle de jøder som bodde i Egyptens land, dem som bodde i Migdol og i Tahpanhes og i Memfis og i landet Patros:
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I har sett all den ulykke jeg har latt komme over Jerusalem og over alle Judas byer, og se, nu er de en ørken, og det er ingen som bor i dem,
3 for det onde som de gjorde, så de vakte min harme, da de gikk avsted og brente røkelse og dyrket andre guder, som de ikke kjente, hverken de eller I eller eders fedre.
4 Og jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til eder tidlig og sent og sa: Gjør ikke denne vederstyggelige ting som jeg hater!
5 Men de hørte ikke og la ikke øret til, så de vendte om fra sin ondskap og holdt op med å brenne røkelse for andre guder.
6 Da blev min harme og vrede utøst, og den brente i Judas byer og på Jerusalems gater, og de blev til en ørken, til en ødemark, som det sees på denne dag.
7 Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Hvorfor gjør I så stor en ondskap mot eder selv, så mann og kvinne, barn og diebarn utryddes for eder av Judas midte, så det ikke levnes eder nogen rest,
8 og vekker min harme ved eders henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit I har draget for å bo der - så de[e] skal bli utryddet for eder, og I bli til en forbannelse og til spott blandt alle jordens folkeslag?
9 Har I glemt eders fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og dets kvinners onde gjerninger og eders egne onde gjerninger og eders kvinners onde gjerninger, det de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater?
10 Til denne dag er de ikke blitt ydmyket, og de frykter ikke og lever ikke efter min lov og mine bud, som jeg har forelagt eder og eders fedre.
11 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg vender mitt åsyn imot eder til det onde, og jeg vil utrydde hele Juda.
12 Og jeg vil ta dem som er blitt igjen av Juda, dem som satte sig fore å dra til Egyptens land for å bo der, og de skal alle omkomme, i Egyptens land skal de falle; ved sverd og ved hunger skal de omkomme; både små og store skal dø ved sverd og ved hunger, og de skal bli til en ed, til en forferdelse og en forbannelse og til spott.
13 Og jeg vil hjemsøke dem som bor i Egyptens land, likesom jeg hjemsøkte Jerusalem, med sverd, med hunger og med pest.
14 Og av dem som er blitt tilbake av Juda, av dem som er kommet for å bo der i Egyptens land, skal ingen slippe unda og bli igjen, så han kommer tilbake til Juda land, som de stunder efter å komme tilbake til for å bo der; for ingen skal komme tilbake igjen uten nogen få undslopne.
15 Da svarte de Jeremias alle de menn som visste at deres kvinner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og alt folket som bodde i Egyptens land, i Patros, og de sa:
16 Vi vil ikke høre på dig i det du har talt til oss i Herrens navn,
17 men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn; vi vil brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, likesom vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da blev vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss.
18 Men fra den tid vi holdt op med å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hunger er vi omkommet.
19 Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, mon det da var uten våre menns vitende og vilje at vi laget kaker for henne og dyrket henne og utøste drikkoffer for henne?
20 Da sa Jeremias til alt folket, til mennene og til kvinnene og til alt folket som hadde svart ham:
21 Det at I har brent røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, I og eders fedre, eders konger og eders høvdinger og landets folk, mon Herren ikke har kommet det i hu og tenkt på det?
22 Og Herren kunde ikke mere tåle det for eders onde gjerningers skyld, for de vederstyggeligheters skyld som I gjorde, og så blev eders land til en ørken og en ødemark og til en forbannelse, så ingen bor der, som det sees på denne dag.
23 Fordi I brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde efter hans lov og bud og vidnesbyrd, derfor rammet denne ulykke eder, som det sees på denne dag.
24 Og Jeremias sa til alt folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle I av Juda som er i Egyptens land!
25 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I og eders kvinner, I talte med eders munn og fullbyrdet det med eders hender, og I sa: Vi vil holde de løfter som vi har gjort: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne. Hold bare eders løfter og opfyll dem!
26 Hør derfor Herrens ord, alle I av Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har svoret ved mitt store navn, sier Herren: Sannelig, mitt navn skal ikke mere nevnes i nogen jødisk manns munn i hele Egyptens land, så han sier: Så sant Herren, Israels Gud, lever!
27 Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode, og hver mann av Juda som er i Egyptens land, skal omkomme ved sverd og ved hunger, inntil de er tilintetgjort.
28 Og de som undkommer fra sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Juda land, en liten flokk, og alle de som er blitt igjen av Juda, som er kommet til Egyptens land for å bo der, skal få merke hvis ord skal stå ved makt, mitt eller deres.
29 Og dette, sier Herren, skal være tegnet for eder på at jeg vil hjemsøke eder på dette sted, så I skal vite at mine ord om eder skal stå ved makt til ulykke for eder:
30 Så sier Herren: Se, jeg gir Egyptens konge Farao Hofra i hans fienders hånd og i deres hånd som står ham efter livet, likesom jeg har gitt Judas konge Sedekias i Babels konge Nebukadnesars hånd, som var hans fiende og stod ham efter livet.
45 Dette er det ord profeten Jeremias talte til Baruk, Nerijas sønn, da han efter Jeremias' munn skrev disse ord i en bok, i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år:
2 Så sier Herren, Israels Gud, om dig, Baruk:
3 Du sa: Ve mig! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av mine sukk og finner ikke ro.
4 Dette skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygget, det bryter jeg ned, og det jeg har plantet, det rykker jeg op, og så går det med hele jorden.
5 Og du, du attrår store ting? Attrå dem ikke! For se, jeg lar ulykke komme over alt kjød, sier Herren. Men jeg vil gi dig ditt liv til krigsbytte på alle de steder hvor du går hen.
Footnotes
- Jeremias 41:5 JER 16, 6.
- Jeremias 41:7 JER 41, 9.
- Jeremias 41:12 2SA 2, 13.
- Jeremias 43:13 Heliopolis.
- Jeremias 44:8 mann og kvinne o.s.v.; JER 44, 7.
Jeremiah 41-45
New International Version
Jeremiah 41-45
New International Version
41 In the seventh month Ishmael(A) son of Nethaniah, the son of Elishama, who was of royal blood and had been one of the king’s officers, came with ten men to Gedaliah son of Ahikam at Mizpah. While they were eating together there, 2 Ishmael(B) son of Nethaniah and the ten men who were with him got up and struck down Gedaliah son of Ahikam, the son of Shaphan, with the sword,(C) killing the one whom the king of Babylon had appointed(D) as governor over the land.(E) 3 Ishmael also killed all the men of Judah who were with Gedaliah at Mizpah, as well as the Babylonian[a] soldiers who were there.
4 The day after Gedaliah’s assassination, before anyone knew about it, 5 eighty men who had shaved off their beards,(F) torn their clothes(G) and cut(H) themselves came from Shechem,(I) Shiloh(J) and Samaria,(K) bringing grain offerings and incense(L) with them to the house of the Lord.(M) 6 Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them, weeping(N) as he went. When he met them, he said, “Come to Gedaliah son of Ahikam.”(O) 7 When they went into the city, Ishmael son of Nethaniah and the men who were with him slaughtered them and threw them into a cistern.(P) 8 But ten of them said to Ishmael, “Don’t kill us! We have wheat and barley, olive oil and honey, hidden in a field.”(Q) So he let them alone and did not kill them with the others. 9 Now the cistern where he threw all the bodies of the men he had killed along with Gedaliah was the one King Asa(R) had made as part of his defense(S) against Baasha(T) king of Israel. Ishmael son of Nethaniah filled it with the dead.
10 Ishmael made captives of all the rest of the people(U) who were in Mizpah—the king’s daughters(V) along with all the others who were left there, over whom Nebuzaradan commander of the imperial guard had appointed Gedaliah son of Ahikam. Ishmael son of Nethaniah took them captive and set out to cross over to the Ammonites.(W)
11 When Johanan(X) son of Kareah and all the army officers who were with him heard about all the crimes Ishmael son of Nethaniah had committed, 12 they took all their men and went to fight(Y) Ishmael son of Nethaniah. They caught up with him near the great pool(Z) in Gibeon. 13 When all the people(AA) Ishmael had with him saw Johanan son of Kareah and the army officers who were with him, they were glad. 14 All the people Ishmael had taken captive at Mizpah(AB) turned and went over to Johanan son of Kareah. 15 But Ishmael son of Nethaniah and eight of his men escaped(AC) from Johanan and fled to the Ammonites.
Flight to Egypt
16 Then Johanan son of Kareah and all the army officers(AD) who were with him led away all the people of Mizpah who had survived,(AE) whom Johanan had recovered from Ishmael son of Nethaniah after Ishmael had assassinated Gedaliah son of Ahikam—the soldiers, women, children and court officials he had recovered from Gibeon. 17 And they went on, stopping at Geruth Kimham(AF) near Bethlehem(AG) on their way to Egypt(AH) 18 to escape the Babylonians.[b] They were afraid(AI) of them because Ishmael son of Nethaniah had killed Gedaliah(AJ) son of Ahikam, whom the king of Babylon had appointed as governor over the land.
42 Then all the army officers, including Johanan(AK) son of Kareah and Jezaniah[c] son of Hoshaiah,(AL) and all the people from the least to the greatest(AM) approached 2 Jeremiah the prophet and said to him, “Please hear our petition and pray(AN) to the Lord your God for this entire remnant.(AO) For as you now see, though we were once many, now only a few(AP) are left. 3 Pray that the Lord your God will tell us where we should go and what we should do.”(AQ)
4 “I have heard you,” replied Jeremiah the prophet. “I will certainly pray(AR) to the Lord your God as you have requested; I will tell(AS) you everything the Lord says and will keep nothing back from you.”(AT)
5 Then they said to Jeremiah, “May the Lord be a true(AU) and faithful(AV) witness(AW) against us if we do not act in accordance with everything the Lord your God sends you to tell us. 6 Whether it is favorable or unfavorable, we will obey the Lord our God, to whom we are sending you, so that it will go well(AX) with us, for we will obey(AY) the Lord our God.”
7 Ten days later the word of the Lord came to Jeremiah. 8 So he called together Johanan son of Kareah and all the army officers(AZ) who were with him and all the people from the least to the greatest.(BA) 9 He said to them, “This is what the Lord, the God of Israel, to whom you sent me to present your petition,(BB) says:(BC) 10 ‘If you stay in this land,(BD) I will build(BE) you up and not tear you down; I will plant(BF) you and not uproot you,(BG) for I have relented concerning the disaster I have inflicted on you.(BH) 11 Do not be afraid of the king of Babylon,(BI) whom you now fear.(BJ) Do not be afraid of him, declares the Lord, for I am with you and will save(BK) you and deliver you from his hands.(BL) 12 I will show you compassion(BM) so that he will have compassion on you and restore you to your land.’(BN)
13 “However, if you say, ‘We will not stay in this land,’ and so disobey(BO) the Lord your God, 14 and if you say, ‘No, we will go and live in Egypt,(BP) where we will not see war or hear the trumpet(BQ) or be hungry for bread,’(BR) 15 then hear the word of the Lord,(BS) you remnant of Judah. This is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: ‘If you are determined to go to Egypt and you do go to settle there, 16 then the sword(BT) you fear(BU) will overtake you there, and the famine(BV) you dread will follow you into Egypt, and there you will die.(BW) 17 Indeed, all who are determined to go to Egypt to settle there will die by the sword, famine and plague;(BX) not one of them will survive or escape the disaster I will bring on them.’ 18 This is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: ‘As my anger and wrath(BY) have been poured out on those who lived in Jerusalem,(BZ) so will my wrath be poured out on you when you go to Egypt. You will be a curse[d](CA) and an object of horror,(CB) a curse[e] and an object of reproach;(CC) you will never see this place again.’(CD)
19 “Remnant(CE) of Judah, the Lord has told you, ‘Do not go to Egypt.’(CF) Be sure of this: I warn you today 20 that you made a fatal mistake when you sent me to the Lord your God and said, ‘Pray to the Lord our God for us; tell us everything he says and we will do it.’(CG) 21 I have told you today, but you still have not obeyed the Lord your God in all he sent me to tell you.(CH) 22 So now, be sure of this: You will die by the sword, famine(CI) and plague(CJ) in the place where you want to go to settle.”(CK)
43 When Jeremiah had finished telling the people all the words of the Lord their God—everything the Lord had sent him to tell them(CL)— 2 Azariah son of Hoshaiah(CM) and Johanan(CN) son of Kareah and all the arrogant(CO) men said to Jeremiah, “You are lying!(CP) The Lord our God has not sent you to say, ‘You must not go to Egypt to settle there.’(CQ) 3 But Baruch(CR) son of Neriah is inciting you against us to hand us over to the Babylonians,[f] so they may kill us or carry us into exile to Babylon.”(CS)
4 So Johanan son of Kareah and all the army officers and all the people(CT) disobeyed the Lord’s command(CU) to stay in the land of Judah.(CV) 5 Instead, Johanan son of Kareah and all the army officers led away all the remnant of Judah who had come back to live in the land of Judah from all the nations where they had been scattered.(CW) 6 They also led away all those whom Nebuzaradan commander of the imperial guard had left with Gedaliah son of Ahikam, the son of Shaphan—the men, the women,(CX) the children and the king’s daughters. And they took Jeremiah the prophet and Baruch(CY) son of Neriah along with them. 7 So they entered Egypt(CZ) in disobedience to the Lord and went as far as Tahpanhes.(DA)
8 In Tahpanhes(DB) the word of the Lord came to Jeremiah: 9 “While the Jews are watching, take some large stones(DC) with you and bury them in clay in the brick(DD) pavement at the entrance to Pharaoh’s palace(DE) in Tahpanhes. 10 Then say to them, ‘This is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: I will send for my servant(DF) Nebuchadnezzar(DG) king of Babylon, and I will set his throne(DH) over these stones I have buried here; he will spread his royal canopy(DI) above them. 11 He will come and attack Egypt,(DJ) bringing death(DK) to those destined(DL) for death, captivity to those destined for captivity,(DM) and the sword to those destined for the sword.(DN) 12 He will set fire(DO) to the temples(DP) of the gods(DQ) of Egypt; he will burn their temples and take their gods captive.(DR) As a shepherd picks(DS) his garment clean of lice, so he will pick Egypt clean and depart. 13 There in the temple of the sun[g](DT) in Egypt he will demolish the sacred pillars(DU) and will burn down the temples of the gods of Egypt.’”
Disaster Because of Idolatry
44 This word came to Jeremiah concerning all the Jews living in Lower Egypt(DV)—in Migdol,(DW) Tahpanhes(DX) and Memphis(DY)—and in Upper Egypt:(DZ) 2 “This is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: You saw the great disaster(EA) I brought on Jerusalem and on all the towns of Judah.(EB) Today they lie deserted and in ruins(EC) 3 because of the evil(ED) they have done. They aroused my anger(EE) by burning incense(EF) to and worshiping other gods(EG) that neither they nor you nor your ancestors(EH) ever knew. 4 Again and again(EI) I sent my servants the prophets,(EJ) who said, ‘Do not do this detestable(EK) thing that I hate!’ 5 But they did not listen or pay attention;(EL) they did not turn from their wickedness(EM) or stop burning incense(EN) to other gods.(EO) 6 Therefore, my fierce anger was poured out;(EP) it raged against the towns of Judah and the streets of Jerusalem and made them the desolate ruins(EQ) they are today.
7 “Now this is what the Lord God Almighty, the God of Israel, says: Why bring such great disaster(ER) on yourselves by cutting off from Judah the men and women,(ES) the children and infants, and so leave yourselves without a remnant?(ET) 8 Why arouse my anger with what your hands have made,(EU) burning incense(EV) to other gods in Egypt,(EW) where you have come to live?(EX) You will destroy yourselves and make yourselves a curse[h] and an object of reproach(EY) among all the nations on earth. 9 Have you forgotten the wickedness committed by your ancestors(EZ) and by the kings(FA) and queens(FB) of Judah and the wickedness committed by you and your wives(FC) in the land of Judah and the streets of Jerusalem?(FD) 10 To this day they have not humbled(FE) themselves or shown reverence,(FF) nor have they followed my law(FG) and the decrees(FH) I set before you and your ancestors.(FI)
11 “Therefore this is what the Lord Almighty,(FJ) the God of Israel, says: I am determined to bring disaster(FK) on you and to destroy all Judah. 12 I will take away the remnant(FL) of Judah who were determined to go to Egypt to settle there. They will all perish in Egypt; they will fall by the sword or die from famine. From the least to the greatest,(FM) they will die by sword or famine.(FN) They will become a curse and an object of horror, a curse and an object of reproach.(FO) 13 I will punish(FP) those who live in Egypt with the sword,(FQ) famine and plague,(FR) as I punished Jerusalem. 14 None of the remnant of Judah who have gone to live in Egypt will escape or survive to return to the land of Judah, to which they long to return and live; none will return except a few fugitives.”(FS)
15 Then all the men who knew that their wives(FT) were burning incense(FU) to other gods, along with all the women(FV) who were present—a large assembly—and all the people living in Lower and Upper Egypt,(FW) said to Jeremiah, 16 “We will not listen(FX) to the message you have spoken to us in the name of the Lord!(FY) 17 We will certainly do everything we said we would:(FZ) We will burn incense(GA) to the Queen of Heaven(GB) and will pour out drink offerings to her just as we and our ancestors, our kings and our officials(GC) did in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem.(GD) At that time we had plenty of food(GE) and were well off and suffered no harm.(GF) 18 But ever since we stopped burning incense to the Queen of Heaven and pouring out drink offerings(GG) to her, we have had nothing and have been perishing by sword and famine.(GH)”
19 The women added, “When we burned incense(GI) to the Queen of Heaven(GJ) and poured out drink offerings to her, did not our husbands(GK) know that we were making cakes(GL) impressed with her image(GM) and pouring out drink offerings to her?”
20 Then Jeremiah said to all the people, both men and women, who were answering him, 21 “Did not the Lord remember(GN) and call to mind the incense(GO) burned in the towns of Judah and the streets of Jerusalem(GP) by you and your ancestors,(GQ) your kings and your officials and the people of the land?(GR) 22 When the Lord could no longer endure(GS) your wicked actions and the detestable things you did, your land became a curse(GT) and a desolate waste(GU) without inhabitants, as it is today.(GV) 23 Because you have burned incense and have sinned against the Lord and have not obeyed him or followed(GW) his law or his decrees(GX) or his stipulations, this disaster(GY) has come upon you, as you now see.”(GZ)
24 Then Jeremiah said to all the people, including the women,(HA) “Hear the word of the Lord, all you people of Judah in Egypt.(HB) 25 This is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: You and your wives(HC) have done what you said you would do when you promised, ‘We will certainly carry out the vows we made to burn incense and pour out drink offerings to the Queen of Heaven.’(HD)
“Go ahead then, do what you promised! Keep your vows!(HE) 26 But hear the word of the Lord, all you Jews living in Egypt:(HF) ‘I swear(HG) by my great name,’ says the Lord, ‘that no one from Judah living anywhere in Egypt will ever again invoke my name or swear, “As surely as the Sovereign(HH) Lord lives.”(HI) 27 For I am watching(HJ) over them for harm,(HK) not for good; the Jews in Egypt will perish(HL) by sword and famine(HM) until they are all destroyed.(HN) 28 Those who escape the sword(HO) and return to the land of Judah from Egypt will be very few.(HP) Then the whole remnant(HQ) of Judah who came to live in Egypt will know whose word will stand(HR)—mine or theirs.(HS)
29 “‘This will be the sign(HT) to you that I will punish(HU) you in this place,’ declares the Lord, ‘so that you will know that my threats of harm against you will surely stand.’(HV) 30 This is what the Lord says: ‘I am going to deliver Pharaoh(HW) Hophra king of Egypt into the hands of his enemies who want to kill him, just as I gave Zedekiah(HX) king of Judah into the hands of Nebuchadnezzar king of Babylon, the enemy who wanted to kill him.’”(HY)
A Message to Baruch
45 When Baruch(HZ) son of Neriah(IA) wrote on a scroll(IB) the words Jeremiah the prophet dictated in the fourth year of Jehoiakim(IC) son of Josiah king of Judah, Jeremiah said this to Baruch: 2 “This is what the Lord, the God of Israel, says to you, Baruch: 3 You said, ‘Woe(ID) to me! The Lord has added sorrow(IE) to my pain;(IF) I am worn out with groaning(IG) and find no rest.’(IH) 4 But the Lord has told me to say to you, ‘This is what the Lord says: I will overthrow what I have built and uproot(II) what I have planted,(IJ) throughout the earth.(IK) 5 Should you then seek great(IL) things for yourself? Do not seek them.(IM) For I will bring disaster(IN) on all people,(IO) declares the Lord, but wherever you go I will let you escape(IP) with your life.’”(IQ)
Footnotes
- Jeremiah 41:3 Or Chaldean
- Jeremiah 41:18 Or Chaldeans
- Jeremiah 42:1 Hebrew; Septuagint (see also 43:2) Azariah
- Jeremiah 42:18 That is, your name will be used in cursing (see 29:22); or, others will see that you are cursed.
- Jeremiah 42:18 That is, your name will be used in cursing (see 29:22); or, others will see that you are cursed.
- Jeremiah 43:3 Or Chaldeans
- Jeremiah 43:13 Or in Heliopolis
- Jeremiah 44:8 That is, your name will be used in cursing (see 29:22); or, others will see that you are cursed; also in verse 12; similarly in verse 22.
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.