Font Size
Jeremias 46-48
Det Norsk Bibelselskap 1930
Jeremias 46-48
Det Norsk Bibelselskap 1930
46 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om hedningefolkene.
2 Om Egypten. Om egypterkongen Farao Nekos hær, som stod ved elven Eufrat, ved Karkemis, og som Babels konge Nebukadnesar slo i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år:
3 Sett skjoldene i stand, de små og de store, og rykk frem til striden!
4 Spenn hestene for og sitt op, I ryttere, og still eder op med hjelmer på! Gjør spydene blanke, ta brynene på!
5 Hvorfor ser jeg dem forferdet vike tilbake? Og deres kjemper blir slått og tar flukten uten å vende sig om; redsel er det rundt omkring, sier Herren.
6 Den lette skal ikke undfly, og kjempen ikke undslippe; mot nord, ved bredden av elven Eufrat, snubler de og faller.
7 Hvem er det som stiger op lik Nilen, hvis vann bølger som strømmene?
8 Egypten stiger op som Nilen, og dets vann bølger som strømmene; det sier: Jeg vil stige op og dekke landene, jeg vil ødelegge byer og dem som bor i dem.
9 Far frem, I hester, og ras avsted, I vogner! Kjempene skal rykke ut, etiopere og puteere, som fører skjold, og menn fra Lud, som fører og spenner bue.
10 Men den dag er for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, en hevnens dag, til hevn over hans fiender, og sverdet skal fortære og mettes og bli drukkent av deres blod; for en offerslakting holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i landet i nord ved elven Eufrat.
11 Dra op til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egyptens datter! Forgjeves bruker du mange slags lægedom; det finnes ikke plaster for dig.
12 Folkeslag hører om din skam, og jorden er full av ditt skrik; for den ene stridsmann snubler over den andre, de faller begge to.
13 Dette er det ord Herren talte til profeten Jeremias om at Babels konge Nebukadnesar skulde komme og slå Egyptens land:
14 Kunngjør det i Egypten, la det høres i Migdol og la det høres i Memfis og Tahpanhes! Si: Still dig frem og gjør dig ferdig! For sverdet har fortært alt rundt omkring dig.
15 Hvorfor er din sterke[a] styrtet til jorden? Han holdt ikke stand; for Herren støtte ham ned.
16 Han får mange til å snuble, ja, den ene faller ovenpå den andre, og de sier: Op, la oss vende tilbake til vårt folk og vårt fødeland for det herjende sverd!
17 Da roper de: Farao, Egyptens konge, er ødelagt! Han lot den rette tid gå forbi.
18 Så sant jeg lever, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud: Som Tabor iblandt fjellene og som Karmel ved havet kommer han[b].
19 Rust dig ut til å gå i landflyktighet, du Egyptens datter som bor i landet! For Memfis skal bli til en ørken og bli ødelagt, så ingen bor der.
20 En herlig kvige er Egypten - kleggen fra nord kommer, den kommer.
21 Også de leide krigsmenn som det har i sin midte, de som er lik gjøkalver, ja, også de vender om, flyr alle sammen, de holder ikke stand; for deres ulykkesdag er kommet over dem, deres hjemsøkelses tid.
22 Dets røst skal lyde som ormens; for med en hær drar de[c] frem, og med økser kommer de mot det som tømmerhuggere.
23 De hugger ned dets skog, sier Herren; for den er ugjennemtrengelig; de er flere enn gresshoppene, det er ikke tall på dem.
24 Egyptens datter blir til skamme; hun blir gitt i hendene på et folk fra nord.
25 Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg hjemsøker Amon fra No og Farao og Egypten og dets guder og dets konger, både Farao og dem som setter sin lit til ham,
26 og jeg gir dem i deres hånd som står dem efter livet, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i hans tjeneres hånd; men derefter skal det få leve i ro som i fordums dager, sier Herren.
27 Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og ha ro og være trygg, og ingen skal forferde ham.
28 Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har drevet dig bort til, men dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.
47 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om filistrene, før Farao slo Gasa.
2 Så sier Herren: Se, vann stiger op fra nord, og det blir til en flommende elv, og det flommer utover landene og alt som i dem er, byene og dem som bor i dem. Menneskene skriker, og alle som bor på jorden, jamrer sig;
3 når hans veldige hesters hovslag drønner, når hans vogner ramler, når hans hjul dundrer, da ser ikke fedrene sig om efter barna, så motfalne er de
4 for den dags skyld som kommer for å ødelegge alle filistrene, for å utrydde for Tyrus og Sidon alle som er undsloppet og kunde hjelpe; for Herren ødelegger filistrene, dem som er blitt igjen fra øen Kaftor.
5 Gasa er blitt skallet, Askalon er blitt målløst, det som er blitt igjen av deres lavland; hvor lenge vil du skjære i ditt kjøtt?
6 Ve! Du Herrens sverd, hvor lenge vil du være urolig? Far i din skjede, hvil dig og vær stille!
7 Hvorledes skulde du holde dig rolig, når Herren har gitt dig befaling? Til Askalon og til havets strand, dit har han stevnet det.
48 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.
2 Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.
3 Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.
4 Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.
5 For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.
6 Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!
7 Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.
8 Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.
9 Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.
10 Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
11 Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.
12 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.
13 Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.
14 Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?
15 Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16 Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.
17 Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!
18 Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.
19 Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?
20 Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
21 Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at
22 og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im
23 og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
24 og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.
25 Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.
26 Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.
27 Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?
28 Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!
29 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.
30 Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.
31 Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.
32 Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.
33 Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik[d]
34 Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.
35 Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.
36 Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.
37 For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.
38 På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.
39 Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.
40 For så sier Herren: Se, han[e] flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab.
41 Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
42 Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.
43 Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.
44 Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
45 I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.
46 Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.
47 Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
Footnotes
- Jeremias 46:15 d.e. rimeligvis den egyptiske avgud oksen Apis.
- Jeremias 46:18 Nebukadnesar.
- Jeremias 46:22 fiendene.
- Jeremias 48:33 d.e. det lyder frydeskrik fra de seierrike fiender, ikke fra høstfolkene; JER 51, 14.
- Jeremias 48:40 Nebukadnesar. JER 49, 22.
Jeremiah 46-48
New International Version
Jeremiah 46-48
New International Version
A Message About Egypt
46 This is the word of the Lord that came to Jeremiah the prophet concerning the nations:(A)
2 Concerning Egypt:(B)
This is the message against the army of Pharaoh Necho(C) king of Egypt, which was defeated at Carchemish(D) on the Euphrates(E) River by Nebuchadnezzar king of Babylon in the fourth year of Jehoiakim(F) son of Josiah king of Judah:
3 “Prepare your shields,(G) both large and small,
and march out for battle!
4 Harness the horses,
mount the steeds!
Take your positions
with helmets on!
Polish(H) your spears,
put on your armor!(I)
5 What do I see?
They are terrified,
they are retreating,
their warriors are defeated.
They flee(J) in haste
without looking back,
and there is terror(K) on every side,”
declares the Lord.
6 “The swift cannot flee(L)
nor the strong escape.
In the north by the River Euphrates(M)
they stumble and fall.(N)
7 “Who is this that rises like the Nile,
like rivers of surging waters?(O)
8 Egypt rises like the Nile,(P)
like rivers of surging waters.
She says, ‘I will rise and cover the earth;
I will destroy cities and their people.’(Q)
9 Charge, you horses!
Drive furiously, you charioteers!(R)
March on, you warriors—men of Cush[a](S) and Put who carry shields,
men of Lydia(T) who draw the bow.
10 But that day(U) belongs to the Lord, the Lord Almighty—
a day of vengeance(V), for vengeance on his foes.
The sword will devour(W) till it is satisfied,
till it has quenched its thirst with blood.(X)
For the Lord, the Lord Almighty, will offer sacrifice(Y)
in the land of the north by the River Euphrates.(Z)
11 “Go up to Gilead and get balm,(AA)
Virgin(AB) Daughter Egypt.
But you try many medicines in vain;
there is no healing(AC) for you.
12 The nations will hear of your shame;
your cries will fill the earth.
One warrior will stumble over another;
both will fall(AD) down together.”
13 This is the message the Lord spoke to Jeremiah the prophet about the coming of Nebuchadnezzar king of Babylon(AE) to attack Egypt:(AF)
14 “Announce this in Egypt, and proclaim it in Migdol;
proclaim it also in Memphis(AG) and Tahpanhes:(AH)
‘Take your positions and get ready,
for the sword devours(AI) those around you.’
15 Why will your warriors be laid low?
They cannot stand, for the Lord will push them down.(AJ)
16 They will stumble(AK) repeatedly;
they will fall(AL) over each other.
They will say, ‘Get up, let us go back
to our own people(AM) and our native lands,
away from the sword of the oppressor.’(AN)
17 There they will exclaim,
‘Pharaoh king of Egypt is only a loud noise;(AO)
he has missed his opportunity.(AP)’
18 “As surely as I live,” declares the King,(AQ)
whose name is the Lord Almighty,
“one will come who is like Tabor(AR) among the mountains,
like Carmel(AS) by the sea.
19 Pack your belongings for exile,(AT)
you who live in Egypt,
for Memphis(AU) will be laid waste(AV)
and lie in ruins without inhabitant.
20 “Egypt is a beautiful heifer,
but a gadfly is coming
against her from the north.(AW)
21 The mercenaries(AX) in her ranks
are like fattened calves.(AY)
They too will turn and flee(AZ) together,
they will not stand their ground,
for the day(BA) of disaster is coming upon them,
the time(BB) for them to be punished.
22 Egypt will hiss like a fleeing serpent
as the enemy advances in force;
they will come against her with axes,
like men who cut down trees.(BC)
23 They will chop down her forest,”
declares the Lord,
“dense though it be.
They are more numerous than locusts,(BD)
they cannot be counted.
24 Daughter Egypt will be put to shame,
given into the hands of the people of the north.(BE)”
25 The Lord Almighty, the God of Israel, says: “I am about to bring punishment on Amon god of Thebes,(BF) on Pharaoh,(BG) on Egypt and her gods(BH) and her kings, and on those who rely(BI) on Pharaoh. 26 I will give them into the hands(BJ) of those who want to kill them—Nebuchadnezzar king(BK) of Babylon and his officers. Later, however, Egypt will be inhabited(BL) as in times past,” declares the Lord.
27 “Do not be afraid,(BM) Jacob(BN) my servant;(BO)
do not be dismayed, Israel.
I will surely save you out of a distant place,
your descendants from the land of their exile.(BP)
Jacob will again have peace and security,
and no one will make him afraid.
28 Do not be afraid, Jacob my servant,
for I am with you,”(BQ) declares the Lord.
“Though I completely destroy(BR) all the nations
among which I scatter you,
I will not completely destroy you.
I will discipline you but only in due measure;
I will not let you go entirely unpunished.”
A Message About the Philistines
47 This is the word of the Lord that came to Jeremiah the prophet concerning the Philistines(BS) before Pharaoh attacked Gaza:(BT)
2 This is what the Lord says:
“See how the waters are rising in the north;(BU)
they will become an overflowing torrent.
They will overflow the land and everything in it,
the towns and those who live in them.
The people will cry out;
all who dwell in the land will wail(BV)
3 at the sound of the hooves of galloping steeds,
at the noise of enemy chariots(BW)
and the rumble of their wheels.
Parents will not turn to help their children;
their hands will hang limp.(BX)
4 For the day has come
to destroy all the Philistines
and to remove all survivors
who could help Tyre(BY) and Sidon.(BZ)
The Lord is about to destroy the Philistines,(CA)
the remnant from the coasts of Caphtor.[b](CB)
5 Gaza will shave(CC) her head in mourning;
Ashkelon(CD) will be silenced.
You remnant on the plain,
how long will you cut(CE) yourselves?
6 “‘Alas, sword(CF) of the Lord,
how long till you rest?
Return to your sheath;
cease and be still.’(CG)
7 But how can it rest
when the Lord has commanded it,
when he has ordered it
to attack Ashkelon and the coast?”(CH)
A Message About Moab(CI)
48 Concerning Moab:(CJ)
This is what the Lord Almighty, the God of Israel, says:
“Woe to Nebo,(CK) for it will be ruined.
Kiriathaim(CL) will be disgraced and captured;
the stronghold[c] will be disgraced and shattered.
2 Moab will be praised(CM) no more;
in Heshbon[d](CN) people will plot her downfall:
‘Come, let us put an end to that nation.’(CO)
You, the people of Madmen,[e] will also be silenced;
the sword will pursue you.
3 Cries of anguish arise from Horonaim,(CP)
cries of great havoc and destruction.
4 Moab will be broken;
her little ones will cry out.[f]
5 They go up the hill to Luhith,(CQ)
weeping bitterly as they go;
on the road down to Horonaim(CR)
anguished cries over the destruction are heard.
6 Flee!(CS) Run for your lives;
become like a bush[g] in the desert.(CT)
7 Since you trust in your deeds and riches,(CU)
you too will be taken captive,
and Chemosh(CV) will go into exile,(CW)
together with his priests and officials.(CX)
8 The destroyer(CY) will come against every town,
and not a town will escape.
The valley will be ruined
and the plateau(CZ) destroyed,
because the Lord has spoken.
9 Put salt(DA) on Moab,
for she will be laid waste[h];(DB)
her towns will become desolate,
with no one to live in them.
10 “A curse on anyone who is lax in doing the Lord’s work!
A curse on anyone who keeps their sword(DC) from bloodshed!(DD)
11 “Moab has been at rest(DE) from youth,
like wine left on its dregs,(DF)
not poured from one jar to another—
she has not gone into exile.
So she tastes as she did,
and her aroma is unchanged.
12 But days are coming,”
declares the Lord,
“when I will send men who pour from pitchers,
and they will pour her out;
they will empty her pitchers
and smash her jars.
13 Then Moab will be ashamed(DG) of Chemosh,(DH)
as Israel was ashamed
when they trusted in Bethel.(DI)
14 “How can you say, ‘We are warriors,(DJ)
men valiant in battle’?
15 Moab will be destroyed and her towns invaded;
her finest young men(DK) will go down in the slaughter,(DL)”
declares the King,(DM) whose name is the Lord Almighty.(DN)
16 “The fall of Moab is at hand;(DO)
her calamity will come quickly.
17 Mourn for her, all who live around her,
all who know her fame;(DP)
say, ‘How broken is the mighty scepter,(DQ)
how broken the glorious staff!’
18 “Come down from your glory
and sit on the parched ground,(DR)
you inhabitants of Daughter Dibon,(DS)
for the one who destroys Moab
will come up against you
and ruin your fortified cities.(DT)
19 Stand by the road and watch,
you who live in Aroer.(DU)
Ask the man fleeing and the woman escaping,
ask them, ‘What has happened?’
20 Moab is disgraced, for she is shattered.
Wail(DV) and cry out!
Announce by the Arnon(DW)
that Moab is destroyed.
21 Judgment has come to the plateau(DX)—
to Holon,(DY) Jahzah(DZ) and Mephaath,(EA)
22 to Dibon,(EB) Nebo(EC) and Beth Diblathaim,
23 to Kiriathaim,(ED) Beth Gamul and Beth Meon,(EE)
24 to Kerioth(EF) and Bozrah(EG)—
to all the towns(EH) of Moab, far and near.
25 Moab’s horn[i](EI) is cut off;
her arm(EJ) is broken,”
declares the Lord.
26 “Make her drunk,(EK)
for she has defied(EL) the Lord.
Let Moab wallow in her vomit;(EM)
let her be an object of ridicule.(EN)
27 Was not Israel the object of your ridicule?(EO)
Was she caught among thieves,(EP)
that you shake your head(EQ) in scorn(ER)
whenever you speak of her?
28 Abandon your towns and dwell among the rocks,
you who live in Moab.
Be like a dove(ES) that makes its nest
at the mouth of a cave.(ET)
29 “We have heard of Moab’s pride(EU)—
how great is her arrogance!—
of her insolence, her pride, her conceit
and the haughtiness(EV) of her heart.
30 I know her insolence but it is futile,”
declares the Lord,
“and her boasts(EW) accomplish nothing.
31 Therefore I wail(EX) over Moab,
for all Moab I cry out,
I moan for the people of Kir Hareseth.(EY)
32 I weep for you, as Jazer(EZ) weeps,
you vines of Sibmah.(FA)
Your branches spread as far as the sea[j];
they reached as far as[k] Jazer.
The destroyer has fallen
on your ripened fruit and grapes.
33 Joy and gladness are gone
from the orchards and fields of Moab.
I have stopped the flow of wine(FB) from the presses;
no one treads them with shouts of joy.(FC)
Although there are shouts,
they are not shouts of joy.
34 “The sound of their cry rises
from Heshbon(FD) to Elealeh(FE) and Jahaz,(FF)
from Zoar(FG) as far as Horonaim(FH) and Eglath Shelishiyah,
for even the waters of Nimrim are dried up.(FI)
35 In Moab I will put an end
to those who make offerings on the high places(FJ)
and burn incense(FK) to their gods,”
declares the Lord.
36 “So my heart laments(FL) for Moab like the music of a pipe;
it laments like a pipe for the people of Kir Hareseth.(FM)
The wealth they acquired(FN) is gone.
37 Every head is shaved(FO)
and every beard(FP) cut off;
every hand is slashed
and every waist is covered with sackcloth.(FQ)
38 On all the roofs in Moab
and in the public squares(FR)
there is nothing but mourning,
for I have broken Moab
like a jar(FS) that no one wants,”
declares the Lord.
39 “How shattered(FT) she is! How they wail!
How Moab turns her back in shame!
Moab has become an object of ridicule,(FU)
an object of horror to all those around her.”
40 This is what the Lord says:
“Look! An eagle is swooping(FV) down,
spreading its wings(FW) over Moab.
41 Kerioth[l](FX) will be captured
and the strongholds taken.
In that day the hearts of Moab’s warriors(FY)
will be like the heart of a woman in labor.(FZ)
42 Moab will be destroyed(GA) as a nation(GB)
because she defied(GC) the Lord.
43 Terror(GD) and pit and snare(GE) await you,
you people of Moab,”
declares the Lord.
44 “Whoever flees(GF) from the terror
will fall into a pit,
whoever climbs out of the pit
will be caught in a snare;
for I will bring on Moab
the year(GG) of her punishment,”
declares the Lord.
45 “In the shadow of Heshbon
the fugitives stand helpless,
for a fire has gone out from Heshbon,
a blaze from the midst of Sihon;(GH)
it burns the foreheads of Moab,
the skulls(GI) of the noisy boasters.
46 Woe to you, Moab!(GJ)
The people of Chemosh are destroyed;
your sons are taken into exile
and your daughters into captivity.
47 “Yet I will restore(GK) the fortunes of Moab
in days to come,”
declares the Lord.
Here ends the judgment on Moab.
Footnotes
- Jeremiah 46:9 That is, the upper Nile region
- Jeremiah 47:4 That is, Crete
- Jeremiah 48:1 Or captured; / Misgab
- Jeremiah 48:2 The Hebrew for Heshbon sounds like the Hebrew for plot.
- Jeremiah 48:2 The name of the Moabite town Madmen sounds like the Hebrew for be silenced.
- Jeremiah 48:4 Hebrew; Septuagint / proclaim it to Zoar
- Jeremiah 48:6 Or like Aroer
- Jeremiah 48:9 Or Give wings to Moab, / for she will fly away
- Jeremiah 48:25 Horn here symbolizes strength.
- Jeremiah 48:32 Probably the Dead Sea
- Jeremiah 48:32 Two Hebrew manuscripts and Septuagint; most Hebrew manuscripts as far as the Sea of
- Jeremiah 48:41 Or The cities
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.