Add parallel Print Page Options

50 Dette er det ord Herren talte om Babel, om kaldeernes land, ved profeten Jeremias.

Forkynn det iblandt folkene og kunngjør det og løft op banner, kunngjør det, dølg det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Merodak er blitt forferdet, dets gudebilleder er blitt til skamme, dets vederstyggelige avguder er forferdet!

For et folk drar op imot det fra nord, det gjør dets land til en ørken, og det er ingen som bor i det; både mennesker og dyr er flyktet bort.

I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke.

Efter Sion skal de spørre, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi eder til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes!

Fortapte får var mitt folk, deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort[a]; fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested.

Alle som traff dem, åt dem, og deres fiender sa: Vi skal ikke bøte for det - fordi de hadde syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren.

Fly ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, og gå som bukker foran hjorden!

For se, jeg vekker og fører op imot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord, og de skal stille sig op imot det; av dem skal det bli inntatt; deres piler er som en prøvet kjempes, ingen vender tilbake med uforrettet sak.

10 Og Kaldea skal bli til rov; alle som røver det, skal mettes, sier Herren.

11 Ja, gled eder bare, ja, juble bare, I som plyndrer min arv! Ja, hopp bare som en treskende kvige[b] og vrinsk som de sterke hester!

12 Eders mor blir storlig til skamme, hun som fødte eder, blues; se, hun blir det siste blandt folkene, en ørken, et tørt land og en øde mark.

13 For Herrens vredes skyld skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken; hver den som går forbi Babel, skal forferdes og spotte over alle dets plager.

14 Still eder op mot Babel rundt omkring, alle I som spenner bue! Skyt på det, spar ikke på pilene! For mot Herren har det syndet.

15 Opløft hærskrik mot det rundt omkring! Det har overgitt sig, dets grunnvoller er falt, dets murer er brutt ned; for det er Herrens hevn. Hevn eder på det! Gjør mot det således som det har gjort!

16 Utrydd av Babel både såmann og den som fører sigden i høstens tid! For det herjende sverd skal de vende sig hver til sitt folk og fly hver til sitt land.

17 Et bortdrevet lam er Israel, løver har jaget det bort; først åt Assurs konge det, og nu sist har Babels konge Nebukadnesar knust dets ben.

18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg hjemsøker Babels konge og hans land, likesom jeg har hjemsøkt Assurs konge.

19 Og jeg vil føre Israel tilbake til dets beitemarker, og det skal beite på Karmel og i Basan, og på Efra'ims fjell og i Gilead skal det ete sig mett.

20 I de dager og på den tid, sier Herren, skal de søke efter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og efter Judas synder, men de skal ikke finnes; for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli igjen.

21 Dra op mot Merata'ims[c] land og mot Pekods[d] innbyggere! Forfølg dem, ødelegg dem og slå dem med bann, sier Herren, og gjør i alle deler som jeg har befalt dig!

22 Det er larm av krig i landet og stor ødeleggelse.

23 Hvor den er blitt knekket og knust den hammer som slo hele jorden! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene!

24 Jeg stilte snare for dig, og du blev fanget, Babel, uten at du visste av det; du blev funnet og grepet; for mot Herren hadde du gitt dig i strid.

25 Herren har åpnet sitt rustkammer og tatt frem sin vredes våben; for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, har et arbeid fore i kaldeernes land.

26 Kom imot det fra alle kanter! Åpne dets forrådshus, dyng op som korndynger det som finnes der, og slå det med bann! La det ikke ha noget igjen!

27 Drep alle dets okser[e], la dem stige ned for å slaktes! Ve over dem! For deres dag er kommet, deres hjemsøkelses tid.

28 Hør! De er flyktet og undkommet fra Babels land for å kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds hevn, hevnen for hans tempel!

29 Kall skytterne sammen mot Babel, alle dem som spenner bue! Slå leir mot det rundt omkring, la ingen slippe unda! Betal det efter dets gjerninger, gjør mot det i alle deler som det har gjort! For mot Herren har det ophøiet sig, mot Israels Hellige.

30 Derfor skal dets unge menn falle på dets gater, og alle dets krigsmenn skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren.

31 Se, jeg kommer over dig, Sadon[f], sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud; for din dag er kommet, den tid da jeg hjemsøker dig.

32 Og Sadon skal snuble og falle uten å ha nogen som reiser det op, og jeg vil sette ild på dets byer, og den skal fortære alt rundt omkring det.

33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Undertrykt er både Israels barn og Judas barn, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast; de nekter å la dem fare.

34 Deres gjenløser er sterk, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn; han skal visselig føre deres sak og la jorden få ro, men volde Babels innbyggere uro.

35 Sverd over kaldeerne, sier Herren, over Babels innbyggere, over dets høvdinger og over dets vismenn!

36 Sverd over snakkerne[g]! De skal stå der som dårer. Sverd over dets kjemper! De skal bli forferdet.

37 Sverd over dets hester og over dets vogner og over alle de fremmede krigsfolk blandt dem! De skal bli til kvinner. Sverd over dets skatter! De skal bli røvet.

38 Tørke over dets vann! De skal tørkes ut. For det er et land med avgudsbilleder, og med sine gruelige avguder ter de sig som rasende.

39 Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det; og det skal aldri mere reise sig igjen, og slekt efter slekt skal ingen bo der.

40 Som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.

41 Se, et folk kommer fra nord, et stort folk, og mange konger skal stå frem fra jordens ytterste ende.

42 Bue og spyd holder de i hånden, de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann, mot dig, Babels datter!

43 Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt kraftløse; angst har grepet ham, smerter som den fødende kvinnes.

44 Se, han[h] stiger op som en løve fra Jordans prakt til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage dem[i] bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn?

45 Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Babel, og de tanker som han har tenkt mot kaldeernes land: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem.

46 Ved det rop: Babel er inntatt, bever jorden, og det høres skrik blandt folkene.

Footnotes

  1. Jeremias 50:6 neml. for der å dyrke avguder; JER 3, 6. 23.
  2. Jeremias 50:11 5MO 25, 4. HSE 10, 11.
  3. Jeremias 50:21 Merata'im (dobbelt gjenstridighet) og Pekod (hjemsøkelse) er billedlige navn på Babel; sml. ESK 23, 23.
  4. Jeremias 50:21 Merata'im (dobbelt gjenstridighet) og Pekod (hjemsøkelse) er billedlige navn på Babel sml. ESK 23, 23.
  5. Jeremias 50:27 d.e. dets veldige menn.
  6. Jeremias 50:31 Sadon (overmot) er et billedlig navn på Babel; sml. ESK 7, 10.
  7. Jeremias 50:36 d.e. de falske spåmenn, stjernetyderne og lign.; JES 44, 25; 47, 12. 13.
  8. Jeremias 50:44 Babels fiende.
  9. Jeremias 50:44 babylonierne.
'Jeremias 50 ' not found for the version: En Levende Bok.

A Message About Babylon(A)

50 This is the word the Lord spoke through Jeremiah the prophet concerning Babylon(B) and the land of the Babylonians[a]:

“Announce and proclaim(C) among the nations,
    lift up a banner(D) and proclaim it;
    keep nothing back, but say,
‘Babylon will be captured;(E)
    Bel(F) will be put to shame,(G)
    Marduk(H) filled with terror.
Her images will be put to shame
    and her idols(I) filled with terror.’
A nation from the north(J) will attack her
    and lay waste her land.
No one will live(K) in it;
    both people and animals(L) will flee away.

“In those days, at that time,”
    declares the Lord,
“the people of Israel and the people of Judah together(M)
    will go in tears(N) to seek(O) the Lord their God.
They will ask the way(P) to Zion
    and turn their faces toward it.
They will come(Q) and bind themselves to the Lord
    in an everlasting covenant(R)
    that will not be forgotten.

“My people have been lost sheep;(S)
    their shepherds(T) have led them astray(U)
    and caused them to roam on the mountains.
They wandered over mountain and hill(V)
    and forgot their own resting place.(W)
Whoever found them devoured(X) them;
    their enemies said, ‘We are not guilty,(Y)
for they sinned against the Lord, their verdant pasture,
    the Lord, the hope(Z) of their ancestors.’

“Flee(AA) out of Babylon;(AB)
    leave the land of the Babylonians,
    and be like the goats that lead the flock.
For I will stir(AC) up and bring against Babylon
    an alliance of great nations(AD) from the land of the north.(AE)
They will take up their positions against her,
    and from the north she will be captured.(AF)
Their arrows(AG) will be like skilled warriors
    who do not return empty-handed.
10 So Babylonia[b] will be plundered;(AH)
    all who plunder her will have their fill,”
declares the Lord.

11 “Because you rejoice and are glad,
    you who pillage my inheritance,(AI)
because you frolic like a heifer(AJ) threshing grain
    and neigh like stallions,
12 your mother will be greatly ashamed;
    she who gave you birth will be disgraced.(AK)
She will be the least of the nations—
    a wilderness, a dry land, a desert.(AL)
13 Because of the Lord’s anger she will not be inhabited
    but will be completely desolate.(AM)
All who pass Babylon will be appalled;(AN)
    they will scoff(AO) because of all her wounds.(AP)

14 “Take up your positions around Babylon,
    all you who draw the bow.(AQ)
Shoot at her! Spare no arrows,(AR)
    for she has sinned against the Lord.
15 Shout(AS) against her on every side!
    She surrenders, her towers fall,
    her walls(AT) are torn down.
Since this is the vengeance(AU) of the Lord,
    take vengeance on her;
    do to her(AV) as she has done to others.(AW)
16 Cut off from Babylon the sower,
    and the reaper with his sickle at harvest.
Because of the sword(AX) of the oppressor
    let everyone return to their own people,(AY)
    let everyone flee to their own land.(AZ)

17 “Israel is a scattered flock(BA)
    that lions(BB) have chased away.
The first to devour(BC) them
    was the king(BD) of Assyria;
the last to crush their bones(BE)
    was Nebuchadnezzar(BF) king(BG) of Babylon.”

18 Therefore this is what the Lord Almighty, the God of Israel, says:

“I will punish the king of Babylon and his land
    as I punished the king(BH) of Assyria.(BI)
19 But I will bring(BJ) Israel back to their own pasture,
    and they will graze on Carmel and Bashan;
their appetite will be satisfied(BK)
    on the hills(BL) of Ephraim and Gilead.(BM)
20 In those days, at that time,”
    declares the Lord,
“search will be made for Israel’s guilt,
    but there will be none,(BN)
and for the sins(BO) of Judah,
    but none will be found,
    for I will forgive(BP) the remnant(BQ) I spare.

21 “Attack the land of Merathaim
    and those who live in Pekod.(BR)
Pursue, kill and completely destroy[c] them,”
declares the Lord.
    “Do everything I have commanded you.
22 The noise(BS) of battle is in the land,
    the noise of great destruction!
23 How broken and shattered
    is the hammer(BT) of the whole earth!(BU)
How desolate(BV) is Babylon
    among the nations!
24 I set a trap(BW) for you, Babylon,
    and you were caught before you knew it;
you were found and captured(BX)
    because you opposed(BY) the Lord.
25 The Lord has opened his arsenal
    and brought out the weapons(BZ) of his wrath,
for the Sovereign Lord Almighty has work to do
    in the land of the Babylonians.(CA)
26 Come against her from afar.(CB)
    Break open her granaries;
    pile her up like heaps of grain.(CC)
Completely destroy(CD) her
    and leave her no remnant.
27 Kill all her young bulls;(CE)
    let them go down to the slaughter!(CF)
Woe to them! For their day(CG) has come,
    the time(CH) for them to be punished.
28 Listen to the fugitives(CI) and refugees from Babylon
    declaring in Zion(CJ)
how the Lord our God has taken vengeance,(CK)
    vengeance for his temple.(CL)

29 “Summon archers against Babylon,
    all those who draw the bow.(CM)
Encamp all around her;
    let no one escape.(CN)
Repay(CO) her for her deeds;(CP)
    do to her as she has done.
For she has defied(CQ) the Lord,
    the Holy One(CR) of Israel.
30 Therefore, her young men(CS) will fall in the streets;
    all her soldiers will be silenced in that day,”
declares the Lord.
31 “See, I am against(CT) you, you arrogant one,”
    declares the Lord, the Lord Almighty,
“for your day(CU) has come,
    the time for you to be punished.
32 The arrogant(CV) one will stumble and fall(CW)
    and no one will help her up;(CX)
I will kindle a fire(CY) in her towns
    that will consume all who are around her.”

33 This is what the Lord Almighty says:

“The people of Israel are oppressed,(CZ)
    and the people of Judah as well.
All their captors hold them fast,
    refusing to let them go.(DA)
34 Yet their Redeemer(DB) is strong;
    the Lord Almighty(DC) is his name.
He will vigorously defend their cause(DD)
    so that he may bring rest(DE) to their land,
    but unrest to those who live in Babylon.

35 “A sword(DF) against the Babylonians!”(DG)
    declares the Lord
“against those who live in Babylon
    and against her officials and wise(DH) men!
36 A sword against her false prophets!
    They will become fools.
A sword against her warriors!(DI)
    They will be filled with terror.(DJ)
37 A sword against her horses and chariots(DK)
    and all the foreigners in her ranks!
    They will become weaklings.(DL)
A sword against her treasures!(DM)
    They will be plundered.
38 A drought on[d] her waters!(DN)
    They will dry(DO) up.
For it is a land of idols,(DP)
    idols that will go mad with terror.

39 “So desert creatures(DQ) and hyenas will live there,
    and there the owl will dwell.
It will never again be inhabited
    or lived in from generation to generation.(DR)
40 As I overthrew Sodom and Gomorrah(DS)
    along with their neighboring towns,”
declares the Lord,
“so no one will live there;
    no people will dwell in it.(DT)

41 “Look! An army is coming from the north;(DU)
    a great nation and many kings
    are being stirred(DV) up from the ends of the earth.(DW)
42 They are armed with bows(DX) and spears;
    they are cruel(DY) and without mercy.(DZ)
They sound like the roaring sea(EA)
    as they ride on their horses;
they come like men in battle formation
    to attack you, Daughter Babylon.(EB)
43 The king of Babylon has heard reports about them,
    and his hands hang limp.(EC)
Anguish has gripped him,
    pain like that of a woman in labor.(ED)
44 Like a lion coming up from Jordan’s thickets(EE)
    to a rich pastureland,
I will chase Babylon from its land in an instant.
    Who is the chosen(EF) one I will appoint for this?
Who is like me and who can challenge me?(EG)
    And what shepherd can stand against me?”

45 Therefore, hear what the Lord has planned against Babylon,
    what he has purposed(EH) against the land of the Babylonians:(EI)
The young of the flock will be dragged away;
    their pasture will be appalled at their fate.
46 At the sound of Babylon’s capture the earth will tremble;(EJ)
    its cry(EK) will resound among the nations.

Footnotes

  1. Jeremiah 50:1 Or Chaldeans; also in verses 8, 25, 35 and 45
  2. Jeremiah 50:10 Or Chaldea
  3. Jeremiah 50:21 The Hebrew term refers to the irrevocable giving over of things or persons to the Lord, often by totally destroying them; also in verse 26.
  4. Jeremiah 50:38 Or A sword against